EUs klimapakke "Fit for 55" har potensiale til både å kutte utslipp og skape nye arbeidsplasser ikke bare i EU men også Norge. Men det forutsetter at den innkommende AP-Sp regjeringen deltar i industrikappløpet som er satt i gang i Brussel.
Artikkel skrevet av Ingebjørg Harto, direktør NHO Brussel. Først publisert i Nationen 7. oktober 2021.
"Fit for 55" er på alles lepper i Brussel om dagen. Til tross for at pakken med revideringer av klimarammeverket har et navn som gir assosiasjoner til et trimprogram for eldre, er målsetningen åpenbar: EUs klimautslipp skal reduseres med 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990 nivå. I 2019 hadde EU redusert sine utslipp med 24 prosent. I pakken som ble presentert 14 juli i år, ligger det politiske og regulatoriske grunnlaget for hvordan dette skal oppnås. Norges klimaavtale med EU tilsier at vi også må slutte oss til denne økte ambisjonen.
Vi går nå inn i "briste eller bære tiåret" for klimaomstilling, sa Ursula von der Leyen, da hun i juli presentere "Fit for 55". Et nytt og eget kvotesystem for energibruk i veitransport og bygg, innstramming av eksisterende kvotesystem, innføring av karbontoll, ytterligere krav til energieffektivisering og krav til høyere andel produksjon av fornybar energi, er noen av forslagene i den omfattende pakken. "Fit for 55" behandles nå i de to andre besluttende EU-institusjonene; ministerrådet og Europaparlamentet, som forventes å ha sine posisjoner klare over nyåret.
To viktige konsekvenser av Fit for 55-pakken for norsk næringsliv – og Norge:
For det første: De foreslåtte endringene får særlig betydning for våre energiproduserende og energiforedlende næringer. NHO i Brussel jobber aktivt for å bidra til at disse viktige næringer for Norge ikke kommer skjevt ut. Vår klare melding til EU er at det sentrale spørsmålet er hvorvidt produksjon av energi eller industrisatsninger fører til utslippskutt. Vi ønsker oss derfor regelverk som er teknologinøytralt. For eksempel er vi imot at det innføres et skille mellom hydrogen laget av gass med karbonfangst og hydrogen laget ved elektrolyse av vann. Det må være et eventuelt utslipp fra produksjonen som må avgiftsbelegges ikke bruken, den er jo utslippsfri uansett. Tilsvarende ønsker vi heller ikke et skille der bare ny fornybar energiproduksjon kan produsere hydrogen slik det foreslås.
For det andre; Fit for 55 gir store muligheter for nye grønne næringer og industrieventyr i Norge. For å oppnå målsetningene som er satt i Fit for 55 pakken, kreves det for eksempel massive investeringer i fornybare næringer, hvor Norge er svært godt posisjonert. Ta for eksempel revisjonen av fornybardirektivet, en sentral del av Fit for 55 pakken. Her vil EU øke det nåværende målet om minst 32 prosent andel fornybare energikilder, til minst 40 prosent innen 2030. Dette betyr en dobling av den nåværende andelen fornybar energi på 19,7 prosent, på bare et tiår. Mye må komme fra havvind.
Mange vil si at kommisjonens planer er overambisiøse og at den energipriskrisen som EU nå opplever med prishopp på både elektrisitet og gass (og kull) avslører mangel på realisme i kommisjonens forslag. Fra EU fremholdes det imidlertid at dette nettopp viser betydningen av å satse enda mer på fornybart, og at man skulle ha gjort det langt tidligere. Uansett gir de store ambisjonene enorme muligheter for fornybare næringer i Norge; Norge og norsk industri leverer en rekke produkter og råvarer og materialer som vil være avgjørende for at EU når sine mål i 2030.
NHO leverte i fjor rapporten Grønne elektriske verdikjeder. Den viste frem næringer som er spesielt godt posisjonerte for grønne lavutslippsproduktene EU vil etterspørre fremover. Rapporten trekker bl.a. frem hydrogenproduksjon, leverandørkjeder for havvind og batteriproduksjon. I en ny NHO-rapport, nylig utarbeidet sammen med konsulentfirmaet McKinsey, avdekkes imidlertid at Norge ligger langt bak når det gjelder å selv investere i verdikjedene for de fornybare produktene som EU etterspør fra oss.
Ta for eksempel batterier. Her har Norge allerede flere spennende satsinger som batterifabrikken Freyr i Mo i Rana eller Morrow sin fabrikk i Arendal. Men vi mangler en sterkere satsing for å gjøre batteriproduksjonen til et nytt norsk industrieventyr. Vår rapport avdekker at Tyskland har investert rundt syv milliarder kroner i et nasjonalt testsenter for batteriproduksjon. Norge har ingen lignende initiativer. Til sammenligning har våre svenske naboer lansert et testsenter som har mottatt 500 millioner i statlig støtte
Et annet eksempel er hydrogen. Tyskland og Nederland har bevilget rundt 90 milliarder kroner til hydrogenrelaterte prosjekter. Norge derimot bare 300 millioner kroner. Analysen tyder på at det trengs en langt sterkere nasjonal satsning for å realisere det potensialet som ligger i Fit for 55. I tillegg kreves det også tilstedeværelse og deltakelse i de fora som Norge har adgang til i Brussel. Virkemiddelapparatet må også samordnes bedre, og det må være enkelt for bedrifter å benytte seg av det. Eksportfremme må nå prioriteres høyt og få nok ressurser.
"Fit for 55" og EUs grønne giv gir mulighet for verdiskaping med tusenvis av nye norske arbeidsplasser. Men for å realisere dette potensialet trenger vi langt høyere bevissthet om betydningen av samordnede satsninger. En klar beskjed til den innkommende regjeringen er følgende; det er nå toget går fra perrongen i Brussel. Dere må sørge for å ha billett før toget er fullt!