Veien ut av fattigdom går gjennom arbeid

Ferske tall fra Barne- og familiedirektoratet viser at Drammen er bykommunen med høyest andel barnefattigdom i Norge. Nesten et av fem barn lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Andelen er høyere blant familier med minoritetsbakgrunn enn lokalbefolkningen for øvrig.  

Vi vet at barn som kommer fra lavinntektsfamilier har større risiko for å ikke fullføre videregående skole, noe som igjen gjør det vanskeligere å skaffe seg jobb. I verste fall kan man gå arbeidsledig i lang tid eller falle utenfor arbeidslivet permanent. Det er ikke bare et problem for den enkelte, men også et tap for samfunnet og en uutnyttet ressurs. Derfor er det kjempeviktig å sørge for at flest mulig fullfører videregående opplæring og skaffer seg kompetansen de trenger for å få jobb.  

Vi vet at næringslivet i Buskerud har stort behov for kvalifisert arbeidskraft innenfor bygg- og anlegg, teknologi- og industrifag. I NHOs kompetansebarometer for 2018 svarte 6 av 10 av NHOs medlemsbedrifter i fylket at de ikke har tilgang på kompetansen de trenger. Elever som skaffer seg fagbrev har gode utsikter for en fast jobb. Økt kontakt mellom arbeidslivet og yrkesfag-linjene på videregående skoler kan bidra til at elever som står i fare for å falle fra opplever mestring og mening og får motivasjon til å fullføre. Et eksempel på det er BetonmastHæhre som har rekruttert skoletrøtt ungdom til å bygge ny hoppbakke på Vikersund – og gitt dem selvfølelse og jobbmuligheter. Slikt samarbeid mellom privat næringsliv og skolene bør oppmuntres.  

Drammen har en høy innvandrerbefolkning, og dette blir trukket fram som årsak til at kommunen har stor andel barnefattigdom. De aller fleste flyktninger og innvandrere har ønske og vilje til å bidra, og har med seg verdifull kompetanse og erfaring fra hjemlandet. Mange opplever likevel at det er vanskelig å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Gode norskkunnskaper er avgjørende for å få innpass i arbeidslivet, og det er kommunens ansvar å gi språkundervisning til alle som trenger det.  

Næringslivet spiller også en viktig rolle, og mange bedrifter er flinke til å ansette personer med hull i CV’en slik at de kan vise hva de kan. Etter flyktningestrømmen i 2015 gikk NHO og NAV sammen om “Hurtigsporet” - et pilotprosjekt i bl.a Drammen hvor bedriftenes behov og flyktningenes kompetanse ble kartlagt og koblet sammen. Det har bidratt til at flyktninger har kunnet komme raskere ut i jobb, samtidig som bedriftene har fått den kompetansen de trenger. Det er en vinn-vinn situasjon, både for samfunnet, bedriftene og for den enkelte arbeidstaker.  

Den beste måten å bekjempe fattigdom og utenforskap på er at alle får en jobb å gå til – hvor de kan oppleve mestring, få en trygg inntekt og føle seg en del av et fellesskap. Å inkludere flere i arbeidslivet er en dugnad som både Drammen kommune, partene i arbeidslivet, næringslivet og de ideelle organisasjonene må delta i – og bør være en av de viktigste jobbene politikerne tar fatt på etter årets kommunevalg.