NHO-undersøkelse: Det lysner for bedriftene, men økte strømpriser holder aktivitet tilbake

Nyhet, Økonomisk politikk og analyse

Publisert

40 prosent av NHOs medlemsbedrifter sier at markedssituasjonen er god, mot 33 prosent i begynnelsen av januar. Det er fortsatt ikke helt på linje med nivået i fjor sommer og høst. Undersøkelsen ble tatt opp rett etter at brorparten av smitteverntiltakene ble fjernet.

- 14 prosent anser markedssituasjonen som dårlig, mot 24 prosent i januar. Balansen, altså nettotallet, er bedret fra 9 prosent i januar til 26 prosent i februar. Det kan både avspeile at det tar tid før omsetningen kommer tilbake og at strømprissjokket påvirker inntjening og aktivitet, sier sjefsøkonom i NHO Øystein Dørum.

Ikke overraskende er bedringen fra januar til februar størst for de hardest rammede næringene, så som overnatting, servering og luftfart. Fortsatt har imidlertid disse næringene en overvekt av bedrifter som vurderer situasjonen som dårlig.

- Dette skyldes trolig at kravet om en meters avstand holder omsetning tilbake, samt at usikkerhet om fremtidige smittebølger og tilhørende karantenebestemmelser kan gjøre at folk avventer å bestille utenlandsreiser, sier Dørum.

Andelen som oppgir betalingsvansker har avtatt, fra 17 prosent i januar, til 12 prosent i februar. Det er fortsatt litt flere enn i fjor sommer og høst.

Økte strømpriser reduserer driftsresultatet

Så mye som 43 prosent av bedriftene oppgir at de har fått en stor/middels reduksjon i driftsresultatet som følge av økte strømpriser. Nærmere hver femte, 18 prosent, oppgir en stor reduksjon i driftsresultatet. Andelen som oppgir middels/stor reduksjon er størst i reiseliv og bilbransjen. Dernest følger en del vareproduserende næringer, der energiinnsatsen typisk vil være høyere.

- Utenom kraftkrevende industri betaler godt over ni av ti bedrifter flytende pris på strømmen. Hensyntatt dette har vi denne gang spurt bedriftene om hvordan strømprissjokket i høst og vinter har påvirket inntjening, likviditet og aktivitet. Resultatutslaget for den enkelte bedrift vil være preget av flere faktorer, så som energibruk, grad av prissikring, hvor i landet bedriften opererer, men også hvor stor resultatmargin bedriften har i utgangspunktet, sier Dørum.

Andelen bedrifter som oppgir middels/store resultatutslag er større i sør enn i nord, der strømprisene har steget mye mindre. Variasjonen i resultatene mellom landsdelene er imidlertid ikke veldig stor, som kan tyde på at også andre forhold spiller inn. Av de 43 prosentene som oppgir middels/stor reduksjon i driftsresultatene som følge av økte strømpriser, er det en femtedel som oppgir at dette påvirker aktiviteten. Også her ligger reiseliv høyest. Nesten hver femte av alle reiselivsbedrifter oppgir at økte strømpriser medfører lavere aktivitet.

- Av de bedriftene som oppgir å ha betalingsvansker, er det en overvekt som oppgir at strømprisene gir middels/store utslag i driftsresultatet. Alle slike svar må leses med forsiktighet, men dette peker i retning av at de høye strømprisene kan ha bidratt til å holde bedringen i næringslivet tilbake over nyttår, og kanskje mest i de næringene som hadde det tyngst fra før, avslutter Dørum.