Å være lærebedrift er et kvalitetsstempel
Som elektrolærling får Imbjørg Høghaugen ting til å virke.
Artikkelen er først publisert som debattinnlegg i Bergens Tidene og er skrevet av prosjektleder for Aksjon Lærebedrift Håvard Holme.
Nå er det jaktstart for læreplassjegerne i Hordaland. Partene i arbeidslivet, fylkeskommunen og skoleinstitusjonene arbeider i samlet tropp for å skaffe flere lærebedrifter.
Første skritt var å sende ut invitasjonene. Nå skal vi ut til bedriftene, utstyrt med gule vester og «Bli en lærebedrift»-brosjyren.
Satsingen er en del av «Yrkesfagenes år 2018». Vi stiller inn siktet mot bedrifter innen bilfagene, elektro, automasjon, teknisk og industriell produksjon, samt informasjons- og kommunikasjonsteknologi; bransjene med størst behov for nye lærebedrifter i Hordaland.
For første gang på mange år velger like mange yrkesfag som studiespesialisering. Torsdag i forrige uke hadde i overkant av 34.500 forventningsfulle ungdommer sin første dag på yrkesfag. Tøffe ungdommer som vet at kampen om læreplasser kan bli hard.
Vi må heie frem yrkesfagsungdommene og legge til rette for at de kan fullføre videregående og oppnå sine målsettinger i arbeidslivet.
Aldri før er det blitt telt flere læreplasser i Hordaland enn i 2017. Likevel står flere ungdommer uten plass også denne høsten. Dessverre er mange bedrifter ikke klar over at de kan bli en godkjent lærebedrift. De går glipp av en unik mulighet til å utvikle fagarbeidere, forme fremtiden i sin bransje og få et statlig tilskudd på over 150.000 kroner pr. lærling.
Halvparten av de private bedriftene uten lærlinger sier at de sannsynligvis ville tatt inn lærling dersom de fikk direkte forespørsel, ifølge en undersøkelse fra Riksrevisjonen. Bare halvparten av fylkeskommunene gjennomfører informasjons- og vervekampanjer for å skaffe flere lærebedrifter.
Det er et problem når flere virksomheter må ta opplæringsansvar for at Norge skal kunne nå fremtidens behov for arbeidskraft. Lærlingordningen er den beste og sikreste rekrutteringsordningen vi har.