Ingebjørg Harto: Brexit – til skrekk og advarsel!

Artikkel skrevet av Ingebjørg Harto, direktør NHO Brussel. Først publisert i Nationen 3. februar 2022.

Dagens regjering har i sin Hurdalsplattform sagt at den vil nedsette et utvalg som skal se på Norges forhold til EU.  Referansene skal være relevante nabolands erfaringer med sin relasjon til EU, og det er pekt på Storbritannia og Sveits, to land som begge i de senere år har svekket sin tilknytning til EU. Storbritannia gjennom brexit og Sveits gjennom sin motstand mot å inngå en overordnet avtale for håndteringen av sine opprinnelig nærmere 120 avtaler med EU. Vel så interessant ville en vurdering av våre nabolands erfaringer med sitt valg av medlemskap i Unionen ha vært – etter at Norges veier skilte lag med Danmark i 1972 og med Sverige og Finland i 1994.

1. februar var det to år siden Storbritannia gikk ut av EU, og 1. januar var det nøyaktig nå ett år og 1 måned siden Storbritannia forlot det indre marked. Det var først da konsekvensene av utmeldelsen virkelig skjøt fart med store negative konsekvenser for britene, både bedrifter og befolkning. For britene har problemene blitt langt større enn for motparten EU og de mest berørte medlemslandene som grenser til den britiske kanal og Irskesjøen.

Kaos og kilometerlange køer i forbindelse med grensepasseringer for transport av varer, ikke minst mat, oppsto umiddelbart, selv om britene har utsatt å innføre kontroller på import. Køene er forsvunnet, men ekstrakostnader og problemer med tollpapirer og godkjennelser av produkter består og er et vedvarende problem. Overraskende mange små og mellomstore bedrifter har sluttet å eksportere til EU fordi kostnadene er for høye og konkurranseevnen forvitret. Fra sommeren av vil Storbritannia endelig innføre importkontroll fra EU, og man frykter nå også at produkter forsvinner fra, eller blir vesentlig dyrere på, det britiske markedet. For britiske forbrukere knapt noe å feire, etter at man i perioder allerede har opplever knapphet på dagligvarer og drivstoff som følge av en omfattende sjåførmangel etter at det ble slutt på fri bevegelse av arbeidskraft fra EU.

Fortsatt er det heller ingen løsning på uenigheten om grenseavtalen om Nord-Irland. Den gjør at Nord-Irland fortsatt er en del av det indre markedet, noe bedriftene her har hatt betydelige positive effekter av.  Det er oppdaget betydelige svakheter i grensekontrollen av særlig landbruksprodukter fra Storbritannia til Nord-Irland, og EU frykter at produkter som ikke tilfredsstiller EUs veterinærkrav, slipper inn på markedet. Den viktige finansnæringen i London har heller ikke fått på plass noen avtaler med EU, og selv om næringen overlever, betyr det mye for denne næringens størrelse, sysselsetting og ikke minst økonomiske betydning for Storbritannia.  "Global Britain", som skulle (gjen)oppstå i kjølvannet av EU-exiten, har heller ikke manifestert seg. De fleste handelsavtalene som er inngått er i tråd med EUs, og forhandlingene med store markeder som India og USA går tregt.

Det er vel derfor ingen overraskelse at handelen med EU-land har falt betydelig, med hele 16 %, og at de varslede reduksjonene av BNP på om lag 4 % som følge av brexit, ser ut til å materialisere seg.  Ikke noen overraskelse heller kanskje da at hele 42 prosent av de som stemte for brexit, er negative til utviklingen, ifølge noen siste meningsmålinger. 26 prosent sier det har gått verre enn de ventet. Kun 14 prosent mener det har gått bedre enn antatt.

I desember fikk vi tall som sier at hele 34,1 prosent av den norske befolkningen sier ja til EU-medlemskap. Det er den største oppslutningen for EU på ti år! Samtidig viste tallene at under 20 prosent av befolkningen sier nei til EØS-avtalen. Det er den laveste andelen som er målt noensinne, siden spørreundersøkelsen ble startet i 2012, slik Nationen tidligere har omtalt.

Norges forhold til EU defineres gjennom EØS avtalen, som er blant de viktigste sakene for bedriftene fremover. Norsk næringsliv omfavner EØS-avtalen og trenger garantiene den gir for markedsadgang på like vilkår med sine Europeiske konkurrenter.  I valgkampen mot 2021-valget utpekte EØS-avtalen seg som en av de viktigste sakene for NHO sine medlemsbedrifter, og er den saken som har økt mest i viktighet for bedriftene.

Regjeringen skal som sagt nå bruke tid og krefter på å evaluere forholdet til EU. Samtidig vil regjeringen etablere et nytt og tett industripartnerskap med EU, og øke eksporten fra fastlands-Norge med 50% frem mot 2030. Dette er viktige og ambisiøse mål som næringslivet støtter helhjertet opp om.  Men skal vi lykkes med regjeringens mål om å øke eksporten og styrke industrien, må utredningen sette søkelys på mulighetene EØS-avtalen gir Norge til å posisjonere seg som en ledende industrinasjon i Europas grønne skifte. Her kan vi lære mye av våre naboland EU medlemmene Danmark, Sverige og Finland, og det er slikt vi nå må ha søkelys på fremover.  

Elendigheten i Storbritannia kan i beste fall tjene som et skrekkens eksempel på hva en frikobling fra EU kan føre til.