Foto: Rådet.
I dagens Europanytt kan du lese om EUs jakt på LNG, forslag fra EU-land om markedsinngripen i elektrisitetsmarkedet, CBAM-debatt i miljøkomiteen, forslag om handelsblokade mot Russland, taksonomien og mulig russisk WTO-exit.
Vinner Europa budkrigen om LNG?
I helgen besøkte Tysklands visekansler, Robert Habeck, Qatar i et forsøk på å sikre alternativer til russiske gassforsyninger. Qatar er godt egnet til å avvenne Tyskland fra russisk gass: Landet sender 107 milliarder kubikkmeter (LNG) per år, mer enn 70 bcm som Tyskland importerer fra Russland via rørledninger. Utfordringen er at bare 15% av Qatars LNG-produksjon kan omdirigeres. Europa må konkurrere direkte med Qatar sine etablerte langsiktige kontraktsmotparter, hvorav de fleste er i Asia.
Tyskland har også denne helgen hatt samtaler med De forente arabiske emirater om leveranser av gass.
Les mer her
Uenighet om frikvoter og karbontoll i EU-parlamentet
I går debatterte miljøkomiteen i EU-parlamentet den foreslåtte karbongrensemekanismen (CBAM). Parlamentarikerne var enige om behovet for sterke tiltak mot omgåelser og behovet for en sentral CBAM-autoritet. Diskusjonen om frikvoter splitter komiteen. Enkelte ønsker at revideringen av kvotesystemet, hvor frikvotene behandles, avgjøres samtidig med CBAM. Andre mener CBAM må prøves ut grundig før man gjør noe med frikvotene. Frikvotene skal beskytte konkurranseutsatt industri som konkurrerer i et globalt marked mot karbonlekkasje som følge av de ekstra kostandene av EUs klimapolitikk.
Se opptak av debatten her
Nye strenge tiltak mot Russland?
Polen ber om at EU-landene innfører et totalforbud mot handel med Russland, og oppfordrer til strengere sanksjoner mot Moskva for invasjonen av Ukraina. Det foreslås også å legge en handelsblokade til den fjerde sanksjonspakken så snart som mulig. Fullstendig avskjæring av Russlands handel vil ytterligere tvinge Russland til å vurdere å stoppe denne grusomme krigen, sa statsminister Morawiecki. Fra Brussel har det i tillegg kommet en oppfordring til medlemslandene om å ekskludere russiske selskaper fra offentlige anskaffelsesprosesser, i sammenheng med EUs nye "internasjonale anskaffelsesinstrument"(omtalt i forrige ukes nyhetsbrev).
Les mer her
Taksonomien
I går diskuterte Europaparlamentets miljøkomité taksonomien for bærekraftige investeringer med finanskommissær Mairead McGuinness. Finanskommissær McGuinness var tydelig på at Kommisjonen mener at både gass og kjernekraft har en sentral rolle å spille i overgangen fra kullkraft. I tillegg gir krigen i Ukraina en ekstra dimensjon til klimaomstillingen: "det er tydelig at Green Deal er strategisk svært viktig for Europa."
Når granskningsperioden er over (i utgangspunktet i starten av juli), og gitt at hverken Parlamentet eller Rådet motsetter seg den delegerte rettsakten, vil den tre i kraft og gjelde fra 1. januar 2023.
Belgia tar meglerrolle i EU-diskusjon om markedsinngripen i elektrisitetsmarkedet
Under toppmøte torsdag og fredag, skal EU-ledere diskutere løsninger på høye strømpriser. EUs prissystem knytter prisen på elektrisitet til det dyreste drivstoffet som trengs for å møte etterspørselen. I det siste har det vært gass. Statsministrene i Italia, Spania, Portugal og Hellas kunngjorde forrige uke at de vil fremme forslag om å frikoble prisen på gass fra prisen på elektrisitet, og innføre en maksimumspris for gass. Den belgiske statsministeren arbeider for et kompromiss. Mandag møtte han sin spanske kollega, og i går møtte han Tysklands forbundskansler og Italias statsminister. De Croo foreslår å sette opp et pristak i europeiske gassmarkeder, og å innføre en enkeltkjøperordning for gass og LNG på EU-nivå lik den som ble innført for å kjøpe vaksiner.
Et lovforslag utarbeidet av parlamentarikere, publisert mandag på den Russiske Dumaens nettside, legger opp til å trekke Russlands medlemskap ut av handelsorganet. Invasjonen av Ukraina har medført tunge sanksjoner, blant annet å trekke tilbake Moskvas privilegerte handelsstatus som WTO-medlem. Russlands uttreden fra Verdens handelsorganisasjon vil bety at de vil miste den såkalte «mest-favoriserte nasjon»-statusen, der WTO-medlemmer behandler hverandre på lik linje når det gjelder toll og handel. Det betyr også at Moskva ikke lenger vil kunne delta i forhandlinger om nye handelsavtaler mellom WTOs 164 medlemmer, eller i organisasjonens tvisteløsningsprosess.
Se det russiske lovforslaget her