Regjeringen bryter utredningsinstruksen for å oppnå et politisk mål i innleiespørsmålet

Nyhet, Arbeidsliv

Publisert

Regjeringens forslag til innstramminger i innleieregelverket, som skal behandles i Stortinget i høst, vil gripe direkte inn i bedriftenes drift. Bedrifter er avhengig av å kunne dekke midlertidige arbeidskraftbehov. Innleie er en praktisk og gjennomregulert løsning for å dekke dette behovet.

- Norge har et godt arbeidsliv – kanskje verdens beste. Vi har gode og trygge arbeidsforhold, lav og stabil andel innleie, og et regelverk som gir et sterkt vern av arbeidstagerne. Faste ansettelser skal være, og er, hovedregelen i norsk arbeidsliv. Det er ikke mulig å dekke alle midlertidige behov for arbeidskraft med kun faste ansettelser, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom

Forslagene om å begrense innleieadgangen er svært omfattende, samtidig som de er lite treffsikre med tanke på å nå de målene regjeringen har brukt som begrunnelse.

Departementet fremhever blant annet midlertidige ansettelser som et bedre alternativ enn innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak ved at midlertidige ansettelser i større grad enn innleie legger grunnlag for tillit, utvikling og samarbeid, samt overgang til fast ansettelse (Prop. 131 L s. 28).

- Det er oppsiktsvekkende at regjeringen mener midlertidige ansettelser, og permitteringer eller stadige opp- og nedbemanninger av den faste arbeidsstyrken, er bedre enn innleie for å håndtere variasjon i oppdragsmengde, sier Melsom.

Vi trenger et godt og felles tallgrunnlag om innleie som partene både kan stå sammen om og ha tillit til.

- Forslagene er også mangelfullt utredet. Det er prinsipielt uheldig, og et brudd med norsk styringstradisjon. Alternative og mindre inngripende tiltak er ikke vurdert, den samlede virkningen er ikke vurdert og en samfunnsøkonomisk analyse er ikke gjort, sier Melsom

De varslede innstrammingene vil ramme små og mellomstore bedrifter i hele Norge som leverer varer og tjenester, og skaper jobberi lokalsamfunnene.

Enkelte konkrete eksempler:
  • Reiselivsbedrifter som distriktshoteller eller restauranter med uteservering som har høysesong i sommer- eller vintermånedene, og vesentlig redusert drift ellers i året.
  • Revisjonsstanser i industrien som gir markante arbeidstopper.
  • Deler av fiskeindustrien på mer avsidesliggende steder med stort behov for arbeidskraft i avgrensede, men uforutsigbare perioder som følge av fisken, kvoter og værforhold m.v.
  • Byggenæringen har et særpreg som gir uforutsigbarhet og skaper særlige utfordringer med planleggingen av behov for arbeidskraft. Næringen er prosjektstyrt og basert på anbudskonkurranser. Innleie er et av verktøyene som er nødvendig for å håndtere uforutsigbar oppdragsmengde og sikre flest mulig fast ansatte i bedriften.
Behov for unntak og overgangsregler

Det vil med regjeringen forslag til endringer fortsatt være mulig å avtale innleie når bedriften er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett. Men for bedrifter som ikke får slike avtaler vil opphevelse av innleieadgangen ved arbeid av midlertidig karakter, virke som et forbud utover vikartilfellene. Partene har felles interesse i økt organisasjonsgrad, men det ligger ikke til arbeidsgiver å avgjøre om virksomheten skal være tariffbundet. Bedrifter kan også være organisert i en arbeidsgiverforening, men ikke ha nok organiserte ansatte til å kreve tariffavtale, eller være tariffbundet, men med en fagforening som ikke er stor nok til å ha innstillingsrett.

Skulle lovforslagene få flertall, må det tas hensyn til de nye reglenes svært inngripende karakter. Departementet har foreslått unntak fra forslaget om opphevelse av adgangen til innleie når arbeidet er av midlertidig karakter, for helsepersonell og spesialkompetanse. Vi deler departementets syn på behovet for unntak både for innleie av rådgivere og konsulenter med spesialkompetanse og helsepersonell til helse- og omsorgstjeneste, noe vi vil utdype i vårt høringssvar til forslaget om forskriftsregulering.

Det er også opplagt behov for overgangsregler som gir bedriftene tid til å innrette seg, og som sikrer at ansatte ivaretas på en god måte. Et lovvedtak kan ikke få anvendelse på allerede avtalte leieforhold og inngåtte kontrakter.