Sykefravær og IA-avtalen

I Norge har partene i arbeidslivet sammen med myndighetene systematisert sykefraværsarbeidet gjennom Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, også kalt IA-avtalen. IA-avtalen er et virkemiddel for å oppnå de overordnede målene for sysselsettings- arbeidsmiljø- og inkluderingspolitikken, herunder mål for sykefraværet. Den første avtalen ble inngått i 2001, og den blir reforhandlet hvert fjerde år. Den nåværende avtalen utløper i 2018.

Særlig høyt i Norge

Sykefraværet er høyere i Norge enn i andre land. I følge sykefraværstall fra Eurostat er sykefraværet i Norge dobbelt så høyt som i Finland og Danmark. Det er også betydelig høyere enn i Sverige og Tyskland. Det er visse usikkerhetsmomenter ved internasjonale sammenligninger av sykefraværstall. Men selv etter justering for forskjeller i registreringen, blir konklusjonen at Norge har høyere sykefravær enn andre sammenlignbare land.

Det er flere mulige årsaker til at Norge har et høyere sykefravær enn andre land. Blant annet vil sysselsettingsgraden og arbeidsledigheten påvirker sykefraværet. Kulturelle forskjeller mellom land er også en viktig faktor. Hvorvidt det er sosialt akseptert å være borte fra jobben ved ulike sykdomstilfeller, har stor betydning for det samlede sykefraværet.

Proba samfunnsanalyse peker på den generøse sykelønnsordningen i Norge som hovedforklaringen til det høye sykefraværsnivået. Mens arbeidstakere i andre land med sosialforsikring blir belastet med en egenandel i form av begrenset lønnskompensasjon og/eller karensdager under sykefravær, får norske arbeidstakere full lønn opp til 6 G fra første sykefraværsdag og i inntil ett år. Noen tariffområder og bedriftsavtaler dekker også lønn over 6 G ved sykefravær.

Kostbart sykefravær

Sykelønnen har en årlig kostnad på ca. 60 milliarder kroner. Dersom hele arbeidslivet hadde hatt samme nedgang i sykefraværet som NHO-bedriftene, ville det gitt en besparelse på 5,5 milliarder kroner årlig. ​Det er store muligheter for en forsterket innsats og et lavere fraværsnivå i Norge.

Det egenmeldte sykefraværet har holdt seg stabilt lavt på én prosent de siste ti årene, men det legemeldte sykefraværet (langtidssykefraværet) holder et høyt nivå og ligger i 1. kvartal 2018 på 6,4 prosent, viser tall fra SSB. I tillegg er 317 000 nordmenn uføre og om lag 200 000 personer har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, lyte eller skade.

NHO-bedriftene har nådd IA-målet

NHOs medlemsbedrifter har siden 2001 redusert sykefraværet med over 20 prosent. Bedriftene har dermed nådd målet om en reduksjon i fraværet på 20 prosent i forhold til 2001.Tilrettelegging på arbeidsplassen når det gjelder ansattes arbeids- og funksjonsevne, dialog og oppfølging av personer som er sykemeldte og potensielt kan bli sykemeldte har vært viktige for reduksjonen av sykefraværet. Andre deler av arbeidslivet har ikke hatt tilsvarende reduksjon i sykefraværet.

Ved vurdering av ny IA-avtale fra 2019 må alle rollene i sykefraværsoppfølgingen gjennomgås, hos både arbeidstaker, arbeidsgiver, sykemelder og NAV. NHO mener at sykelønnsordningen bør bli tema i det regjeringsoppnevnte Sysselsettingsutvalget.

Les også: IA-avtalen treffer skjevt

Kommunal sektor drar sykefraværet opp

Mens privat næringsliv har redusert sitt sykefravær, er sykefraværet i kommunal sektor økt fra et nivå på 8,4% i 2001 til 9,6% i 2017. Forskere finner at høy andel kvinner og belastende arbeidsmiljø forklarer store deler - men ikke alene - dette høye nivået. Andre forklaringer er seleksjon av arbeidstakere, der personer med nedsatt helse foretrekker offentlig sektor fremfor privat sektor, og at kommunal sektor ikke har like sterke økonomiske insentiver som privat sektor til å redusere fraværet.

Det er verdt å merke seg at det er store forskjeller i sykefraværsnivå mellom fylker, kommuner og virksomheter med samme type belastninger. Noen kommuner lykkes bedre enn andre. Fellestrekk blant disse kommunene er systematisk og langsiktig arbeid. ​

Hvordan redusere sykefraværet?

I dag utgjør muskel- og skjelettplager og lettere psykiske plager mellom 60–70 prosent av alt sykefraværet. I disse diagnosegruppene vil arbeid eller aktivitet, helt eller delvis, ofte være god medisin. I denne sammenheng er arbeidsmiljøet den sentrale faktoren for hvorvidt det velges aktivitet eller full sykemelding, og tilrettelegging på arbeidsplassen vil kunne bidra til reduksjon av fraværslengden.

Riktig tilrettelegging og oppfølging av sykemeldte påvirker sykefraværet positivt. Denne veilederen viser hva man som arbeidsgiver må passe på i de forskjellige trinn av sykefraværsoppfølgingen.

En daglig telefon mellom sjef og ansatt er blant de smarte tingene å gjøre for å få ned sykefraværet, viser en rapport basert på de beste erfaringene fra privat og kommunal sektor.

NAV har en viktig rolle for å få langtidssykemeldte tilbake i arbeid. Gjennomføring av dialogmøter for å få langtidssykemeldte tilbake i arbeid er viktig, samt mer oppfølging av aktivitetskravet etter åtte ukers fravær. Noen ganger er det ikke mulig å tilrettelegge på arbeidsplassen, for eksempel når en baker får melallergi. I slike tilfeller vil omskolering kunne være nødvendig for å kunne komme tilbake i annet arbeid.