Helsenæringen – en viktig vekstrakett

Publisert

Hvordan kan vi skaffe nye og sårt tiltrengte arbeidsplasser? Innen 2030 må det skapes 20 000 nye arbeidsplasser i privat sektor i Innlandet.

Hvordan kan vi skaffe nye og sårt tiltrengte arbeidsplasser? Innen 2030 må det skapes 20 000 nye arbeidsplasser i privat sektor i Innlandet.

Kronikk av Karita Bekkemellem, leder av Legemiddelindustrien (LMI), Jon Kristiansen regiondirektør NHO Innlandet og Leif Rune Skymoen CEO Curida.

Pandemien har skapt en situasjon hvor arbeidsledighet, eksportgap og utgifter drar Norge ned i et krater det vil ta tiår å klatre opp i fra. Helsenæringen kan gi mulighet og være raketten som skyter Norge ut av krateret.

Norge stod allerede før pandemien overfor et voksende eksportgap. I løpet av det siste året har arbeidsledigheten økt, offentlige utgifter eksplodert og samtidig har vi følt på helsetjenestens sårbarhet. Norsk helsenæring kan bidra til å løfte oss ut av krisen— her møtes nemlig eksport, arbeidsplasser og produkter som forbedrer folkehelsa og behandlingstilbud for pasienter.

Hvordan kan vi skaffe nye og sårt tiltrengte arbeidsplasser? Innen 2030 må det skapes 20 000 nye arbeidsplasser i privat sektor i Innlandet. En enkelt industri kan ikke erstatte alle de arbeidsplassene alene. Men den kan peke ut en kurs. Den kan vise hvordan vi kan bruke vår kompetanse på veien inn i en fremtid som akkurat nå fremstår som temmelig usikker. Vi har allerede i dag bedrifter i hele Innlandet som besitter konkurransedyktig kompetanse. Innenfor helsenæringen har vi et godt eksempel med Curida i Elverum. Curida startet med 46 ansatte da de tok over, nå er de 130. Curida er tatt ut i den store verden, og dette har de vært dyktige på.

Helseindustrien er en av Norges største eksportnæringer, med oppimot 26 milliarder kroner i eksportinntekter i 2020. Samtidig anslås størrelsen på den globale helseindustrien til å være på over 15 000 milliarder kroner. Selv om deler av markedene ikke er adresserbare for norske aktører, er likevel eksportpotensialet for norsk legemiddelproduksjon enormt.

En stor og konkurransedyktig helseindustri vil styrke Norges produksjonsberedskap i møte med nye epidemier og andre kriser. For, helsenæring er ikke bare helsepolitikk. Det er også næringspolitikk, finanspolitikk, distriktspolitikk, kunnskapspolitikk, arbeidspolitikk, miljøpolitikk og sikkerhetspolitikk.

Koronapandemien viser at Norge er særlig sårbar når det gjelder forsyning av nødvendige legemidler. I regjeringens budsjetter for 2021 er det satt av 1,1 milliarder til å forbedre norske beredskapslagre av legemidler. Så langt har disse pengene blitt brukt til å kjøpe legemidler i utlandet og legge på lager. Vi mener det er en kostbar løsning, og den skaper heller ikke arbeidsplasser i Norge. I stedet bør selvforsyningsgraden økes, og deler av de budsjetterte midlene bør brukes til å benytte norske legemiddelprodusenter.

Norge har allerede produksjonsbedrifter over hele landet som besitter konkurransedyktig kompetanse. Et offentlig-privat partnerskap med disse, hvor staten tilbyr langsiktige kontrakter, vil kunne bidra til å sikre legemiddelproduksjon og arbeidsplasser i Norge.

Gjennom rettede virkemidler, strategisk satsing på legemiddelproduksjon hvor Norge har ett fortrinn og samarbeid mellom det private og offentlige om hva som skal til for å tenne fyr på lunta; så kan norsk helsenæring bli en rakett som skyter Norge ut av Korona-krateret og inn fremtiden.