Del III: Satsing på fornybar energi

Klimaendringene rammer mange utviklingsland svært hardt. De bidrar til å forsterke eksisterende utfordringer og øker sårbarheten i mange samfunn. Næringslivet spiller en nøkkelrolle i å utvikle teknologier som begrenser utslipp av klimagasser og som gjør det mulig å tilpasse seg de endringene som allerede skjer. Bedriftene sitter på løsninger som muliggjør grønn vekst. 

Klimaendringene gjør seg også allerede gjeldende i mange utviklingsland gjennom mer ekstremvær og mindre stabile værmønstre. En viktig faktor for gjenoppbygging er tilgang på kapital, slik at bedrifter og samfunn kan gjøre investeringer som gjør dem i stand til å tilpasse seg, gjennom alt fra kunstig vanning til bygninger som tåler ekstremvær. 

Norske bedrifter har gode forutsetninger for å bidra til fornybar energioppbygging i utviklingsland. NHO har i rapporten "Grønne elektriske verdikjeder" påvist et stort eksportpotensial innen sektorer som fornybar produksjon innen vind, sol og vann, satsing på hydrogen og utvikling av smarte energisystemer, samt grønne maritime løsninger.  

Det bør etableres en systematisk satsing på norsk lederskap i etableringen av fornybar produksjon i utviklingsland. Dette vil ha store ringvirkninger og bidra til sår tiltrengt lokal energiproduksjon, arbeidsplasser, økonomisk vekst og gode klimaløsninger. Dette krever en strategisk tilnærming der de relevante departementer og virkemiddelaktører trekker sammen med næringslivet for å utvikle tydelige mål og virkemidler. 

Tiltak: 

  • Det bør etableres en strategisk satsing på fornybar energi i utviklingsland i samarbeid med norsk næringsliv og norske investorer. 

Styrke flere av dagens garantiordninger

Gode garantiordninger er blant de viktigste virkemidlene for å utløse investeringer i de mest krevende markedene. For at en garantiordning skal virke addisjonelt, og dermed bidra til flere investeringer, må den akseptere en risiko som markedet ikke dekker per i dag. Vi kan eksempelvis se for oss et fornybarselskap som gjør en avtale med et lands statlige strømkjøper og der denne som regel har for lav kredittverdighet - noe som gjør at fornybarselskapet ikke møter kravene for prosjektfinansiering. Garantiordningen vil da ha avgjørende effekt ved å dekke en andel av disse mulige tapene, og dermed redusere risiko og muliggjøre internasjonal finansiering. Velfungerende garantiordninger har utløsende effekt ved at kommersielle aktører dermed investerer i prosjekter som de ellers ikke ville gjort.  

Per i dag er det to norske garantiordninger spesielt rettet mot utviklingsland som er finansiert av bistandsmidler.  

Den ene er den såkalte u-landsordningen som forvaltes av GIEK. Denne ordningen har eksistert lenge, men har ikke fått påfyll av kapital siden 1997. Det gjør at ordningen har begrenset omfang og bruk. Fra 2017 til 2019 var utnyttelsesgraden til u-landsordningen på henholdsvis 34 prosent, 25 prosent og 53 prosent. Denne ordningen bør fornyes. 

Den andre ordningen er den varslede garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland. Dette garantiinstrumentet ble lansert i 2019 av utviklingsminister Dag Inge Ulstein. Målsettingen er å gi økt tilgang til fornybar energi i utviklingsland. Tanken bak instrumentet er å senke terskelen for norske (og internasjonale) fornybaraktører til å få tilgang til garantier i utviklingsland. Dessverre har det tatt lang tid å utvikle selve garantiinstrumentet. Innretningen virker å være god, men det er viktig at finansieringen ikke skjer på bekostning av andre næringslivsordninger, slik tilfellet var for budsjettet i 2021. Det er viktig at ordningen får en høy nok finansiering med et langsiktig perspektiv som skaper forutsigbarhet. 

Scatec sørger for solenergi i Mocuba i Mozambique

I juli 2019 ble det første storskala solenergianlegget i Mozambique koblet til strømnettet. Mocuba-prosjektet ble realisert av Scatec i samarbeid med KLP Norfund og Electricidade de Mozambique (EDM) under en 25-års kraftkjøpsavtale med EDM.

Norfund bidro med prosjektutviklingsstøtte fra 2015, investerte 22,5 prosent av egenkapitalen fra 2016 gjennom KLP Norfund Investments, og utstedte tre ulike garantier for å gjøre prosjektet finansierbart og redusere prisen på kraftkjøpsavtalen for kundene. Prosjektet har en investeringskostnad på 76 millioner USD, og er lånefinansiert av IFC og Emerging Africa Infrastructure Fund (EAIF). Norad bidro med 3.1 millioner NOK i støtte til utviklingsfasen av prosjektet.

Lokal sysselsetting er en nøkkelprioritet for Scatec i alle prosjekter med særlig fokus på å rekruttere ufaglært arbeidskraft. Målsettingen er å redusere arbeidsledighet og bidra til kapasitetsbygging og næringsfremme i lokalsamfunnene de arbeider i. Mocuba-prosjektet skapte 1209 arbeidsplasser i byggefasen av prosjektet, hvorav opp mot 90 prosent var lokal arbeidskraft (1052 arbeidstakere).

69 prosent av befolkningen i Mozambique mangler i dag tilgang til elektrisitet. Mocuba-prosjektet utgjør et viktig bidrag til å styrke energitilgangen i landet med en rekke positive utviklingseffekter. Med 40 MW i installert kapasitet, og en årlig energiproduksjon på 79 GWh, dekker prosjektet det årlige samlede energibehovet for 27 000 husstander, 12 000 arbeidsplasser i industrisektoren og 3,4 helsestasjoner, hvorav utviklingseffektene er basert på gjennomsnittlig energibehov for de ulike kategoriene i Mozambique.

Ved å møte tidligere udekkede energibehov, gir prosjektet en 0,1 prosent årlig økning i BNP over solkraftverkets 25-årige levetid. Prosjektet bidrar videre til en årlig utslippsreduksjon på 5300 mtco2, som tilsvarer utslipp fra 1166 passasjerbiler.


Som en del av initiativet med garantier for fornybar energi har Norad lansert en mulighet under ordningen "Bedriftsstøtte for næringsutvikling" som kan dekke inntil 50% av premiekostnaden for en garanti knyttet til investeringer i fornybar energi. Denne delen av ordningen har allerede vist seg å ha betydelig operasjonell verdi. For eksempel fikk Scatec garantistøtte til et prosjekt i Pakistan som nådde endelig investeringsbeslutning i februar i år. Støtten fra Norad var på 40 millioner kroner, noe som utløste en investering på 100 millioner USD – det vil si, nærmest 20 ganger støttebeløpet. 

På oppdrag fra NHO har NABA utredet hvordan den norske fornybarnæringen kan støtte afrikanske land i å transformere sin energisektor. Studien viser at en ambisiøs satsning på fornybar energi er det ultimate columbi-egg. Her kan myndighetene bidra til å skalere fornybar energi som vil redusere afrikanske lands energikrise: det vil hjelpe lokalt næringsliv, men det vil også tiltrekke flere utenlandske investeringer gjennom et bedre næringsklima – og begge deler vil bidra til jobbskaping. Det vil redusere energifattigdommen på et kontinent der det fremdeles finnes over 600 millioner mennesker uten tilgang til elektrisitet – og ikke minst: det kan bidra til å nå 1,5 gradersmålet med en reduksjon i utslipp fra ikke-fornybare energikilder. 

Tiltak:  

  • Garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland styrkes slik at total garantiramme blir 500 millioner kroner, med oppskalering til 1 milliard i løpet av en fireårs-periode. En styrking må ikke gå på bekostning av andre næringslivsordninger, slik tilfellet var i 2021-budsjettet da ordningen ble lansert som "ny", men der midlene ble delvis tatt fra bedriftsstøtteordningen.  
  • Det utredes en ny garanti som erstatter den gamle u-landsordningen. Denne ordningen må kunne ta høyere risiko enn andre garantier utstedt av Eksportfinans Norge, som bør styrke sin kompetanse på klima og fornybar energi.  
  • Det bør etableres et fornybarfond rettet mot investeringer i fornybar energi i utviklingsland. 
  • Sikre tilstrekkelig budsjett til å finansiere garantipremier over Norads ordning "bedriftsstøtte for næringsutvikling" og åpne for kvartalsvis utlysninger.