Handel er viktigere enn bistand for fattige land

Vi trenger derfor en dreining av norsk utviklingspolitikk møt økt næringsutvikling. NHO har store forventninger til den bebudede bistandsreformen.  I tillegg til å effektivisere forvaltningen, bør reformen også sørge for at utenriksapparatet sikrer støtten til norsk næringsliv for kunne å øke norske investeringer i utviklingsland.

Vi må styrke utenriksstasjonenes ressurser og kompetanse til å bistå norske bedrifter i vanskelige markeder. Det er dyrt at diplomater på utestasjonene administrerer deler av bistanden. Dersom bistandsreformen flytter oppgaver tilbake til Norge, kan ansatte på utenriksstasjonene bruke mer tid på å bistå norske bedrifter ute. 

Regjeringen har en klar ambisjon om å reformere utviklingspolitikken. I utviklingsmeldingen slås det fast at investeringer og handel betyr mer for utvikling i fattige land enn hva bistand gjør. Norsk næringsliv kan gjennom sine investeringer skape mange nye arbeidsplasser og bærekraftig utvikling i fattige land. Utviklingsministeren har slått fast at norsk næringsutvikling og bistand til næringsutvikling understøtter hverandre. Derfor må samarbeidet mellom næringslivet og utenriksdepartementet styrkes. Virkemidlene må bli sterkere og mer målrettet. Norske selskaper må styrke sin innsats, men det offentlige må også bedre sin kompetanse til å bistå næringslivet.

Utenriksapparatets fremste fortrinn er lokal kunnskap om politikk, markeder, næringsliv og samfunn. Det er svært nyttig at utenriksstasjonene deler sin kunnskap med norske bedrifter. De står ofte overfor vanskelige vurderinger når det gjelder lokale rammevilkår, uklare regelverk, domstoler som ikke er uavhengige og utbredt korrupsjon. I mange land er det en krevende sikkerhetssituasjon som bedriftene trenger hjelp til å forstå. Mange ambassadører og ansatte gjør en flott jobb for å åpne dører for norske bedrifter. Men vi ser at mange trenger mer kunnskap om hvordan man kan bistå næringslivet.

I utenriksdepartementets første rapport om reform av bistandsforvaltningen fastslås det at ambassadene bruker for mye tid på oppfølging av små tilskudd. Analysen av hva som faktisk skaper utvikling i fattige land forteller oss at kompetent ambassadepersonell kan brukes langt smartere. Siden støtte til næringsliv både hjelper norske bedrifter med å investere i fremtidens vekstmarkeder og samtidig fremmer utvikling, så bør bistandsreformen innebære en styrking av ambassadenes ressurser til dette arbeidet. Slik kan Norge bidra til å skape nye jobber i fattige land gjennom private investeringer. Selve forvaltningen av norsk støtte til tradisjonelle bistandsprosjekter kan håndteres langt billigere i Norge.

Norsk økonomi trenger flere ben å stå på. Vi må utvikle fastlandsindustrien og nye næringer. Disse må ekspandere ute og eksportere for å veie opp for fremtidig inntektsfall. Det er i fremvoksende markeder og afrikanske land at veksten er høyest. Næringslivet og norske myndigheter må samarbeide om å styrke vår kompetanse til å gjøre gode investeringer i disse markedene. Norske bedrifter har teknologi og kunnskap som skal til for å bidra til at bærekraftmålene nås. Vi kan skape bærekraftige og anstendige arbeidsplasser og bidra til økt verdiskaping både i Norge og utviklingsland.

Regjeringen har lagt mye vekt på bistandsreformen. Det er viktig at reformen gjennomføres slik at utenriksapparatet i større grad bidrar til bærekraftig utvikling gjennom næringsutvikling.