Foto: Kommisjonen.
I dagens nyhetsbrev kan du lese om sanksjoner og reaksjoner i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina, panikk i energimarkedene, Tyskland forbereder seg på økte gasspriser, Due Diligence, dataforordningsforslag, Tyskland hever minstelønnen og byråkrati senker vindkraftutbygging.
Ukrainakrisa - sanksjonar og reaksjonar
I natt blei EU samde om nye sanksjonar. Sanksjonane er retta mot finanssektoren, energisektoren, transportsektoren, eksportkontroll og visumpolitikk. Sanksjonane råkar 70 prosent av den russiske bankmarknaden og sentrale statseigde føretak på forsvarsfeltet. Dei nye sanksjonane inkluderer eit eksportforbod mot maskiner som blir nytta av den russiske oljesektoren, for å gjere det vanskeleg for Russland å drifte sine oljeraffineri. Utanriksministrar frå EU møtes i dag for å godkjenne pakken som blei avgjort av statsleiarane i natt.
BusinessEurope har kome med ei fråsegn om Russland sin invasjon av Ukraina: "Europeisk næringsliv fordøme på det sterkaste invasjonen som no går føre seg i Ukraina. Dette er eit klart brot på internasjonale reglar, og det utgjer ein reell trussel mot fred og tryggleik i og utanfor Europa."
Les Business Europe si fråsegn her
Les meir om sanksjonane her
Les pressemelding frå president i Kommisjonen og president i det Europeiske Rådet her
I lenkene under finn du informasjon om dei vedtatte sanksjonane mot Russland.
EU sine sanksjonspakker her og her
USA sine sanksjonspakker her og her
Storbritannia sine sanksjonspakker her
Panikk i energimarknadene - Gazprom slit
Den russiske invasjonen har leia til rekordhøge energiprisar. Månadlege gasskontrakter på det nederlandske referansesenteret for gasshandel TTF stengte torsdag på 120 euro per megawatt-time, opp frå rundt 88 euro dagen før. Prisar for elektrisitet var og høge i heile EU, med ein i gjennomsnittleg kraftpris 284 euro per megawatt/time i Italia, 267 euro i Slovenia og Kroatia og 245 euro i Frankrike. Prisene på brent råolje braut fredag barrieren på 100 dollar fatet, noko som ikkje har skjedd sidan 2014 da Russland annekterte Krim og utløyste krig i Øst-Ukraina. Energiprisane er ikkje det einaste som blir påverka av invasjonen, aksjane i russiske Gazprom, falt med 35 prosent i løpet av dagen.
Få oversikta her
Tyskland førebur seg på auka gassprisar
Den tyske visekanslaren, Robert Habeck, seier han reknar med prisauke i gassmarknadene etter invasjonen av Ukraina. Mannen med ansvaret for regjeringas klimapolitikk gjentok oppmodinga frå andre EU-politikarar om å etablere ein nasjonal gassreserve neste vinter. Tysdag blei det kjent at Berlin stoggar sertifiseringsprosessen av Nord Stream 2-rørledninga som skulle bringe russisk gass til Tyskland. Konflikten med Russland kjem på den verst tenkelege augneblinken for tysk energiomstilling. Russisk gass vart forventa å fylle hòlet i landets energiforsyning når Tyskland steng sine siste atomkraftverk innan utgangen av året og avsluttar kol innan 2030.
Les meir her
Due Diligence: EU vil beskytte menneskerettigheter og fremme grønn omstilling
Onsdag denne uken la Kommisjonen frem sitt forslag om bærekraftig aktsomhetsvurdering (due diligence). Målet er å fremme bærekraftig og ansvarlig selskapsatferd og å forankre menneskerettigheter og miljøhensyn i selskapenes drift og styring. De nye reglene stiller krav til selskaper om å kontrollere verdikjedene sine for menneskerettighets- og miljøbrudd.
Direktivet gjelder for store EU-selskaper som har mer enn 500 ansatte og en nettoomsetning på mer enn 150 million euro på verdensbasis. Tersklene er lavere for selskaper i høyrisikobransjer (som tekstil, landbruk og utvinning av mineraler), hvor direktivet gjelder for selskaper med 250 ansatte og 40 millioner i nettoomsetning. Til sammen er det rundt 10-15 000 bedrifter i EU som direktivet gjelder for.
Les pressemeldingen her
Se lovforslaget her
Les mer her
Dataforordningsforslag for en rettferdig og innovativ dataøkonomi
Kommissærene Vestager og Breton la onsdag frem et forslag til en dataforordning, en viktig brikke i Kommisjonens omfattende datastrategi. Med en forventet datamengde på 175 zettabytes i 2025 er det et stort økonomisk potensial i dette feltet, særlig innen data fra industrien, hvor 80% går ubrukt. Forslaget tar for seg rettslige og økonomiske aspekter ved databruk, som å øke brukeres tilgang til data, styrke SMBers posisjon i datadelingskontrakter, og forenkling av skytjenestebytting for forbrukere. Kommisjonen håper dette kan tilføre 270 milliarder euro til EUs BNP innen 2028.
Les Kommisjonens pressemelding her
Tyskland hever minstelønn
Onsdag bestemte regjeringen i Tyskland at minstelønnen heves til 12 euro i timen, fra 1. oktober i år. Rundt 6,2 millioner sysselsatte får høyere lønn under loven. Økningen vil komme kvinner uforholdsmessig til gode, understreket kansler Olaf Scholz på TV-kanalen ZDF onsdag. Økningen vil plassere Tyskland blant EU-landene med den høyeste minstelønnen, selv om den fortsatt vil toppes av Luxembourg, Irland, Nederland og Belgia, ifølge det nasjonale statistikkinstituttet.
Les mer her
Byråkrati senker vindkraftutbygging
Den europesiek bransjeforeningen WindEurope publiserte torsdag en rapport med statistikk og utsikter for 2022-2026, som advarer om at komplekse og langsomme tillatelsesprosedyrer stopper utrullingen av vindkraft i Europa, som innebærer at EU sannsynligvis ikke vil nå sine klimamål, samtidig som EU-ledere krever mer fornybar energi for å lindre energikrisen. "Land er ikke problemet. Økonomi er ikke problemet. Teknologi er ikke problemet. Offentlige meninger er ikke problemet. Det er selve kompleksiteten i tillatelsesprosedyrene som er problemet", sa administrerende direktør i WindEurope, Giles Dickson, til Euractiv.
Les mer her
Les rapporten her