Foto: Øyvinn Myge
SV la 9. november frem sitt alternative statsbudsjett og går nå inn i forhandlinger med regjeringenspartiene om statsbudsjettet 2024. NHO mener bedriftene trenger forutsigbarhet og lavere skatter, særlig etter fjorårets kraftige skatteøkninger.
Blant skatteøkningene, som SV foreslår, er det en skjerpelse av finansskatten.
– Økningen av finansskatten vil ha negative følger for norske banker og finansinstitusjoner. Å velge en bransje for ekstra skattlegging hver gang man trenger inndekning på statsbudsjettet, er svært uheldig næringspolitikk og sender et signal om uforutsigbarhet og økt politisk risiko til markedet. Spesielt etter alle uventede økningene vi opplevde i budsjettet i fjor. Skatteøkningen vil kunne svekke norske bankers konkurranseevne i det internasjonale markedet, sier Ole Erik Almlid og utdyper:
– Norsk næringsliv trenger tilgang til kapital for å sikre utvikling og det grønne skiftet. Da er det viktig at finansbransjen har rammevilkår som gjør at den kan tilføre den kapitalen. Det er viktig å ha solide norske banker for å kunne låne ut penger til bedrifter i det norske markedet.
Regjeringspartiene innførte en økning av arbeidsgiveravgiften for 2023 budsjettet. SV foreslår å halvere avgiften, men avgiften er fortsatt problematisk:
– Den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften straffer særlig kunnskapsbedrifter og er konkurransevridende til fordel for offentlig sektor, som får kompensert avgiften. Det er fint at den er foreslått redusert, men vi skulle helst sett den fjernet.
SV foreslår å kutte i alle de næringsrettete postene i bistandsbudsjettet. Dette inkluderer å fjerne tapsavsetningen i regjerings foreslåtte garantiordning for fornybar energi i bistandsbudsjettet. Almlid er kritisk:
– Andelen av midlene som går til næringslivsprosjekter er allerede lave og den har sunket drastisk de siste årene. Spesielt er vi bekymret for tapsavsetningen som skal bidra til utbygging av fornybar energi i de fattigste landene. Dette er svært ukloke kuttforslag. Ordninger som gir risikoavlastning til næringslivet viser seg å ha positive ringvirkninger. Norads statistikk viser at bare 0,5 % av bistandsbudsjettet gikk til privat sektor i 2022. Denne trenden må snu.
SV legger opp til å bevilge 1 milliard kroner i tre år til differansekontrakt for produksjon av grønt hydrogen.
– Det er viktig og riktig at SV går inn for differansekontrakter på hydrogen, som vil være en avgjørende brikke for å realisere utslippskutt i Norge og bygge en helhetlig verdikjede for hydrogen, med store eksportmuligheter på sikt. Ordningen bør komme på plass så raskt som mulig. Differansekonktrakter vil gjøre det mulighet for norske selskaper å komme i gang med hydrogenproduksjon så de kan være med på å dekke den etterspørselen, sier Almlid.
– Det er gode signaler at man øker rammen for grønne investeringer gjennom eksfin og nysnø. Ytterligere støtte til enøk, som SV ønsker, vil også være en viktig del av å kutte klimautslipp og redusere strømforbruk, sier Almlid.
SVs budsjett legger opp til vedvarende økte offentlige utgifter sammenlignet med forslaget til statsbudsjett fra regjeringspartiene. Økte utgifter til passive trygdeytelser svekker arbeidslinja. Samtidig viser SVs alternative statsbudsjett om lag lik oljepengebruk som regjeringens forslag til statsbudsjett, det betyr at skatte- og avgiftsnivået øker like mye som utgiftene.
– NHO er bekymret for at et stadig større utgiftsnivå finansieres ved økte skatter og avgifter samtidig som forslaget svekker arbeidslinja. Det vil redusere vekstmulighetene for privat næringsliv og trekke ned framtidige skatteinntekter.