Nå som høstferien i Innlandet er i gang er det viktig å ha et bevisst forhold til hvordan ferien benyttes, skriver Jon Kristiansen.
De unge skal stå lenge i arbeidslivet, og det er ekstra viktig at de tidlig får gode rutiner for å koble helt av. Forskning viser at vi ikke har godt av å gå med et høyt stressnivå over tid, og ferien er til for å hvile og lade batteriene.
Pandemien kan ha bidratt til at jobben og fritiden din glir over i hverandre. Det bør du slutte med. Halvparten av oss (55 prosent) jobber når vi egentlig skulle tatt ferie. Det viser en undersøkelse utført av Opinion for NHO. Fleksibilitet er bra, men konsekvensene av morgendagens arbeidsliv må ikke bli at vi visker ut skillet mellom jobb og ferie. Faren for at skillet mellom jobb og ferie blir visket ut gjelder først og fremst yrker der arbeidstaker ikke er bundet til fysisk tilstedeværelse for å utføre oppgavene. Undersøkelsen, som ble utført tidlig i høst, viser at 85 prosent av de som har jobbet har gjort det på reise, altså ikke hjemmefra eller på kontoret.
Nå som høstferien i Innlandet er i gang er det viktig å ha et bevisst forhold til hvordan ferien benyttes. Verken arbeidsgivere eller ansatte er tjent med en utvikling i morgendagens arbeidsliv, der de ansatte ikke får koblet helt av i ferien sin. Det er grunn til bekymring om skillet mellom jobb, ferie og fritid blir borte.
Pandemien er nok en av årsakene til at jobb og fritid nå har lettere for å skli over i hverandre. Vi har blitt vant til å jobbe mer hjemme, og er kanskje mindre bevisste på å skille jobb og privatliv. På sikt kan det føre til slitasje og lavere produktivitet. Vi følger nå tett med på både de positive og negative konsekvensene av et mer fleksibelt arbeidsliv.
Arbeidsgivere har et viktig ansvar
Det kan ikke være helt opp til den enkelte å sette rammen for hvordan de skal jobbe. Her må arbeidsgiver bruke styringsretten til å sette grenser til det beste for de ansatte og for bedriften. Fleksibilitet i jobbhverdagen er bra så lenge det er innenfor rammer som sikrer et godt arbeidsliv og høy produktivitet, men vi må unngå en trend vi jobber når vi burde koblet av. Det er verken sunt eller produktivt på sikt.
Det er anslått at knapt 40 prosent av alle jobber i Norge kan utføres hjemmefra. Andelen av jobber som kan utføres hjemmefra i Norge er noe høyere enn det man finner i internasjonale studier. De fleste jobber innen utdanning, finans og forsikring, ledelse og informasjon og kommunikasjon kan utføres hjemmefra, mens det er få jobber som kan utføres hjemmefra i primærnæringene, bygg- og anlegg, industri, transport og reiseliv. Pandemien har endret arbeidshverdagen for svært mange, og hjemmekontor vil i større grad kunne bli et supplement til kontorarbeidsplassen fremover. Det er en del av arbeidsgivers styringsrett å avgjøre om det skal åpnes for å arbeide fra hjemmekontor. Her vil det også være viktig å være bevisst på skillet mellom jobb og fritid da det sammen kjøkkenbordet man spiser middag på også er der man sitter og jobber.
Alarmerende tall for de unge
64 prosent i aldersgruppen 15 til 26 svarer at de har jobbet når de skulle hatt ferie, og hele 30 prosent av dem har jobber mer enn 15 timer i uken. Undersøkelsen viser dessuten at de unge gjerne drar inn på kontoret selv i ferien for å gjøre unna jobboppgaver. Sånn kan det ikke være. De unge skal stå lenge i arbeidslivet, og det er ekstra viktig at de tidlig får gode rutiner for å koble helt av. Forskning viser at vi ikke har godt av å gå med et høyt stressnivå over tid, og ferien er til for å hvile og lade batteriene.