Klimautfordringen vil fortsatt henge over oss etter koronakrisen. Fra Hywind Tampen-prosjektet. (Foto: Equinor).
I løpet av noen få uker er livene våre snudd på hodet som følge av Koronaviruset. Økonomien har bråbremset, både i Norge og i verden, skriver NHOs Mari Sundli Tveit.
Av Mari Sundli Tveit, områdedirektør politikk i NHO
For ikke mange måneder siden var det klimakrisa som skapte størst bekymring. Ungdommene streiket, og investorene på sin side satte stadig strengere krav til at bedriftenes forretningsmodeller skulle være mer bærekraftige og gi mindre klimaspor. Omstillingen i bedriftene var allerede i gang.
Rundt årsskiftet la EU frem sin vekststrategi «The European Green Deal»; en gjennomgripende plan som skal gjennomsyre all politikkutvikling for å lykkes med omstillingen. Samtidig trer Norge inn i et mer formelt samarbeid med EU når det gjelder gjennomføring av klimadugnaden. Og bedriftene var klare for å gjøre jobben: Alle næringer har nå lagt frem ambisiøse veikart mot lavutslippssamfunnet.
Det var i januar. Nå er den viktigste jobben å sikre at flest mulig sunne bedrifter og sentrale kompetanseklynger overlever krisen. Her har myndighetene levert godt, sammen med partene i arbeidslivet; og lagt fram målrettede krisepakker for næringslivet.
Samtidig gjør vi klokt i å se fremover, for vi vet ikke sikkert de langsiktige konsekvensene av krisa. På noen områder er det brems, mens på andre områder, slik som på teknologi og digitalisering, akselererer utviklingen. Netthandel og andre nettbaserte tjenester og bruk av nye plattformer for helsetjenester har gått i været. Teknologien har vært der hele tiden, men det er først nå mange erfarer mulighetene og endrer handlingsmønstre. Det sies at krisen trolig har framskyndet en utvikling som ellers ville tatt mange år.
Men klimautfordringen vil fortsatt henge over oss etter koronakrisen. Behovet for en langsiktig omstilling av norsk økonomi, og finansiering av det grønne skiftet likeså. Det internasjonale energibyrået (IEA) har derfor oppfordret verdens ledere til å bruke krisetiltakene til å forsere utviklingen av teknologi, noe som vil være avgjørende for et vellykket grønt skifte.
Vekststrategien må derfor være å fremme løsninger som er forenlig med bærekraftmålene frem mot 2030 og 2050. Tiltakene må sikre at den «medisinen» som nå gis, har positiv virkning for morgendagens arbeidsplasser og velferd.
Nøkkelen ligger i økt satsing og utvikling av nye grønne verdikjeder, både fornybare og utslippsfrie. Mulighetene er store og mange, og tre konkrete områder ligger helt oppe i dagen:
Karbonfangst- og lagring (CCS): En sentral satsing dersom vi skal nå klimamålene. Fullskalapiloten anslås å gi en sysselsettingseffekt på minst 3700 årsverk i anleggsperioden 2020/2021-2024. Tallet kan være langt høyere om vi også lykkes med teknologieksport på CCS-løsninger, knytte Europa til lageret i Nordsjøen og på sikt kunne omdanne naturgass til utslippsfri hydrogen.
Havvind: Mer elektrifisering blir en viktig global klimaløsning. Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at havvind, både bunnfast og flytende, vil bli Europas største kilde til fornybar energi innen 2040. Fra Nordsjøen kan vi både produsere kraft fra havvind til Europa, samtidig som vi utvikler kompetansen i leverandørindustrien. Det er verdt å merke seg at norske bedrifter nylig gikk til topps i kampen om 290 millioner kroner i forskningsmidler fra EU knyttet til flytende havvind.
Maritim: Det globale skipsmarkedet forventes å vokse fremover, samtidig som utslippene må ned. Her er Norge allerede godt i gang med elektrifiseringen av fergene. Nå står nye båter for tur. Norske selskapet har høy kompetanse og kan hevde seg godt internasjonalt ved å ta en tidlig posisjon innenfor design, integrasjon og drift av el- og hydrogeninfrastruktur. Klare mål må kombineres med gode incentivstrukturer og en offensiv eksportstrategi.