I dagens nyhetsbrev kan du lese om forsinkelse for Nord Stream 2, at økte gasspriser hindrer utfasing av kull, EU-kommisær Sinkevičus besøk i USA, EUs WTO-søksmål mot Kina, ny president i Italia og en EUs sterke vekst av fornybare energikilder.
Russisk gass til Tyskland gjennom Nord Stream 2 forsinket
Sertifiseringen av Nord Stream 2 vil antagelig ikke bli klar før til sommeren. Nord Stream 2 vil etter planen sende 55 milliarder kubikkmeter gass per år under Østersjøen fra Russland til Tyskland og unngå å bruke rørledninger som går gjennom Ukraina. Mange frykter at dette vil øke Russlands innflytelse i både Tyskland og Europa. Ledene politikere i det sosialdemokratiske partiet (SPD) i Tyskland møttes mandag etter at partiet har blitt kritisert for å være for myke mot Moskva. Partiet er splittet mellom de som krever en tøffere holdning og de som tar til orde for en forsonende tilnærming til Russland. Spesielt vanskelig for partiet er rollen til tidligere SPD-kansler Gerhard Schröder som i dag leder Nord Stream 2 AGs aksjonærkomité.Veien videre for den nye tyske regjeringen blir krevende.
Les mer her
Fornybarovergangen skviser ut gass og ikke kull
Europas fornybare energiproduksjon fortsetter å vokse. Men mens ny fornybar energi tidligere erstattet kullkraft, fører skyhøye gasspriser til at den nå erstatter dyr gass i stedet for kull, ifølge Embers 2022 European Electricity Review. Kullproduksjonen har falt med 3% siden 2019, sammenlignet med 29% i de to årene før. Mer enn halvparten av den fornybare kapasiteten lagt til siden 2019 erstattet gass, en tredjedel erstattet kjernekraft og en sjettedel erstattet kull. Fra 2011 til 2019 erstattet over 80% av ny fornybar energi kull. Spania, Hellas, Italia og Portugal er landene med sterkest nedgang i kullkraftproduksjon og har blitt de nye motorene for EUs vind- og solkraftvekst, ifølge Ember. Nedgangen i kullproduksjon på 42% i Spania og nedgangen på 43% i Hellas ble likevel nesten oppveid av kulløkningen på 7% i Polen.
Les rapporten her
EU kommisjonen i USA for å selge inn Green Deal
Miljøkommisær Sinkevičus reiser mandag til Washington for en ukelang promoteringstur for den grønne given. Mandag 31. januar møtte han bla. president Biden og USAs klimautsending John Kerry. EU og USA arbeider også med en global traktat for å begrense plastproduksjonen i verden, som sannsynligvis vil inneholde både bindende og frivillige krav." Jeg tror på bindende tiltak, men vi må selvfølgelig se hva våre internasjonale partnere har å si," sa Sinkevičus. Et annet tema som blir diskutert er hvordan USA stiller seg til den mye omtalte karbontollen (CBAM).
Les mer her
Les fellesposisjonen til NHO, Norsk Industri, Industri Energi, Fellesforbundet og LO om karbontollen (CBAM) her
EU saksøker Kina i WTO for blokaden av Litauen
EU anla torsdag WTO-sak mot Kina grunnet det de mener er "diskriminerende handelspraksis" mot Litauen. Etter at Litauen etablerte tettere bånd til Taiwan, innførte Kina et import- og eksportforbud overfor den baltiske staten, samt restriksjoner på tjenester. Kina har advart EU mot å ta over det de anser som en bilateral strid med Litauen. EU svare at tiltakene Kina har innført overfor Litauen, påvirker forsyningskjeder i hele EU. Den kinesiske regjeringen benekter involvering i det de mener er rene forretningspreferanser mot litauiske forskyvninger.
Les mer her
Politisk krise avverget i Italia
Mario Draghi fortsetter som statsminister i Italia, etter at president Sergio Mattarella har akseptert å ta en ny periode som president. Draghi leder en teknokratdominert regjering, etablert i etterkant av det forrige valget, hvor hverken høyre- eller venstreblokken klarte å danne flertall. Italia er midt i sin fjerde smittebølge og står overfor utfordringer med å sikre økonomisk oppgang, samt å implementere EUs gjenreisningspakke. Dette ga et sterkt press på politiske ledere for å finne en stabil løsning, som sikret videreføring av regjeringen under Draghis ledelse.
Les mer her
Andelen fornybar energi ble mer enn doblet mellom 2004 og 2020
Ifølge Eurostat, kom 22,1% av EUs endelige bruttoenergiforbruk i 2020 fra fornybare energikilder. Sammenlignet med andelen i 2004, 9,6%, er energiforbruket fra fornybar energi i 2020 mer enn doblet. Medlemslandene som hadde høyest andel energiforbruk fra fornybare kilder i 2020 var Sverige (60 %), Finland (44%) og Latvia (42%). I motsatt ende av skalaen var Malta (11%), Luxembourg (12%) og Belgia (13%). Ifølge artikkelen gir vind og vann mest fornybar elektrisitet (henholdsvis 36% og 33%), mens solenergi er den raskest voksende energikilden, med en økning fra 7,4 TWh i 2008 til 144,2 TWh i 2020.
Les artikkelen her