Europanytt 17.06.2022

Publisert

I dagens nyhetsbrev kan du lese om at taksonomiplanen om gass og kjernekraft ble nedstemt av Europaparlamentarikere, Tsjekkias prioriteringer for EUs rådsformannskap, debatt rundt Ukrainas EU-søknad, kompromiss om ETS, advarsel mot "utvannede" klimakompromisser og EU og USAs gassbransje med felleserklæring for oppnåelsen av RePowerEU.

Taksonomiplanen om gass og kjernekraft stemt ned av Europaparlamentarikere

Tirsdag ble den delegerte rettsakten om å inkludere gass og kjernekraft i taksonomien stemt ned av miljø- og økonomikomiteene (ECON og ENVI) i Europaparlamentet. Det går nå videre til formell plenumsvotering i Strasbourg første uken i juli, og i Rådet innen fristen 11.juli. Europaparlamentet og Rådet har kun en granskningsrolle, det vil si at de ikke kan legge frem endringer, men bare gi grønt eller rødt lys. Hvis et absolutt flertall av parlamentsmedlemmer (353) protesterer mot Kommisjonens forslag, vil Kommisjonen måtte trekke det tilbake eller endre det.Les miljø- og økonomikomiteene felles pressemelding her

 

Tsjekkias prioriteringer for EUs rådsformannskap

Onsdag denne uken la den tsjekkiske statsministeren, Petr Fiala, frem de politiske prioriteringene til det tsjekkiske rådspresidentskapet. Tsjekkia tar over formannskapet i Rådet 1.juli og frem til 31.desember. Fiala sa at de fem overordnede temaene i mandatet vil være krigen i Ukraina, energisikkerhet, forsvar, økonomisk motstandskraft og demokratiske institusjoner. Øverst på agendaen er å kutte avhengigheten av russisk gass, skaffe midler til Ukrainas gjenoppbygging etter krigen, og å styrke de forstyrrede forsyningskjedene.Programmet ble presentert under mottoet «Europe as a task: rethink, rebuild, repower». Slagordet er ment å symbolisere det nye kapittelet i Europas historie som ble åpnet av Russlands invasjon av Ukraina. "Vi kan si at verden ikke vil være den samme etter Russlands aggresjon," sa Fiala. "Vi ønsker å spille en aktiv rolle og omskrive Europas fremtid."Se sendingen herLes mer her

 

Ukrainas søknad om kandidatstatus i EU skaper urolig debatt

EU-kommisjonen anbefaler formell kandidatstatus for Ukraina og nabolandet Moldova, men den endelige avgjørelser krever enstemmighet blant de 27 EU-medlemslandene. Neste uke samles EUs stats- og regjeringssjefer til et toppmøte i Rådet i Brussel, men det er fortsatt stor uenighet om hva som skal gjøres.

Flere medlemsland, som Danmark og Portugal, har uttrykt sterk motvilje til å gi kandidatstatus, fordi hverken Ukraina eller Moldova oppfyller kvalifikasjonene for å starte medlemskapssamtaler. De fleste østlige EU-land, spesielt Polen, går sterkt inn for å gi Ukraina kandidatstatus, og noen vil også fremskynde tiltredelsesprosessen.Les mer her og her

 

Kompromiss om ETS

Europaparlamentets tre største partigrupper har inngått en avtale om reformen av EUs kvotehandelsystem. Forhandlere for European People's Party, Socialists & Democrats og Renew Europe er enige om viktige uenigheter om revisjonen av kvotehandelssystemet og CBAM.

I avtalen skal frikvotene fases ut mellom starten av 2027 og utgangen av 2032 . Forslaget er mer utfordrende for industrien enn Europakommisjonens forslag om gradvis utfasing fram til 2036.

Les mer her

 

10 EU-land advarer mot "utvannede" klimakompromisser

Østerrike, Tyskland, Danmark, Spania, Finland, Irland, Luxembourg, Nederland, Sverige og Slovenia - uttrykker bekymring over "oppfordringer til å utvanne ambisjoner" i Fit for 55 i både rådet og parlament.

De advarer mot "innrømmelser gjort i sammenheng med å finne kompromisser" i et brev utgitt onsdag.Les brevet her

 

EU og USAs gassbransje med felleserklæring for oppnåelsen av RePowerEU

Administrerende direktører for amerikanske og EU-baserte gasselskaper signerte tirsdag en felles erklæring som støtter USAs president Joe Bidens løfte om å levere 50 milliarder kubikkmeter gass til EU årlig.

Selskapene forplikter seg til å gjøre det som trengs for å håndtere metanutslipp. I uttalelsen ber de EU utarbeide en "finansieringsmekanisme for LNG-relaterte prosjekter og rør fra kystland i Vest-Europa til sentral- og østeuropeiske land."Les uttalelsen her