NHO

Innhold

Derfor er pensjon fra første krone en dårlig idé

Nyhet, Pensjon og forsikring

Publisert

Kokkekonkurranse, lærlinger

De bransjene som særlig blir rammet av en slik endring, er der hvor den største kostnaden er lønn til de ansatte, typisk arbeidsintensive bransjer som reiseliv, varehandel, renhold og sikkerhet. (Illustrasjonsfoto.)

Fem grunner til at pensjon fra første krone ikke må innføres.

Pensjonssystemet bør ikke behandles bit for bit gjennom løse forslag, men må behandles helhetlig og gjennom brede forlik som både partene i arbeidslivet og et solid flertall i Stortinget kan enes om. Ellers svekkes grunnlaget for reformen.

Her er de viktigste grunnene til at pensjon fra første krone er en dårlig idé:

Inkludering

Å innføre pensjon fra første krone kan gjøre veien inn i arbeidslivet vanskeligere for veldig mange.

Blant dem som rammes hardest, er bransjer som i dag er flinke til å inkludere, som reiseliv, varehandel, renhold og sikkerhet. Dette er veien inn i arbeidslivet for mange.

Folketrygden er omfordelende

Folketrygden utgjør ryggraden i pensjonssystemet vårt og gjør at alle er sikret en pensjon. Folketrygden er utformet slik at de som tjener minst får en større andel pensjon enn de som tjener mer. Den er med andre ord omfordelende. Videre har folketrygden en garantipensjon som sikrer at de som har vært hjemmeværende deler av sitt yrkesaktive liv eller har hatt en lav stillingsbrøk, også er sikret en pensjon å leve av. Dette er det bred politisk enighet om. Men det er også bred politisk enighet om et pensjonssystem som gjenspeiler at det skal lønne seg å jobbe – du får mer pensjon hvis du jobber mange år og i full stilling.

Pensjon er et spleiselag mellom velferdsstaten, bedriften og den enkelte arbeidstaker, og takket være hvordan Folketrygden er innrettet får de som tjener oppunder 300 000 kr en pensjon som utgjør 83 prosent av lønna (folketrygd og obligatorisk tjenestepensjon), mens de som tjener oppunder 600 000 får 61 prosent av lønna. (Kilde Finansdepartementets rapport om pensjonskonto fra 2016.)

Det er nettopp folketrygdens omfordelende profil som gjør at tjenestepensjonen som kommer i tillegg til pensjonen fra folketrygden ikke har krav om å gi pensjonsopptjening fra første krone. Minstekrav til en tjenestepensjon er sparing tilsvarende 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G, der G er folketrygdens grunnbeløp, som nå er omtrent 97 000 kroner.

Arbeidslinja

Arbeidslinja står sterkt i norsk arbeidsliv. Alle er enige om at det skal lønne seg å jobbe. Hvis Stortinget vedtar pensjon fra første krone vil noen kunne få en uforholdsmessig høy pensjon sammenlignet med hva de får i lønn. Forskjellen mellom lønn og pensjon vil altså bli så liten at noen vil heller velge å slutte å jobbe og motta pensjon. Det bryter med arbeidslinja.

Rokker ved pensjonsreformen

Det er stor oppslutning og bred politisk enighet om pensjonsreformen. Den skal sikre et pensjonssystem som det er mulig å betale for også i fremtiden. Dette har vært et arbeid som har pågått i flere år hvor man har sett på helheten i pensjonssystemet. Hvis Stortinget vedtar å endre en del av dette systemet uten å se på helheten, faller grunnlaget for den politiske enigheten bort. Man kan ikke flikke på enkeltelementer i et helhetlig pensjonssystem som er ment å stå seg over tid.

Dyrt og rammer skjevt

Å innføre pensjon fra første dag og første krone vil koste norske arbeidsgivere dyrt. For at vi skal opprettholde det velferdsnivået vi har i dag, må vi skape 600 000 arbeidsplasser innen 2050. Det gjør vi ikke ved å pålegge jobbskaperne ekstra utgifter. Vi må heller gjøre terskelen inn i arbeidslivet lavere for utsatte grupper, enn høyere. De bransjene som særlig blir rammet av en slik endring, er der hvor den største kostnaden er lønn til de ansatte, typisk arbeidsintensive bransjer som reiseliv, varehandel, renhold og sikkerhet.

Dette er bedrifter som i dag er flinke til å inkludere, men vil få det vanskeligere. Kostnadene til pensjon fra første dag og første krone er av Finansdepartementet anslått til ca 4,8 mrd. pr år. I tillegg kommer tid og kostnader for å melde flere ansatte i små og korte jobber inn og ut av pensjonsordningene.

Finansdepartementet har videre estimert et årlig skatteprovenytap på rundt 1,8 mrd. kroner (innføringsåret) hvis disse endringene innføres. Dermed blir det også mindre å bruke i statsbudsjettet.