Regjeringen varsler raskere innføring av pensjon fra første krone

Nyhet, Pensjon og forsikring

Publisert

Arbeids- og sosialminister Hadia Tajik varslet i dag at regjeringen vil innføre pensjon fra første dag og første krone allerede fra nyttår, med en mulig overgangsperiode til 1. juli 2022. - En så rask innføring gir bedriftene altfor kort tid, særlig når omleggingen ikke er kostnadsnøytral, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom.

Pensjon fra første krone og dag
Lovendringer som innfører krav om pensjon fra første krone og dag i private tjenestepensjonsordninger trer i kraft 1. januar 2022. Det er fastsatt overgangsregler i forskrift som gir bedriftene tid frem til 30. juni 2022 med å tilpasse sine pensjonsordninger til de nye reglene.

Få nyttige tips til hvordan din bedrift kan tilpasse seg det nye regelverket

NHO  mener det er uheldig at regjeringen fremskynder innføring av pensjon for første krone.  Vi mener bedriftene har behov for tiden frem til 2023, slik lovforslaget opprinnelig legger opp til. Bedriftene må ha forutsigbarhet, og trenger tid til å forberede seg på nytt regelverk, økte kostnader og vurdering av eventuelle tilpasninger av pensjonsordningen.

- Pensjon fra første krone og første dag er en stor og kostnadskrevende omlegging for våre medlemsbedrifter, og vil ramme hardest i arbeidsintensive bransjer som har mye av sine kostnader knyttet til lønn, sier Melsom.

De fleste bedrifter har lagt sine budsjetter for 2022, og har ikke hensyntatt en kraftig økning i pensjonsutgiftene. 

 
Slik blir endringene

Proposisjonen ligger fortsatt til behandling i finanskomiteen. Punktene nedenfor er lovforslag som p.t. ikke er vedtatt i Stortinget, men det ventes at de blir vedtatt som beskrevet. 

Nytt minstekrav til pensjonsopptjeningen 

Bedriften må minimum spare 2 prosent av all lønn opp til 12 G (1 G er 106 399 kroner pr. 1. mai 2021). Frem til nå har minstekravet vært 2 prosent sparing av lønn mellom 1 og 12 G. 

Bedrifter som har sparenivå 2 prosent fra 1 G i dag vil med endringen få en økt kostnad på 2 128 kroner for hver ansatt i full stilling. 

Bedrifter med høyere sparesats enn minstekravet 

Bedrifter med høyere sparenivå enn minstekravet kan vurdere å sette ned sparesatsen i sin pensjonsordning for å helt eller delvis kompensere for økte kostnader.  

Har bedriften for eksempel sparing på 5 prosent av lønn mellom 1 og 12 G i dag vil kostnadene øke med 5 320 kroner pr ansatt (5 prosent av 1 G). Ønsker bedriften å dempe kostnadsøkningen kan de sette ned sparesatsen. For eksempel slik at alle ansatte får minst like mye sparing som før omleggingen, eller slik at det blir kostnadsnøytralt for bedriften. En kostnadsnøytral omlegging innebærer at ansatte med høye lønnsnivå får noe lavere sparing, mens de med midlere og lavere lønnsnivå vil få økt sin sparing. Bedriftens sparesats kan uansett ikke settes lavere enn 2 prosent.  
 
Dersom bedriften har 15 eller flere ansatte skal de ha en styringsgruppe for bedriftens pensjonsordning, og endringer av ordningen skal behandles der. Styringsgruppen har rett til å uttale seg. 

Nye regler for hvem som skal være med i pensjonsordningen. 

  • I dag trenger ikke ansatte under 20 år meldes inn i pensjonsordningen. I forslaget reduseres grensen fra 20 år til 13 år. 
  • I dag trenger ikke ansatte med under 20 prosent stillingsandel meldes inn i pensjonsordningen. I forslaget skal ansatte meldes inn i pensjonsordningen så snart de har tjent minst 1 000 kroner. (Særregel for frivillige og veldedige organisasjoner som er skattefrie.) 
  • I dag kan pensjonsavtalen fastsette at sesongansatte bare skal meldes inn i ordningen hvis det er jobbet minst 20 prosent stillingsandel i hvert av de tre siste årene. Denne regelen faller bort, og sesongansatte må meldes inn hvis de er over 13 år og har hatt inntekt over 1 000 kroner.
Omfattende konsekvenser 

Konsekvensen av endringene er at sparebeløpene øker og flere ansatte skal meldes inn i pensjonsordningen. De ansatte skal også omfattes av innskuddsfritaket, og har bedriften uførepensjon eller etterlattedekninger skal ansatte også omfattes av disse. I tillegg kommer økte kostnader til administrasjon og forvaltning. 

Den samlede økte sparingen, hvis man ser på effektene av både pensjon fra første krone og fra første dag (under 20 år og 20 prosent stilling), er estimert til å ligge mellom 2 og 3 milliarder kroner avhengig av hvordan bedrifter med høyere sparesats enn minstenivå gjør tilpasninger.  

Det arbeides med en løsning der pensjonsleverandørene i løpet av neste år kan hente lønnsinformasjon direkte fra a-meldingen. Dette vil gjøre det enklere for bedriftene med inn- og utmeldinger. Informasjon bedriften registrerer i a-meldingen vil dermed brukes som et direkte grunnlag for beregning av de ansattes pensjonssparing. NHO mener det er uheldig hvis endringer i lovverket kommer før systemløsningen for bruk av a-meldingen er på plass. 

NHO ber regjeringen følge opp Stortingets anmodningsvedtak av 16. februar 2021 om å vurdere midlertidige, kompenserende økonomiske tiltak for bedriftene.