Økonomisk overblikk 3/25

I et år der nyhetsbildet har vært preget av krig i Ukraina og på Gaza og USAs handelskrig mot resten av verden, har verdensøkonomien vist seg bemerkelsesverdig robust. I G20-landene, som utgjør 85 prosent av verdensøkonomien, økte aktiviteten i første halvår med 3¼ prosent årlig rate, tett på beregnet trendvekst, og noe mer enn vi la til grunn i juni. Selv om noe av veksten avspeiler økt aktivitet og eksport i starten av året, for å krysse grensen før ventede amerikanske tolløkninger, synes aktiviteten likevel å ha holdt seg oppe i andre kvartal. Robustheten speiles også i innkjøpssjefindekser på plussiden, stort sett stabile eller stigende aksjekurser, og lavere risikopåslag i finansmarkedene. Uroen etter USAs Liberation Day 2. april, er avløst av betinget optimisme.

Utviklingen avspeiler at de største bekymringene om USAs handelsregime ikke er blitt virkelighet. En del handelsavtaler er landet – EU har fått 15 prosent toll på mesteparten av sin eksport til USA – mens andre vil bli mindre inngripende enn varslet. Trusselen om 145 prosent toll på kinesiske varer er så langt ikke realisert.  At ting avklares, reduserer usikkerheten om handelspolitikken, som isolert sett er positivt for aktiviteten. Dernest kan varer finne nye (om)veier til markedet, slik tallene tyder på, og regningen for økt toll deles på flere. I tillegg kommer ikke virkningene av mer proteksjonisme momentant.

Også kinesiske stimulanser, økte forsvarsutgifter i Europa og lavere renter som følge av lavere prisvekst har bidratt til å understøtte aktiviteten.

Alt er imidlertid ikke rosenrødt. I verdens største økonomi, USA, viser arbeidsmarkedet nå klare svakhetstegn, med svært laber jobbvekst og økende ledighet. Særlig sliter næringene som treffes av økte kostnader som følge av økt toll. Prisvekst godt over målet minker rommet for stimulerende rentekutt.

I de rike landene synes mesteparten av rentekuttene unnagjort. I flere land, og særlig i Tyskland, er veksten blodfattig. Høy statsgjeld og økte utgifter til forsvar og aldring begrenser handlingsrommet i budsjettene. Mer polarisering og skjøre politiske koalisjoner gjør det samtidig krevende å finne handlingsrom gjennom reformer og budsjettkutt. Den handelspolitiske usikkerheten er bare redusert, ikke borte. Trump har 44 måneder igjen av sin presidentperiode. Mye kan ennå skje.

For året som helhet anslår vi nå en global vekst på 3,1 prosent, to tideler høyere enn i juni. Neste år tror vi veksten vil avta til 2,9 prosent. For Norges handelspartnere anslås en vekst rundt 1½ prosent i begge år, som gir noe drahjelp for norsk eksport.

Også norsk økonomi har hatt høyere aktivitetsvekst enn vi la til grunn i juni. Fra fjerde kvartal i fjor til andre kvartal i år økte Fastlands-BNP med 1,7 prosent, som betyr at ett års normalvekst ble gjort unna på et halvår. Bak oppsvinget ligger en vekst i timeverksproduktiviteten på solide 1,2 prosent i samme periode (knapt tre ganger normalen), mens timeverkene vokste med 0,5 prosent.

Til tross for handelskrig og økt usikkerhet har vareeksporten vokst ganske kraftig hittil i år, og særlig eksporten av verkstedprodukter. En historisk svak krone har trolig bidratt. Motsatt har eksporten av tjenester avtatt, og særlig shipping. Med bare moderat vekst hos våre handelspartnere, økte handelshindre og ikke utsikter til ytterligere kronesvekkelse venter vi at fastlandseksporten bare vil vokse med drøyt ½ prosent i år og rundt 2 prosent de to neste.

Stemningen i NHO-bedriftene viser ikke tegn til bedring. I tredje kvartal vurderte om lag like mange bedrifter nåsituasjonen som god, som antallet som anså den som dårlig. For markedsutsiktene de neste seks månedene var det litt flere pessimister enn optimister. Mange av de største landsforeningene, som Norsk Industri og NHO Byggenæringen, har en overvekt av pessimister. For førstnevnte kan dette avspeile mer usikre tider utenlands, for sistnevnte et fortsatt svært krevende byggemarked.

Med svak vekst i økonomien de siste årene, usikre tider og rammevilkår, økte lånekostnader og ganske svak stemning er det ikke så overraskende at fastlandsbedriftenes investeringer har utviklet seg svakt så langt i dette tiåret, og avtatt som andel av Fastlands-BNP. I fjor falt de med 3 prosent, i år kan de vokse med 1 prosent. Vi regner med at oljeinvesteringene vil øke også i år, for tredje år på rad, men fastholder at de vil falle fra og med neste år, med 6–7 prosent i året.

Norske husholdninger har bak seg ti år med stillstand i reallønnen og relativt svak forbruksvekst. I fjor økte imidlertid reallønnen med 2,5 prosent, og årets rammeanslag og TBUs prisanslag innebærer en økning på nye 1,7 prosent i år. I tillegg er renten så langt satt ned med ½ prosentenhet. Folk har fått bedre råd. Og selv om stemningen i husholdningene fortsatt er preget av dyrtid og usikker økonomi, er den på bedringens vei. I fjor steg det private forbruket med moderate 1½ prosent, i år ligger veksten an til å bli dobbelt så høy. De to neste årene anslås en forbruksvekst på rundt 2 prosent årlig.

Jobbvekst, bedre råd og lavere renter understøtter også boligetterspørselen. Omsetningen er høy og boligprisene stiger. Et stort flertall tror de skal stige videre. Vi er enig, og anslår boligprisvekst på 5-6 prosent i året ut prognoseperioden. Dette vil minke prisforskjellen mellom nye og brukte boliger, og øke etterspørselen etter nye boliger. Redusert usikkerhet om pris- og renteutviklingen drar i samme retning. Salget av nye boliger, antall igangsettingstillatelser og faktisk nybygging har alle tatt seg noe opp, men fra svært lave nivåer. Så selv om vi nå anslår en vekst i boliginvesteringene på solide 17 prosent de to neste årene, vil investeringene i 2027 likevel være nesten 30 prosent lavere enn de var fem år før.

Det siste året har det blitt 25 000 (0,8 prosent) flere sysselsatte i fastlandsøkonomien, hvorav fire av fem i private bedrifter. Jobbveksten har tiltatt i år. Men arbeidstilbudet har økt mer, blant annet fordi flere ukrainere har gått ut i arbeidsmarkedet. Derfor har ledigheten økt noe. Den registrerte ledigheten tilsvarte ved utgangen av august 2,2 prosent av arbeidsstyrken, to tideler mer enn for ett år siden, mens (den mer usikre) AKU-ledigheten var 4,7 prosent, hele syv tideler mer enn for ett år siden. At arbeidsmarkedet er blitt mindre stramt gjenspeiles også i færre ubesatte stillinger og at færre bedrifter oppgir at de ikke får tak i kvalifisert arbeidskraft.

Våre vekstanslag innebærer at antall sysselsatte vil øke med knapt 25 000 personer per år også de kommende årene, noe sterkere enn veksten i arbeidstilbudet, slik at ledigheten vil avta noe. Hovedbildet er likevel at kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi vil holde seg nær et normalnivå den nærmeste tiden.

Prisstigningen fortsetter å holde seg godt over inflasjonsmålet på 2 prosent. I august var prisveksten 3,5 prosent, og kjerneprisveksten 3,1 prosent. Mens prisveksten tidligere ble dratt opp av importert prisvekst, er det nå innenlandsk kostnadsvekst som i første rekke holder prisveksten oppe. Vi venter bare beskjeden nedgang i kjerneprisveksten fremover. Derfor vil det også fortsatt være behov for en innstrammende pengepolitikk.

Etter å ha holdt signalrenten på 4½ prosent helt siden desember 2023, kuttet Norges Bank til 4¼ prosent i juni, og videre til 4 prosent i september. Høy prisvekst og tiltakende fart i norsk økonomi innebar at ingen av kuttene fremsto som opplagte, og etter septembermøtet varslet da også Norges Bank at det mest sannsynlig bare blir ett rentekutt à 0,25 prosentenhet i året de tre neste årene. Vår prognose er likeens, med signalrente på 3,5 prosent i 2027.

Høye olje- og gassinntekter og god avkastning har medført at Oljefondet er omtrent doblet i verdi siden 2019. Økningen har muliggjort en økning i oljepengebruken tilsvarende 5½ prosent av Fastlands-BNP over samme tidsrom, som har bidratt til økt aktivitet og dermed mindre rom for rentekutt. Finans-departementet vil trolig legge til grunn at oljefondet ved utgangen av året vil utgjøre rundt 20 500 mrd. kroner. Med et uttak på 2,7 prosent tilsier dette en mer moderat økning i oljepengebruken neste år, og en vekst i offentlig etterspørsel på linje med veksten i økonomien.

Temadelen i denne rapporten omhandler globale verdikjeder, og hvordan disse påvirkes av endringene i det handelspolitiske landskapet de siste 10–15 årene, og kanskje særlig de aller siste årene. Global vareproduksjon skjer gjennom komplekse verdikjeder. En bil kan bestå av flere tusen deler, produsert i mange ulike land, basert på råvarer importert fra andre land. Kompleksiteten er der fordi det er lønnsomt. Noen spesialiserer seg på bremser, andre lager ratt. Det holder kostnadene nede.

Norge er del av dette. Mesteparten av vår eksport brukes i andre lands produksjon. Og rundt en tredel av vår vareeksport ender opp i andre lands eksport. Systemet er effektivt, men sårbart. Pandemi og krig har forstyrret tilgangen på innsatsfaktorer og stanset produksjon. Spenninger mellom stormaktene gjør at tilgangen på kritiske varer kan stanses i en eventuell konflikt. Donald Trump har økt USAs importtoll kraftig. Det hever terskelen inn til det amerikanske markedet, og fordyrer innsatsfaktorene i verdikjedene. Usikkerheten har økt.

Bedriftene tilpasser seg. NHO-bedriftene flytter produksjon, bygger lager og finner nye leverandører. Denne forsikringen er nødvendig. Men den svekker effektiviteten, og gjør dermed varer dyrere enn før.

1)        Inkludert bruttofrakter og rørtransport

2)       Anslag er ujusterte og ikke-virkedagskorrigerte

3)       Resultat fra mellomoppgjøret mellom NHO og LO, anslått ramme på årslønnsvekst i NHO-industrien

4)       Endelig anslag for 2025 fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU)

Redaksjonen ble avsluttet 29.09.2025

Global BNP-vekst har holdt seg oppe i første halvår til tross for økte handels- og geopolitiske spenninger. I G20-landene, som utgjør rundt 85 prosent av verdensøkonomien, økte aktiviteten med 0,9 prosent fra første til andre kvartal, ifølge OECD. Dette kommer etter en vekst på 0,7 prosent i første kvartal. Økt vareproduksjon i første halvår som følge av fremskyndede leveranser i forkant av varslede tolløkninger har bidratt til å holde aktivitetsveksten oppe. At få land har svart med egne tolltiltak, har også bidratt til at handel og aktivitet har klart seg bedre enn ventet. Tolløkningene ventes imidlertid å "bite" mer fremover.

I USA ventes høyere toller å dempe forbruk og investeringer. USA er Europas viktigste handelspartner, og dårligere markedsadgang på det amerikanske markedet vil også tynge europeisk eksport. Økte amerikanske tollsatser gir også motvind for Kinas eksportorienterte økonomi, som i større grad vil søke å vri eksporten mot andre markeder. De negative effektene av mer proteksjonisme vil imidlertid dempes av ekspansiv budsjettpolitikk. Lav arbeidsledighet i mange land bidrar også til å holde inntektene oppe. Lavere renter vil også støtte opp under forbruk og investeringer. Vekstoppbremsing i USA gjør at vi nå venter at Federal Reserve vil senke renten gradvis, til styringsrenten når 3¼–3½ prosent neste sommer, jf. figuren under. Det er to kutt mer enn lagt til grunn i forrige rapport. Også i Storbritannia ventes renten å bli satt noe mer ned. Den europeiske sentralbanken og den svenske Riksbanken synes imidlertid å ha unnagjort rentekuttene i denne omgang, og vi legger til grunn at styringsrentene her holder seg på 2 prosent de neste årene.

Vi anslår nå at marsjfarten i verdensøkonomien vil dabbe av fra 3,3 prosent i fjor til 3,1 prosent i år og videre til 2,9 prosent i 2026. Vekstanslaget for inneværende år er oppjustert to tideler siden forrige rapport. Anslagene indikerer en "myk" landing for verdensøkonomien, uten tilbakeslag. For Norges handelspartnere anslås BNP-veksten til 1,6 prosent i år og 1,5 prosent til neste år. Anslagene er oppjustert med to tideler for inneværende år, bl.a. som følge av at veksten i ventes å holde seg bedre oppe enn tidligere anslått. Moderat vekst hos våre handelspartnere ventes å gi beskjedne etterspørselsimpulser mot norsk eksport. Svake vekstutsikter, i kombinasjon med økt oljeproduksjon, reflekteres også i lavere oljepris sammenlignet med i fjor, se Boks 1. 

Usikkerheten er fortsatt stor. En ny eskalering av handelskonflikten mellom USA og Kina er en klar nedsiderisiko. Det samme er mulige gjengjeldelsestiltak fra andre land. På den positive siden kan en avtale mellom USA og Kina redusere både tollsatser og usikkerhet, jf. nærmere omtale av handelspolitikken i Boks 2. En svakere amerikansk økonomi enn anslått er også en nedsiderisiko i anslagene våre. Tolløkninger, strengere immigrasjonsregler og andre politiske endringer har potensielt store og uklare effekter på økonomien. Samtidig synes prisingen i finansmarkedene, særlig i USA, i liten grad å hensynta en slik risiko. Et tilbakeslag i realøkonomien vil kunne smitte over på finansmarkedene, eller motsatt. En annen nedsiderisiko er at vedvarende høye renter gjør det vanskeligere for forgjeldede stater å betjene statsgjelden. Både i USA og deler av Europa er budsjettunderskuddene store og gjelden økende. Dersom tilliten til myndighetenes evne til å betjene statsgjelden svekkes, kan det tvinge frem brå innstramminger i budsjettpolitikken med negative konsekvenser for aktivitetsveksten.

Aktiviteten i amerikansk økonomi økte 3,8 prosent annualisert fra første til andre kvartal, hovedsakelig som følge av økt nettoeksport. Importen falt tilbake etter å ha økt mye i første kvartal, da mange bedrifter fremskyndet innkjøp i forkant av varslede tolløkninger. Stor vareimport og lageroppbygging i første kvartal ble motsvart av lagernedbygging i andre kvartal, bl.a. grunnet oppgang i vareforbruket på 2,3 prosent kvartal/kvartal. Samlet økte privat forbruk 2,5 prosent kvartal/kvartal, om lag på linje med veksten de siste par årene. Økningen i detaljomsetningen i juli og august tyder imidlertid på at vareforbruket fortsatt var i godt driv inn i tredje kvartal. Ettersom forbruket tilsvarer nærmere 70 prosent av amerikansk verdiskaping peker dette mot god aktivitetsvekst også i tredje kvartal. Per september antyder sentralbankens sanntidsindikator en BNP-vekst omkring 3 prosent fra andre til tredje kvartal.

Samtidig viser arbeidsmarkedet tydelige svakhetstegn. Fra forrige til siste tremånedersperiode steg sysselsettingen utenom jordbruket bare med 0,1 prosent i august. Avmatningen har skjedd på tvers av næringer, men særlig blant tollutsatte næringer, jf. figuren under. I tillegg er sysselsettingen nedrevidert med 911 000 personer i perioden april 2024 til mars 2025, tilsvarende 76 000 jobber per måned. Dette viser at etterspørselen etter arbeidskraft har vært mye lavere enn tidligere anslått. Antallet ledige stillinger har stabilisert seg på et mer moderat nivå, og for første gang siden våren 2021 er det flere arbeidsledige enn ledige stillinger. Ledigheten har steget til 4,3 prosent, tre tideler høyere enn i januar.

Kongressens uavhengige budsjettkontor (CBO) anslår nå at Trumps stimulansepakke "One Big Beautiful Bill Act" (OBBBA) er mindre ekspansiv enn tidligere antatt. Økte tollinntekter finansierer i stor grad skattelettelsene og reduserer budsjettunderskuddene. Det demper vekstimpulsene fra budsjettet i årene fremover. Usikkerheten om varigheten og effekten av høyere tollsatser gjør imidlertid estimatene usikre. Bærekraften i statsfinansene er uansett i noen grad avhengig av tollinntektene, som kan gjøre det krevende å reversere økningen i tollsatsene. Det politiske landskapet gjør det også vanskelig å erstatte disse inntektene med andre skatter.

Inflasjonen tiltok fra 2,4 prosent i mai til 2,9 prosent i august. Mens tjenesteinflasjonen har stabilisert seg omkring 3,8 prosent de siste månedene, har vareinflasjonen økt. Sistnevnte skyldes både at økte tollsatser får gradvis gjennomslag i vareprisene og at en svakere dollar øker den importerte prisveksten. Fremover ventes vareinflasjonen å tilta ytterligere, ettersom tollsatsene ventelig får større gjennomslag i vareprisene. Den høye tjenesteinflasjon skyldes i hovedsak høy lønnskostnadsvekst, som i andre kvartal var 3,6 prosent år/år i privat sektor. Samtidig har lønnskostnadsveksten avtatt, og var i andre kvartal fire tideler lavere enn samme periode i fjor. Noe lavere lønnsvekst skyldes et mindre stramt arbeidsmarked, og ventes å fortsette i tiden fremover.

Etter å ha holdt styringsrenten uendret siden desember i fjor, senket sentralbanken den med 25 basispunkter til intervallet 4–4¼ prosent i september. Rentekomiteen (FOMC) er delt i synet på renten fremover. Om lag halvparten av komiteen synes å vektlegge hensynet til høy inflasjon og ønsker en forsiktig tilnærming til videre rentekutt, mens den andre halvparten peker på svakere arbeidsmarkedsutvikling og behovet for raskere rentenedgang. Samtidig peker FOMCs renteforventninger mot en noe lavere rente enn tidligere, til tross for at forventningene til ledighet og inflasjon er henholdsvis ned- og oppjustert siden rentemøtet i juni. Vi venter at Fed vil kutte renten på annethvert møte fremover – i desember, mars og juni – slik at styringsrenten i juni vil ligge i intervallet 3¼–3½ prosent. Dette er to kutt mer enn i forrige rapport, og skyldes særlig den svakere arbeidsmarkedsutviklingen og de mer "duete" signalene fra sentralbanken.

Samlet anslås BNP-veksten i år til 1¾ prosent i år, 1½ prosent neste år og nærmere 2 prosent i 2027. Utsiktene er usikre. Effektene av tolløkningene er uklare, selv om avtaler med flere handelspartnere har redusert usikkerheten om rammebetingelser noe. Samtidig kan lavere innvandring, deportasjon av ulovlige innvandrere og strengere visumregler redusere arbeidstilbudet. Det kan holde ledigheten lav og lønns- og prisveksten høy lenger. Dermed kan også renten bli holdt høy lenger.

BNP-veksten i eurosonen tiltok gjennom fjoråret, og økte med sterke 0,6 prosent i første kvartal i år. Oppgangen skyldtes økt eksport i forkant av varslede tolløkninger i USA, og ble motsvart av lavere eksport i andre kvartal. Det bidro til at aktivitetsveksten avtok til 0,1 prosent fra første til andre kvartal. Utslagene var særlig store for Irland, som har stor tilstedeværelse av amerikanske teknologi- og legemiddelselskaper. Irlands BNP økte hele 8 prosent i første kvartal, og stod for halvparten av veksten i eurosonen i første kvartal.

Det private forbruket har tiltatt det siste året, og økte ytterligere med 0,1 prosent fra første til andre kvartal. Forbruksveksten drives særlig av at lavere prisvekst og renter har gitt husholdningene økt kjøpekraft. Konsumprisene var i august 2,1 prosent høyere år/år, og prisveksten synes å ha stabilisert seg nær inflasjonsmålet. I takt med lavere inflasjon har Den europeiske sentralbanken (ESB) senket styringsrenten, senest til 2 prosent i juni. I tillegg er arbeidsledigheten 6,2 prosent, som er lavt i europeisk sammenheng. At mange har sikker jobb og inntekt bidrar til å støtte opp under forbruket.

Investeringsutviklingen de siste årene har imidlertid vært svak, og vokst vesentlig tregere enn økonomien samlet sett, jf. figuren over. Økte kostnader i kombinasjon med høy inflasjon og renter har bl.a. bidratt til nedgang i boliginvesteringene de siste årene. Boliginvesteringene var i andre kvartal 6 prosent lavere enn i 2022. Fremover ventes investeringene å ta seg gradvis opp, i takt med at dyrtiden er bak oss og rentene er kommet ned. Økte investeringer i forsvar og infrastruktur ventes også å løfte investeringene. Vedvarende handelspolitisk usikkerhet og fortsatt høye energipriser kan, særlig for energiintensive næringer, gjøre investeringsoppsvinget mer moderat.

Flere forhold peker imidlertid mot at også investeringene vil ta seg opp, om enn forsiktig. Lavere renter gjør tilgangen på kapital lettere. Boliglånsveksten til husholdningene har tiltatt siden sommeren i fjor. Boligprisene øker, og var i første kvartal vel 5 prosent høyere år/år. Høyere aktivitet i boligmarkedet ventes å stimulere nybygging og boliginvesteringene fremover. Bedriftsinvesteringene ventes også å tilta. Dels som følge av lavere renter og økt aktivitet, men også som følge av at de handelspolitiske rammebetingelsene synes noe mer avklart, etter at USA og EU ble enige om en handelsavtale i sommer. Selv om avtalen innebærer høyere toll på EU-varer, sikrer den likevel EU bedre tollvilkår enn de fleste andre land. I tillegg ventes ekspansive budsjetter også å stimulere investeringene i privat sektor.

Samtidig peker flere forhold mot lavere inflasjon fremover. Den handelsveide euroen har styrket seg rundt 6 prosent fra januar til september, og demper importert inflasjon. Det slår bl.a. ut i lavere prisvekst på energi som følge av at oljeprisen målt i euro i september var 8 prosent lavere enn samme periode i fjor. Vareinflasjonen synes derfor å holde seg lav. Lønnsveksten har også avtatt, og synes å ha stabilisert seg omkring 2¾ prosent, ifølge data på lønnsvilkår i stillingsutlysninger. Vi legger til grunn at prisveksten i eurosonen vil ligge like under 2 prosent gjennom prognoseperioden. Dette er i tråd med ESBs egne inflasjonsutsikter. På rentemøtet i september var det ingen signaler om ytterligere kutt, og det synes som om ESB er ferdige med sine rentekutt i denne omgang. Vi legger derfor til grunn at styringsrenten holder seg på 2 prosent gjennom prognoseperioden.

Samlet sett anslås BNP-veksten i eurosonen til omkring 1¼ prosent i år og neste år, før veksten tiltar til om lag 1½ prosent i 2027, etter hvert som den handelspolitiske situasjonen roer seg og virkningene av en mer ekspansiv budsjettpolitikk melder seg.

Risikobildet synes å være ganske balansert. Selv om handelsavtalen mellom USA og EU har redusert spenningsnivået mellom partene, kan handelskonflikten på ny eskalere, f.eks. dersom EU innfører skatt på digitale selskaper. Utover det handelsmessige er det særlig utviklingen i statsfinansene som vekker bekymring, spesielt i land med allerede høy offentlig gjeld. I Frankrike måtte François Bayrou gå av som statsminister etter å ha tapt en tillitsvotering i september. Voteringen kom etter at han presenterte et innstrammende budsjett for neste år. Bayrou møtte dermed samme skjebne som Michel Barnier, som måtte gå av i desember i fjor av samme grunn. Budsjettunderskuddene i Frankrike ligger omkring 6 prosent, og er blant de største i eurosonen. Med statsgjeld tilsvarende 115 prosent av BNP, er bærekraften i statsfinansene skjør. Et krevende innenrikspolitisk landskap gjør det vanskelig å redusere budsjettunderskuddene. Franske statslånsrenter har økt, og tiårsrenten var i september 3,5 prosent, på linje med statsrentene til Italia og Hellas. Høyere renter gjør statsgjelden tyngre å bære, ved at rentekostnadene øker. Dersom markedet begynner å tvile på myndighetenes evne til å stabilisere gjelden, kan det føre til ytterligere renteoppgang og svekket tillit. Det kan tvinge frem brå innstramminger i budsjettpolitikken, slik som var tilfellet i flere eurosoneland i kjølvannet av finanskrisen, med negative konsekvenser for aktiviteten. På den annen side vil enda lavere inflasjon enn vi legger til grunn, f.eks. som følge av at andre land "dumper" varer som stenges ute fra det amerikanske markedet, kunne stimulere forbruket ytterligere. I tillegg øker det sannsynligheten for at ESB kan senke renten ytterligere.

Etter oppgang i BNP på 0,7 prosent fra fjerde til første kvartal, avtok veksten til 0,3 prosent i andre kvartal. Avmatningen var ventet, ettersom eksportøkningen i første kvartal i stor grad skyldtes fremskyndede leveranser i forkant av varslede amerikanske tolløkninger. Samlet var britisk verdiskaping i andre kvartal 1,2 prosent større enn ett år før.

Avmatningen av aktiviteten har fortsatt inn i tredje kvartal, med et fall i BNP på 0,1 prosent fra juni til juli. Bedrifts- og forbrukertilliten holder seg på lave nivåer, og det er heller ikke ventet store finanspolitiske stimulanser i budsjettet som legges frem i november. Lite handlingsrom i budsjettpolitikken skyldes bl.a. økte statsrenter, som har økt statens renteutgifter. Den britiske tiårsrenten var i september 4,7 prosent, mot 3,9 prosent i september i fjor. Utviklingen peker derfor i retning av svak underliggende aktivitetsvekst fremover. Storbritannias avtale med USA ("UK-US Economic Prosperity Deal") gir imidlertid britiske selskaper relativt gode tollvilkår på det amerikanske markedet, og har samtidig redusert usikkerheten knyttet til handelspolitisk regime og markedsadgang i USA. Det kan bidra til å dempe effektene av økte tollsatser på britisk økonomi ved å i noen grad stimulere handel og investeringer.

Inflasjonen holder seg høy, og var i august 3,8 prosent år/år. Prisveksten skyldes særlig at tjenesteinflasjonen har vaket omkring 5 prosent det siste året, drevet av høy lønnsvekst. Lønnsveksten har avtatt noe, men var i juli fortsatt 4,6 prosent år/år. Ledigheten var steget til 4,7 prosent i juni, fem tideler høyere enn i juni i fjor. Høyere ledighet ventes å dempe lønns- og prispresset fremover.

Høyt inflasjonstrykk er den viktigste grunnen til at Bank of England har gått varsomt frem med rentekuttene. Styringsrenten er senket fem ganger siden august i fjor, fra 5¼ prosent til 4 prosent i august i år. På rentemøtet i september holdt sentralbanken fast på sin strategi om en forsiktig og gradvis tilnærming til videre rentekutt som følge av et høyt underliggende prispress. Beskjedne vekstutsikter og høyere ledighet vil ventelig få både lønnsveksten og tjenesteinflasjonen ned fremover, og bane vei for noe mindre innstrammende rentepolitikk. Vi legger til grunn at neste kutt fra Bank of England kommer i februar neste år, og deretter i juni, slik at styringsrenten vil være 3½ prosent.

Britisk økonomi anslås å vokse 1¼ prosent i år. I 2026 og 2027 anslås veksten til henholdsvis 1 prosent og 1¼ prosent.

Etter en nedgang i første kvartal, økte aktiviteten 0,5 prosent fra første til andre kvartal. Både høyere forbruk og investeringer bidro til oppsvinget i andre kvartal, men økt lager var den viktigste bidragsyteren. Lageroppbyggingen kan delvis relateres til en sterk økning i importen på 3,1 prosent fra første til andre kvartal.

Tjenestesektoren har drevet vekstoppsvinget i svensk økonomi det siste året, senest med en oppgang i bruttoproduktet på 0,9 prosent i andre kvartal. Det var særlig oppgang i varehandel og informasjonstjenester som stod for oppsvinget i andre kvartal. Det går tråere i den vareproduserende delen av økonomien, der det har vært en nedgang i bruttoproduktet de siste tre årene. Fra første til andre kvartal var aktiviteten i vareproduserende sektor uendret.

Vi venter at aktivitetsoppsvinget i svensk økonomi vil fortsette. Inflasjonen har avtatt og var i august 1,1 prosent år/år. Lav prisvekst bedrer kjøpekraften, når lønnsrammen (märket) i vårens lønnsforhandlinger i industrien (Industriavtalet) endte på 6,4 prosent for de neste to årene. Lønnsrammen er fordelt på 3,4 prosent i år (1. april 2025–31. mars. 2026) og 3 prosent neste år (1. april 2026–31. mars. 2027). Märket er normgivende for lønnskostnadsveksten i øvrige deler av svensk økonomi. Økt kjøpekraft ventes derfor å gi et forbruksledet oppsving i svensk økonomi fremover.

Budsjettpolitikken vil også støtte opp under aktiviteten. Finansminister Elisabeth Svantesson kunngjorde i utgangen av august satsinger på 80 milliarder kroner i neste års budsjett, tilsvarende 1,3 prosent av BNP, bl.a. i form av skatteletter til husholdninger og bedrifter. Det strukturelle budsjettunderskuddet anslås å øke fra −0,4 prosent av BNP i år til −1,8 prosent neste år, og budsjettet ventes å gi vesentlig stimulans til aktiviteten neste år.

Lavere inflasjon har fått sentralbanken til å senke styringsrenten fra 4 prosent i mai i fjor til 1¾ prosent i september. Lavere renter støtter opp under aktivitetsveksten i svensk økonomi ved å stimulere forbruk og investeringer. Rentesensitive sektorer som bygge- og anleggsnæringen er særlig blitt tynget av dyrtid og rentehopp de siste årene. Aktiviteten i bygge- og anleggsnæringen var i andre kvartal nesten 8 prosent lavere enn gjennomsnittet for 2022, som følge av lavere boliginvesteringer. Det siste året har imidlertid husholdningenes kredittvekst tatt seg opp. Lempeligere kredittilgang ventes i noen grad å øke aktiviteten i bolig- og byggemarkedet fremover.

Konsumprisveksten med faste rentekostnader (KPIF) har tiltatt gjennom året, senest til 3,2 prosent år/år i august, særlig drevet av innenlandske forhold. Ledigheten har ligget omkring 8,7 prosent det siste året, om lag 1 prosentenheter høyere enn gjennomsnittet siste 20 år. Ledig kapasitet i økonomien betyr at aktiviteten kan øke noe før det slår ut i høyere lønns- og prispress. Sterkere krone, særlig mot dollar (+15 prosent fra januar til september), vil dempe den importerte prisveksten, men lønnsvekst på drøyt 3 prosent de neste par årene vil bidra til å holde tjenesteinflasjonen høy. Utsikter til et nokså sterkt vekstoppsving i økonomien drevet av lavere renter, økt kjøpekraft og budsjettstimulanser gjør at vi nå legger til grunn at Riksbanken har unnagjort sine rentekutt. Et sterkere vekstoppsving og utsikter til at inflasjonen kan holde seg noe over målet på sikt gjør at vi venter at Riksbanken hever renten til 2 prosent i løpet av 2027.

Veksten i svensk økonomi anslås til 1½ prosent i år, før veksten tiltar til 2,2 prosent neste år og 2 prosent i 2027.  

Kinesisk økonomi var i andre kvartal 5,2 prosent høyere år/år, og er dermed i rute til å nå myndighetenes vekstmål på "omkring 5 prosent" i år. Økt forbruk og nettoeksport var de viktigste vekstdriverne i andre kvartal. Selv om amerikanske tollsatser på kinesiske varer har økt betydelig i år, holder eksporten seg oppe. Det skyldes at Kinas vareeksport til sørøstasiatiske land vokser sterkt, og på bekostning av eksporten til USA. I perioden januar til august i år var eksporten til USA 15 prosent lavere enn i samme periode i fjor. Den kinesiske eksporten til sørøstasiatiske land (ASEAN-landene) synes å bli videreeksportert til USA, jf. figuren under. Det kan leses som en omgåelse av de amerikanske tolløkningene, som amerikanske myndigheter har varslet at de vil slå hardt ned på. I hvilken grad dette faktisk skjer, vil være en nedsiderisiko for kinesisk aktivitetsvekst fremover.

Kinesiske eksportpriser var i august 2 prosent lavere år/år. Det gjør kinesiske varer mer konkurransedyktige. Svakere valuta trekker i samme retning. Den handelsveide renminbien var i august 2 prosent svakere enn samme periode i fjor. Utviklingen skjuler at renminbien har holdt seg i verdi mot dollar, mens den har svekket seg over 6 prosent mot euroen. Dårligere markedsadgang i USA, og valutasvekkelse mot andre viktige markeder, kan føre til at kinesisk eksport vris mot andre markeder.

Kinesisk økonomi har imidlertid flere utfordringer på hjemmebane. Konsumprisveksten har de siste par årene ligget rundt 0, som avspeiler svak innenlandsk etterspørsel. Forbruksveksten har økt noe de siste kvartalene, men er fortsatt vesentlig lavere enn i årene før pandemien. Krisen i eiendomssektoren er fortsatt uløst. Boligigangsettingen er vel 70 prosent lavere enn toppen i 2021, mens bruktboligprisene har falt mer enn 15 prosent. Gitt at husholdningene har mye av sin sparing i boligmarkedet har den svake utviklingen bidratt til å svekke de personlige finansene. Forbrukertilliten er også dårligere enn normalt. Pessimistiske husholdninger kan finne det rasjonelt å øke sparingen og kutte ned på kjøp og investeringer, og er én forklaring bak den svake forbruksveksten.

Myndighetene har heller ikke lansert nye stimulansepakker. Det støtter opp under inntrykket av at myndighetenes tiltak så langt først og fremst søker å stabilisere økonomien og redusere risikoen for tilbakeslag, snarere enn å utløse et kraftig vekstoppsving.

Sterk vekst i første halvår gjør at vi nå venter at kinesisk økonomi vil vokse 5 prosent i år. Samtidig tror vi det blir tyngre for kinesisk økonomi fremover, særlig som følge av at økt proteksjonisme og vedvarende svak innenlandsk etterspørsel. BNP-veksten i Kina anslås derfor til omkring 4 prosent de neste par årene.

Det er nedsiderisiko i anslagene, særlig som følge av at spenningene med USA igjen kan eskalere. I mai ble partene enige om en "våpenhvileavtale" som reduserer landenes tollsatser på hverandre mens partene forhandler videre. Våpenhvilen ble i august forlenget i 90 dager frem til 10. november, og dersom partene ikke blir enige om løsning eller en ny utsettelse, vil tollsatsene kunne øke kraftig. Mens det er mulighet for en mer begrenset avtale mellom landene, er det lite som tyder på at partene skal finne en snarlig løsning på de mer dyptgripende uenighetene. Kinas bruk av eksportrestriksjoner på sjeldne jordarter, deriblant germanium, har også skapt misnøye og økt risikoen for forstyrrelser i globale verdikjeder. Dette illustrerer Kinas dominerende rolle i verdikjedene for kritiske mineraler, og deres vilje til å bruke dette som et forhandlingskort eller pressmiddel mot andre land. Utviklingen kan akselerere diversifisering av leverandører og relokalisering av produksjon.

Oljeprisen har avtatt så langt i år, fra en topp på drøyt 80 USD per fat i januar, til omkring 65 USD per fat ved utgangen av september, jf. figuren under. Fallet skyldes dels at USAs tolløkninger ventes å senke global vekst og dermed etterspørselen etter olje, og dels at OPEC+-alliansen har begynt å reversere produksjonskuttene som har vært implementert siden november 2023. Oljeproduksjonen i OPEC+ har økt med 2,5 millioner fat per dag siden april. I tillegg varslet alliansen reversering av de frivillige produksjonskuttene på 1,65 millioner fat per dag som har vært implementert siden april 2023. I første omgang innebærer det en produksjonsøkning på 137 000 fat per dag i oktober. Strengere sanksjoner på Russland og Iran har i noen grad bidratt til å holde prisene oppe. Vi legger nå til grunn at et fat nordsjøolje vil koste 65–70 USD de neste tre årene.

Etter flere måneder med handelspolitisk usikkerhet, synes konturene av et nytt handelspolitisk landskap å ta form. Amerikanske importtoller lå i september rundt 15 prosent, som er det høyeste siden 1930-tallet. Den effektive tollsatsen, målt ved faktiske tollinntekter, er imidlertid nærmere 10 prosent, jf. figuren under. Siden forsommeren har flere land inngått avtaler med USA, noe som har bidratt til å redusere handelsusikkerheten noe. Det er imidlertid fortsatt uklart hvordan tollsatsene for viktige varegrupper som databrikker og legemidler vil bli. I tillegg er det uklart hvorvidt USA og Kina vil komme nærmere en løsning på sine uenigheter. Våpenhvileavtalen, som satte de skyhøye tollsatsene landene innførte på hverandre i kjølvannet av Liberation Day i april på pause, utløper i november, og det kan ikke utelukkes at spenningene vil eskalere på ny. President Donald Trumps uforutsigbarhet betyr at usikkerheten om handelspolitiske rammevilkår vil vedvare fremover, om enn i noe mindre grad enn i våres.

Fastlandsøkonomien viste tydelig bedring i første halvår 2025. Ifølge SSB vokste Fastlands-BNP med 1,2 prosent fra fjerde kvartal 2024 til første kvartal 2025 og med 0,6 prosent i andre kvartal. Noe av oppgangen i første kvartal skyldtes midlertidige forhold, deriblant høy kraftproduksjon som følge av god fyllingsgrad i vannmagasinene og økte bilkjøp i forkant av varslede avgiftsendringer på hybridbiler 1. april. I andre kvartal var det særlig husholdningenes vareforbruk, herunder nybilkjøp, og eksportrettet industri som bidro til veksten. Samlet sett tyder utviklingen i første halvår i år på en bredt basert oppgang.

Mens aktivitetsutviklingen i fjor var svært ulik for de ulike næringene, var oppsvinget i første halvår jevnere fordelt. Tallene viser at industriproduksjonen hadde sterk og jevn vekst gjennom første halvår, mens annen privat vareproduksjon vokste kraftig i første kvartal, men falt i andre. Privat tjenesteyting hadde en svak, men stabil oppgang begge kvartaler. Offentlig sektor bidro også til vekst, men i mindre grad, og særlig svakere i andre kvartal. Byggenæringen, som har hatt sammenhengende nedgang i syv kvartaler, viste en økning på 0,7 prosent i første kvartal, men falt tilbake med 0,3 prosent i andre kvartal.

Ifølge Næringslivets økonomibarometer (NØB) forverret NHO-bedriftenes vurdering av markedsutsiktene seg noe fra andre til tredje kvartal. Nettotallet, andelen som svarer god eller bedring fratrukket andelen som svarer dårlig eller forverring, er null for situasjonen og svakt negativ for utsiktene. Til vanlig er nettotallet for begge indikatorene klart positive, og svarene tyder dermed isolert sett ikke på noe oppsving med det første.

Vi venter at veksten i andre halvår blir om lag på trendvekst (1,6 prosent) slik at veksten samlet blir på 2 prosent for fastlandsøkonomien i inneværende år. Ekspansiv finanspolitikk og særlig økte forsvars- og infrastrukturinvesteringer, bidrar til å stimulere aktiviteten. Økt innenlandsk etterspørsel vil bidra til vekst i både privat tjenesteyting og annen vareproduksjon. Ifølge regionalt nettverk melder industribedriftene om økt aktivitet fra forsvarssatsing og energiomstilling, særlig innen havvind og kraftforsyning. Samtidig meldes det om lav ordreinngang og svak lønnsomhet i fornybarprosjekter, delvis på grunn av uavklarte støtteordninger. Konjunkturbarometeret til SSB tyder også på en noe lavere aktivitet framover. I byggenæringen ventes aktiviteten å ta seg noe opp i andre halvår. Veksten i fastlandsøkonomien avtar gradvis ned mot anslått trendvekst i 2027. Handelsuro og svakere vekst i verdensøkonomien og lavere petroleumsinvesteringer fra neste år, trekker ned aktivitetsveksten i industrien.

I første halvår var eksportvolumet 2½ prosent lavere enn i første halvår i fjor. Nedgangen skyldes lavere eksport av olje og gass.

Fastlandseksporten har vært i godt driv de siste årene tross svak aktivitetsvekst hos Norges handelspartnere. Den tradisjonelle vareeksporten økte 4¼ prosent fra første til andre kvartal, særlig drevet av høyere eksport av sjømat, elektrisitet og verkstedsprodukter. Sistnevnte økte med over 20 prosent fra første til andre kvartal, som følge av store leveranser til fornybar energiproduksjon, deriblant dampgeneratorer og generatoraggregater. Utenom verkstedproduktene falt den tradisjonelle vareeksporten med 0,2 prosent fra første til andre kvartal. Utenrikshandelsstatistikken indikerer at eksporten holdt seg oppe også i juli og august.

Etter solid oppgang gjennom fjoråret falt tjenesteeksporten i første halvår i år, og var i andre kvartal vel 5 prosent lavere år/år. Nedgangen skyldes særlig lavere bruttofrakter og eksport av supply-tjenester. I motsatt retning trakk høyere eksport av reisetrafikk, som i andre kvartal var vel 20 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Svak krone har gjort Norge til et mer attraktivt reisemål enn tidligere.

Flere forhold peker mot at fastlandseksporten vil vokse svakere fremover. Eksportordrene i industrien har falt siden fjerde kvartal i fjor, jf. figuren over. De eksportrettede bedriftene meldte i Næringslivets økonomibarometer for tredje kvartal om mer lunkne markedsutsikter fremover. Fortsatt svake vekstutsikter hos våre handelspartnere gir fortsatt svake impulser mot norsk eksport. Mens importen hos våre handelspartnere i gjennomsnitt økte 4½ prosent i året i perioden 2000−2019, anslås den nå å vokse mindre enn 2 prosent i året de neste tre årene. USAs økte handelsbarrierer gjør samtidig norske varer mindre konkurransedyktige på det amerikanske markedet. Motsatt har en svak krone bidratt til å bedre Norges kostnadsmessige konkurranseevne. Det vil bl.a. stimulere til at eksporten av reisetrafikk holder seg oppe fremover.

Vi anslår at fastlandseksporten samlet sett vil øke med 0,6 prosent i år, 2,1 prosent i 2026 og 1,7 prosent i 2027. Eksportanslagene er imidlertid mer usikre enn vanlig grunnet den økte handelspolitiske usikkerheten. En opptrapping av handelsspenningene, i form av høyere amerikanske tollsatser der andre land potensielt gjengjelder, er en betydelig nedsiderisiko for anslagene våre. 

Fastlandsbedriftenes investeringer har siden 2019 ligget relativt stabilt rundt 10 prosent av Fastlands-BNP, men tendert svakt nedover. Bak den svake utviklingen ligger høy kostnadsvekst, økte renter og svak etterspørsel, i tillegg til generelt høy usikkerhet knyttet til de økonomiske utsiktene. I andre kvartal i år økte imidlertid bedriftsinvesteringene med 2,2 prosent, etter nedgang i kvartalet forut.

I tjenestenæringene og i industrien har investeringene holdt seg nokså stabile det siste året, men på et noe lavere nivå enn for noen år siden, jf. figuren over. I annen vareproduksjon har derimot investeringene gradvis tatt seg opp igjen de siste årene etter et markert fall siden 2019, hvor utviklingen særlig drives av økte investeringer i kraftforsyning.

Målt ved Næringslivets økonomibarometer har investeringsutsiktene for NHOs medlemsbedrifter vært på minussiden i lengre tid, men har gradvis blitt noe mindre negative, jf. figuren under. Unntaket er medlemsbedriftene i Norsk Industri, som har blitt mer negative over det siste året. Det tyder på fortsatt laber investeringslyst blant bedriftene.

Norges Banks regionale nettverk tegner et noe mer positivt bilde. Her økte forventningene til investeringsnivået noe fra andre til tredje kvartal i år. Bedriftene i nettverket venter vekst i investeringene både i år og neste år, på henholdsvis 1,1 og 1,6 prosent. I år er det særlig industrien og varehandelen som trekker opp, mens det neste år er tjenestebedriftene som ventes å drive veksten.

Også Statistisk sentralbyrås investeringstelling peker mot investeringsvekst i industrien, anslått til om lag 5 prosent i år og 16 prosent neste år, målt i løpende priser. Nærmere to tredeler av industriinvesteringene vil være innen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri, næringsmiddelindustri og metallindustri. Investeringene ventes også å øke mye i kraftforsyning, drevet av store investeringer både i produksjons- og distribusjonsleddet.

Dette peker mot at bedriftsinvesteringene vil bli noe høyere enn vi tidligere har lagt til grunn. Lavere kortsiktige renter vil gradvis støtte innenlandsk etterspørsel og bedre lønnsomheten i prosjekter med kort tilbakebetalingstid. Langsiktige renter har derimot vært relativt stabile de senere årene, og bidrar derfor isolert sett i liten grad til å utløse prosjekter med lang horisont. Handelspolitisk risiko kan også dempe lysten til å igangsette langsiktige prosjekter. Vi anslår nå at næringsinvesteringene på fastlandet vokser rundt 1-1½ i år og de kommende årene.

Oljeinvesteringene økte 10 prosent både i 2023 og 2024, særlig som følge av at den midlertidige oljeskattepakken under pandemien resulterte i en fremskyndelse av prosjekter på norsk sokkel. Det har bidratt til høy aktivitet også i leverandørindustrien. Oljeinvesteringene ventes å øke også i år, men fra og med neste år venter vi at oljeinvesteringene vil falle ettersom mange av prosjektene som ble igangsett de siste årene ferdigstilles, uten at nye prosjekter kommer til i samme omfang. Investeringstellingen anslår at oljeinvesteringene vil øke med 7 prosent i år, målt i løpende priser, mens de til neste år ventes å falle med 4 prosent. Vi legger til grunn en volumvekst i oljeinvesteringene i år på 4 prosent, før de i 2026 og 2027 anslås å avta med henholdsvis 7 og 6 prosent.

NHO har gjennom mer enn 15 år kartlagt hvilke forhold medlemsbedriftene opplever som hindringer for ekspansjon og investeringer. Tilgang til kreditt og finansiering har hele tiden vært vurdert som et av de minst utfordrende områdene, og andelen bedrifter som opplever finansiering som en stor eller liten hindring har ligget relativt stabilt. I kjølvannet av pandemien har denne andelen gått ytterligere ned og er nå under sitt historiske gjennomsnitt.

I medlemsundersøkelsen i juni 2025 undersøkte vi hvordan bedriftene faktisk finansierer sine investeringer. Resultatene viser at opptjent egenkapital er den klart viktigste kilden. Hele 54 prosent av bedriftene oppgir dette som den mest sentrale finansieringsformen de siste fem årene. Deretter følger banklån (19 prosent) og leasing (14 prosent).

Selv om et mindretall av bedriftene i undersøkelsen generelt oppgir at tilgang på finansiering er en vesentlig hindring, svarer likevel 23 prosent at de har måttet utsette eller avlyse investeringer de siste fem årene som følge av manglende finansiering. Andelen er høyest blant bedriftene med færre enn 10 ansatte, hvor 26 prosent oppgir dette. For mellomstore bedrifter med 10–49 ansatte og store bedrifter med mer enn 50 ansatte er andelene henholdsvis 23 og 16 prosent. Blant de som ikke fikk tak i ønsket finansiering hadde 43 prosent ønsket å finansiere prosjektene gjennom banklån, 34 prosent gjennom ny egenkapital, og 22 prosent via annen ekstern finansiering. Flere alternativer kunne velges samtidig.

Når vi undersøker spesifikke hindringer for finansiering nærmere, er rangeringen av utfordringer ganske lik uavhengig av om bedriftene har måttet utsette/avlyse investeringer eller ikke. Det klart største hinderet er finansieringskostnader, dvs. renter, gebyrer og krav til egenandel. Det har sammenheng med at lønnsomheten i et prosjekt alltid må forsvare finansieringskostnaden. Den nest viktigste hindringen er långivernes risikovurdering av bedriften eller bransjen. Dersom et prosjekt vurderes som risikofylt, må bedriften ofte akseptere høyere renter eller risikere avslag på søknaden. Økonomisk teori knytter også denne problematikken til informasjonsasymmetri, der långiveren har dårligere informasjon om prosjektets kvalitet enn bedriften. Dette kan føre til såkalt ugunstig utvalg ("adverse selection"), hvor gode prosjekter avvises fordi finansieringskostnaden blir for høy, eller til økt risikotaking fra låntakers side etter at lånet er innvilget ("moral hazard"). Det tredje største hinderet er begrenset tilgang på offentlig støtte eller garantier.

I tillegg trekker bedriftene fram en rekke mindre finansieringshindre, som krav til kredittrating, kompetanse hos kreditorer, kompliserte søknadsprosesser, manglende samsvar mellom kapitaltilbud og bedriftens finansieringsbehov (f.eks. feil løpetid eller kapitaltype) samt omfattende rapporteringskrav. I åpne svar oppgir bedriftene også utfordringer knyttet til intern konkurranse om investeringsmidler i konsernet de er en del av, svak eller uforutsigbar markedssituasjon, dårlig inntjening, og ugunstige eller uforutsigbare politiske rammevilkår.

Det har vært høy aktivitet i bruktboligmarkedet det siste året, og omsetningsnivået har holdt seg oppe også den senere tiden. I tremånedersperioden juni–august ble det lagt ut 2 prosent færre boliger enn på samme tid i fjor, mens antall omsetninger økte med 4 prosent. Det bidro til at antall usolgte boliger falt med 4 prosent fra året før. Liggetiden holdt seg om lag på det historiske snittet for denne årstiden. Etter en svak utvikling i vårmånedene, har boligprisene steget de siste tre månedene, og var i august 5,5 prosent høyere enn i august i fjor.

Husholdningenes forventninger tyder på fortsatt godt driv i boligmarkedet. I september ventet 72 prosent av respondentene i NBBLs boligmarkedsbarometer høyere boligpriser om 12 måneder, mens bare 3 prosent ventet lavere, en netto på 69 prosent. I april var nettoen 62 prosent. Økte forventninger avspeiler utsikter til lavere renter: 52 prosent venter lavere renter fremover, bare 21 prosent økning, også dette en klar bedring i stemningen siden april. Undersøkelsen ble imidlertid tatt opp før Norges Bank kuttet renten i september og samtidig varslet noe færre rentekutt fremover. Det kan bidra til å dempe utsiktene og kjøpelysten.

En faktor som har dempet prisveksten de siste årene er at mange utleieboliger er solgt, noe som har økt tilbudet av boliger i bruktmarkedet. Ifølge Norges Eiendomsmeglerforbund er andelen sekundærboliger redusert fra rundt 15 prosent i 2019 til 14 prosent i 2025. Andelen boliger eid av aksjeselskaper har også falt. Både høyere renter og skjerpet formuesskatt på sekundærboliger har gjort utleieinvesteringer mindre attraktive relativt til andre plasseringer.

På tross av høy aktivitet i bruktboligmarkedet og økte bruktboligpriser er aktiviteten i nyboligmarkedet fremdeles lav. De siste tolv månedene er det fullført 21 000 boliger, mens det er igangsatt bygging av 14 600 boliger, begge deler langt under normalen. At igangsettingen er lavere enn fullføringen innebærer at det blir stadig mindre å gjøre i byggebransjen. Hovedårsaken til den lave nybyggingen er at byggekostnadene har økt mye de siste årene, jf. figuren under. Det har presset opp prisene på nye boliger, og dermed redusert etterspørselen. I tillegg har høye renter, og trolig også generell økonomisk usikkerhet, gjort det mindre attraktivt å kjøpe nye boliger med overtakelse et stykke frem i tid. De tre siste månedene har antall solgte og igangsatte boliger vært litt lavere enn samme periode et år tilbake, som ikke peker mot noe umiddelbart oppsving. 

Prisveksten gjennom sommeren ble noe sterkere enn lagt til grunn i forrige rapport. Det løfter anslaget for inneværende år. Fremover vil få ferdigstillelser, lavere renter og økt kjøpekraft i husholdningene trekke i retning av videre prisvekst. Boligprisveksten anslås til rundt 5¾ prosent i år, 5¼ prosent i 2026 og 6¼ prosent i 2027.

Etter to år med nedgang i boliginvesteringene har boliginvesteringene hatt en forsiktig økning i første halvår. Fortsatt svak igangsetting og stadig færre ferdigstilte boliger som følge av lav byggeaktivitet vil legge en demper på boliginvesteringene også fremover. På lengre sikt vil høyere boligpriser og lavere renter bidra til en gradvis normalisering av byggeaktiviteten, som vil trekke opp boliginvesteringene. Det ventes imidlertid ikke at byggeaktiviteten kommer tilbake til nivået før pandemien i løpet av prognoseperioden. Vi anslår at boliginvesteringene vil falle med om lag 7½ prosent i år, før de gradvis tar seg opp med en vekst på henholdsvis 3 og 13 prosent i 2026 og 2027.

Etter forbruksvekst på 2,0 prosent fra fjerde til første kvartal, avtok veksten til 0,2 prosent fra første til andre kvartal. Avmatningen i andre kvartal skyldtes lavere tjenestekonsum. I motsatt retning trakk en økning i varekonsumet på nær 2 prosent kvartal/kvartal, særlig drevet av økte bilkjøp.

Vareforbruket har svingt mye de siste to årene, i stor grad som følge av svingninger i nybilkjøpene. Av kvartalsveksten i vareforbruket kan 1,1 prosentpoeng tilskrives økningen i transportkonsumet. Nye biler regnes som forbruk i den perioden registreringen gjennomføres. Registreringen gjennomføres når bilen settes på veien. Det betyr at større billeveranser fra utlandet kan gi betydelige utslag i forbrukstallene når de registreres i større bolker. Omsetningsvolumet av nye biler påvirkes på sin side av avgiftsendringer, som da fjerningen av avgiftsfritaket på hybridbiler 1. april ga et kraftig oppsving i hybridbilsalget i første kvartal. Bilbransjen melder imidlertid at mange bilforhandlere tilbyr gunstig finansiering, og bilsalget har holdt seg oppe også etter april. Om bilsalget blir liggende på augustnivået ut året, vil økningen fra 2024 til 2025 bli på hele 20 prosent. Nivået i 2025 blir da likevel bare drøyt 3 prosent høyere enn gjennomsnittet i tiåret før pandemien. Slik sett er oppsvinget først og fremst en slags normalisering etter et svakt fjorår. Økningen i bilsalget i år vil bidra med i underkant av 1,0 prosentenhet til veksten i privat forbruk i 2025.

Forbruket av andre varige forbruksvarer, som møbler, elektronikk o.l., har også økt markert siden i fjor høst, jf. figuren under. At forbruket av kapitalvarer øker mest kan tyde på at norske husholdninger er blitt tryggere på egen økonomi. Det reflekterer flere ting. Viktigst er at kjøpekraften har økt fordi lønningene har steget mer enn prisene. Samtidig har renten blitt satt ned. Lavere renter reduserer renteutgiftene, og gir husholdningene mer å rutte med. I tillegg er ledigheten nær normale nivåer. At folk flest synes å ha trygg jobb og inntekt støtter opp under fremtidstroen til husholdningene. Forbrukerbarometeret til Finans Norge indikerte noe bedre forbrukertillit i tredje kvartal, selv om den fortsatt er svakere enn normalt.

At forbruket øker er godt nytt for norsk økonomi. Det private forbruket utgjør om lag halvparten av fastlandsøkonomien, og er den viktigste komponenten i innenlandsk etterspørsel. Vi venter at forbruket vil fortsette å øke fremover. Det skyldes utsikter til høyere realdisponibel inntekt, som er den viktigste driveren bak forbruksutviklingen. Den økte kjøpekraften skyldes særlig utsikter til solid reallønnsvekst også i år, i tillegg til at Norges Bank har senket renten fra 4½ til 4 prosent siden juni. En joker er imidlertid sparingen. Forventningsbarometeret indikerer at spareviljen er høyere enn normalt, og gjenspeiles i at spareraten var 9,4 prosent i andre kvartal, om lag 2½ prosentenhet høyere enn gjennomsnittet i tiåret forut for pandemien. Samtidig er deler av husholdningenes sparing illikvid, fordi sparing i kollektive pensjonsfond ikke kan omsettes i høyere forbruk på kort sikt. Spareraten utenom pensjoner har de siste årene ligget rundt null 

Samlet anslås det private forbruket å øke med 2,9 prosent i år, med videre vekst på 2,1 prosent i 2026 og ytterligere 1,9 prosent i 2027, der den viktigste driveren til forbruksoppsvinget vil være kjøpekraftsforbedringen gjennom lønns- og trygdeoppgjøret.

Timeverkene økte 0,3 prosent i første kvartal i år og 0,4 prosent i andre kvartal. I denne perioden var veksten i timeverk lavere enn aktivitetsveksten, som innebærer at produktiviteten – verdiskapingen per arbeidet time - økte. Timeverksutviklingen følger i hovedsak produksjonen, men lavere vekst i timeverksutviklingen i første halvår, tilskrives positiv produktivitetsvekst. Samlet anslås timeverkene å vokse med 0,6 prosent i år og om lag 1 prosent de neste to årene. Produktivitetsveksten ventes å avta litt til neste år, men så holde seg stabil ut perioden. Produktivitetsutviklingen i prognoseperioden er dermed lavere enn gjennomsnittet i de fem årene forut for pandemien.

Etterspørselen etter arbeidskraft – målt ved summen av sysselsetting og ledige stillinger – har falt siden første kvartal 2023. Ifølge SSB var det imidlertid fortsatt 15 000 flere ledige stillinger i andre kvartal 2025 enn før pandemien. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at personsysselsettingen økte med 0,4 og 0,2 prosent i første og andre kvartal.  

NØB tyder på at etterspørselen etter arbeidskraft vil dempes de kommende seks månedene: Flere bedrifter svarer at de heller vil redusere bemanningen enn øke den. I andre undersøkelser, som regionalt nettverk, er bildet derimot motsatt, og flere svarer at de vil øke sysselsettingen. Vi anslår at sysselsettingen vokser med 0,9 prosent i år, men dempes i årene framover i takt med lavere aktivitet og er 0,7 prosent i 2027.

Befolkningsveksten har økt bl.a. som følge av at det er kommet flere ukrainere til Norge siden 2022. Per 1. september hadde 94 000 personer fått innvilget opphold på grunnlag av midlertidig kollektiv beskyttelse. Personer mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering deltar først i introduksjonsprogrammet før de eventuelt trer inn i arbeidsstyrken, som sysselsatte eller arbeidssøkende. SSB skriver at mer enn 24 000 personer, eller 70 prosent av deltakerne i introduksjonsprogrammet i 2024 var fra Ukraina.[1] Ved utgangen av juni 2025 var knapt 60 prosent av alle flykninger fra Ukraina med endt introduksjonsprogram sysselsatt.[2] Det er en høyere andel sysselsatte blant de som avsluttet programmet i 2022 og 2023 (65 prosent) enn de som avsluttet programmet senere (46 prosent av de som avsluttet i første kvartal 2025), se figur. UDI har skissert tre ulike scenarioer for videre bruttoinnvandring fra Ukraina. I mellomalternativet anslås det at ytterligere 8 000–15 000 ukrainere kan ankomme i år, og ifølge UDI har vel 7 000 søkt om kollektiv beskyttelse per uke 38. I 2024 var nettoinnvandringen til Norge vel 34 000 personer. Tilgangen på arbeidskraft bestemmes også av hvor mange korttidsinnvandrere som er i Norge. Under pandemien gikk antallet ned. I andre kvartal er antallet korttidsinnvandrere tilbake på nivå med samme periode i 2019.

Siden desember i fjor og fram til august i år har andelen i arbeidsstyrken blant personer mellom 15 og 74 år økt med 0,6 prosentpoeng, og er i august på et rekordhøyt nivå, 73,4 prosent av befolkningen. For aldersgruppen 25–74 år har andelen økt litt mindre, med 0,4 prosentpoeng. For de mellom 15 og 24 år har andelen økt med solide 1,7 prosentpoeng, som bidrar til å trekke opp den totale yrkesdeltakelsen. Flere forhold forklarer økningen i arbeidstilbudet. SSB peker blant annet på at flere studenter er på jobbjakt. Både som følge av at de noe større studentkullene som begynte å studere under pandemien, og som har fullført en mastergrad på normert tid, nå er på jobbjakt. I tillegg ser flere personer i alderen 15–24 år som er under utdanning seg om etter deltidsjobb ved siden av studiene. Økt innvandring, blant annet fra Ukraina, har trolig også bidratt. I slutten av 2024 var 20 000 ukrainere sysselsatt, ifølge den registerbaserte sysselsettingen, og Nav melder om flere registrerte arbeidsledige fra Ukraina.

Vi anslår at veksten i arbeidsstyrken vil fortsette å vokse som den har gjort hittil i år ut året. Det gir en vekst i arbeidsstyrken på 1,2 prosent i år. Veksten i tilbudet av arbeidskraft i inneværende år er delvis drevet av økt aktivitet og høyere reallønn slik at flere personer, inklusive innvandrere, trer inn i arbeidsstyrken. Framover avtar befolkningsveksten slik at også veksten i arbeidsstyrken blir lavere.

AKU-ledigheten har økt gradvis fra et gjennomsnitt på 3,6 prosent i 2023 til 4,7 prosent i august i år. Relativt mange av de unge arbeidstakerne som har meldt seg på arbeidsmarkedet har ikke funnet seg jobb. Så langt i år og frem til utgangen av august var det 11 000 flere i arbeidsstyrken i alderen 15-24 år. I samme periode ble 14 000 flere arbeidsledige. I aldersgruppen 25-74 år har det også blitt flere AKU-arbeidsledige, 11 000 personer siden desember og kun 3 000 fått seg jobb. Det har dermed vært en relativt jevn økning i arbeidsledigheten i AKU siden 2023.

Den registrerte arbeidsledigheten har økt fra 1,8 prosent i 2023 til 2,1 prosent ved utgangen av august i år. Inkludert personer på arbeidsmarkedstiltak var Nav-ledigheten 2,6 prosent i mars. Nav har en omlegging av statistikken, noe som gir brudd i all arbeidsmarkedsstatistikk. På grunn av bruddet finnes ikke sesongjusterte tall for personer på tiltak etter dette. I august var vel 10 000 personer på arbeidsmarkedstiltak, som er 3 000 færre enn på samme tid i fjor. Det svarer til 0,1 prosentpoeng færre i bruttoledigheten målt ved arbeidsstyrken fra registrert arbeidsledighet.

Avviket mellom ledighetsprosenten i AKU og Nav er nå på sitt største siden 2005. Mens AKU-ledigheten nå ligger over sitt historiske snitt, ligger Nav-ledigheten under. Dels skyldes dette metodiske forskjeller: Der AKU fanger opp personer som aktivt søker arbeid, favner Nav-statistikken kun de som registrerer seg hos Nav. Eksempelvis skyldes noe av veksten i arbeidstilbudet grupper med begrensede rettigheter hos Nav, slik som studenter. Ettersom disse inngår i AKU, men trolig er mindre representert i Navs statistikk, vil det kunne forklare noe av avviket mellom statistikkene. Samtidig gjør manglende sesongjustering og ulik utvikling i de to statistikkene det krevende å tolke den underliggende utviklingen.

Vi venter at arbeidstilbudet og sysselsettingen vokser i takt slik at arbeidsledigheten holder seg ut året. I gjennomsnitt anslås AKU-ledigheten til 4,6 prosent i år. Aktivitetsoppsvinget vil ventelig trekke ned AKU-arbeidsledigheten til neste år. Anslaget på Nav-registrert arbeidsledighet er mer usikkert grunnet brudd i statistikken og om de nye arbeidssøkerne etter hvert også registrerer seg hos Nav. Vi anslår at Nav-ledigheten i gjennomsnitt blir 2,2 prosent i år. Mange av ukrainerne er ferdig med introduksjonsprogrammet og er representert i Navs ledighetstall. Dersom Ukrainere har noe mer utfordringer med å finne jobb framover, vil de bli i arbeidsledighetskøen samtidig som det stadig strømmer nye arbeidsledige til, dermed kan også denne arbeidsledigheten stige noe.

Færre ledige stillinger, bedre tilgang på arbeidskraft både ved at flere deltar i arbeidsstyrken og arbeidsledigheten er noe høyere, tyder på et mindre stramt arbeidsmarked.

2025 har vært preget av store bevegelser i sentralbankens renteanslag, og mindre forutsigbare rentebeslutninger. Først ble rentekuttet i mars avlyst på grunn av overraskende høy prisvekst. Så ble det rentekutt både i juni og i september. Forut for septembermøtet var det stor usikkerhet om hva sentralbanken ville gjøre, men både pris- og aktivitetsveksten var høyere enn sentralbanken hadde lagt til grunn. Renten ble likevel kuttet fra 4¼ til 4 prosent, mensrentebanen samtidig ble hevet med 20 rentepunkter i gjennomsnitt. Selv med to kutt så langt i år, har rentebanen fremover stadig blitt hevet, se figur.

I komiteens begrunnelse ble det i tillegg til den høyere underliggende prisveksten også trukket frem at kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi har vært litt høyere enn antatt. Sentralbanken har også oppjustert lønnsvekstanslaget i år, men mener, som vi, at en midlertidig økning i produktivitetsveksten gir mindre prispress.

Et annet forhold som har gjort pengepolitikken mindre innstrammende i løpet av de siste tolv månedene er utviklingen i pengemarkedet. Styringsrenten påvirker aktiviteten i økonomien gjennom pengemarkedsrenten, som er renten bankene låner for seg imellom og med 3 mnd. NIBOR som den viktigste referanserenten i Norge. Pengemarkedspåslaget, som er forskjellen mellom styringsrenten og pengemarkedsrenter, ble nesten halvert i siste halvdel av fjoråret, og har fra inngangen av året ligget på rundt 0,15 prosentenhet. Det er også nivået sentralbanken legger til grunn fremover. 

Rentenivået internasjonalt har stor innvirkning på rentenivået i Norge. Internasjonalt er bildet blandet, men for handelspartnerne våre samlet ser rentenivået relativt likt ut som ved forrige rapport.

Den importveide kronekursen (I-44) svekket seg med nesten tre prosent i uken etter rentemøtet i juni, men har styrket seg i det siste. Selv om kuttet i september førte til en liten svekkelse igjen, er fortsatt kronen sterkere nå enn gjennomsnittet de siste tolv månedene. Isolert sett bidrar sterkere krone til noe lavere prisvekst.

Sentralbanken venter ingen flere rentekutt i år, og bare ett i 2026. Sentralbanken mener imidlertid usikkerheten er stor. Vi legger til grunn noe høyere vekst i fastlandsøkonomien enn Norges Bank. Hovedbildet er likevel svært likt, med forholdsvis lik utvikling i både arbeidsmarkedet og underliggende inflasjon. Som sentralbanken venter vi derfor ingen flere rentekutt i år og kun ett kutt i løpet av neste år.

I Revidert nasjonalbudsjett ble oljepengebruken økt med hele 50 mrd. kroner fra saldert budsjett. Siden økningen i sin helhet gikk direkte til Ukraina trakk den likevel ikke budsjettet i en mer ekspansiv retning.

Finanspolitikken har imidlertid både i år og de to foregående årene hatt en ekspansiv effekt på økonomien, ifølge Finansdepartementets modellberegninger. Budsjettimpulsen, som er økningen i det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet som andel av BNP, vil i år være på 2,5 prosent, eller 1,3 prosent uten Ukrainastøtten. Det er kun under finanskrisen og pandemien budsjettimpulsen har vært høyere de siste 25 årene. 

Den nominelle oljepengebruken anslås å øke med hele 127 mrd. kroner (rundt 30 prosent) fra i fjor til i år. Dette er likevel innenfor handlingsregelen. I år brukes 2,7 prosent av det som var oljefondets verdi ved inngangen til året.

At pengebruken er innenfor handlingsregelen, speiler fondets enorme vekst de siste årene. Fondet vokste mer enn 25 prosent i både 2023 og 2024, og siden 2019 er fondet mer enn doblet i verdi. I år har imidlertid veksten stanset opp, og verdien er ikke mye større nå enn den var ved siste årsskifte. På et tidspunkt var verdien dessuten helt nede i omtrent 17 000 mrd. kroner, over 3 000 mrd. lavere enn toppunktet. Gitt en pengebruk på 2,7 prosent reduserer et slikt fall budsjettets handlingsrom med over 80 mrd. kroner, som viser hvordan størrelsen på oljefondet også gir en økt risiko for at svingninger i verdien kan gjøre det vanskeligere å overholde handlingsregelen. De siste månedene har oljefondet vokst, men regjeringen må legge til grunn en lavere vekst i oljefondet enn tidligere år. Det er likevel rom for å øke oljepengebruken i norsk økonomi, i og med at oljepengebruken i år kun er 2,5 prosent av fondet, dersom vi ser bort fra de 50 mrd. i ekstraordinære overføringene til Ukraina.

Stortingets sammensetning vil kunne føre til større utgiftsøkninger fremover. Gjennom nesten hele forrige stortingsperiode trengte regjeringen kun støtte fra SV for å få vedtatt statsbudsjettene, bortsett fra årets reviderte nasjonalbudsjett i år, da SP hadde gått ut av regjeringen. I denne stortingsperioden vil en Arbeiderpartiregjering trenge støtte fra både SP, Rødt, SV og MDG for å få budsjettet vedtatt. Med fire støttepartier som alle har sine hjertebarn kan det bli vanskeligere å holde utgiftsveksten nede.

På lengre sikt vil forsvarssatsingen bli en stadig større utgiftspost. Under et NATO-møte i juni ble forsvarsambisjonene økt ytterligere. Norge har nå forpliktet seg til at forsvarsutgiftene skal utgjøre 3,5 prosent av BNP og at ytterligere 1,5 prosent skal brukes til andre formål som understøtter den militære kapasiteten. Kravet vil imidlertid ikke gjelde før 2035 og medfører foreløpig ikke noen justeringer i langtidsplanen for Forsvaret.

Veksten i offentlige konsum i årets første to kvartaler var forholdsvis lav. Det er særlig i kommunene hvor konsumet har vokst lite sammenlignet med fjoråret, mens veksten i forsvarsutgiftene har vært høy. Vi legger til grunn at det offentlige forbruket tar seg opp i andre halvår. Vekstanslagene i år er likevel nedjustert fra forrige rapport. Offentlig forbruk forventes å vokse med 2,2 prosent i år, mens offentlig investeringer vil øke med 0,4 prosent. Veksten i offentlig etterspørsel vil falle noe til neste år og i 2027.

I årets mellomoppgjør kom LO og NHO, samt YS og NHO, til en forhandlingsløsning 31. mars under mekling. Oppgjøret resulterte i en anslått ramme for årslønnsveksten i industrien på 4,4 prosent i år.

Siden utfallet av de lokale forhandlingene ikke er kjent når frontfagsoppgjøret er gjennomført, har NHO, i forståelse med LO, et ansvar for å anslå den samlede årslønnsveksten i industrien. Rammen omfatter normalt all lønnsvekst og skal over tid samsvare med årslønnsveksten i industrien i NHO-området. Rammeanslaget inkluderer bidrag fra tre hovedkomponenter: (i) sentralt forhandlede tarifftillegg, (ii) overhenget, dvs. lønnsnivået ved starten av året relativt til fjorårets gjennomsnittslønn, og (iii) anslått lønnsglidning, som omfatter all lønnsvekst utover tarifftillegg og overheng, blant annet fra lokale forhandlinger. For industriarbeidere er overhenget til 2025 beregnet til 1,6 prosentpoeng, mens tarifftilleggene utgjør 1,3 prosentpoeng. For industrifunksjonærer som inngår i industrien samlet, er overhenget 1,9 prosentpoeng. Resterende bidrag til årslønnsveksten i industrien er dermed anslått lønnsglidning.

Ifølge Statistisk sentralbyrå har veksten i avtalt månedslønn i første halvår vært over 5 prosent høyere år/år, jf. figuren under. Lønnsbegrepet i denne statistikken inkluderer imidlertid ikke bonus eller uregelmessige tillegg, og skiller seg derfor fra årslønnsbegrepet som brukes i lønnsoppgjørene. I tillegg er det en periodiseringsforskjell mellom lønnsbegrepene ettersom årslønnsbegrepet i oppgjørene regnes påløpt, altså når lønnen er opptjent, mens avtalt månedslønn regnes når den kommer til utbetaling. Ettersom det sentrale oppgjøret kom relativt tidlig i havn i år, har trolig også de lokale forhandlingene blitt gjennomført tidligere enn normalt. Mange lokale forhandlinger strekker seg typisk utover høsten. Det betyr at noe av lønnsveksten som normalt kommer i tredje kvartal i stedet kan ha skjedd tidligere og bidratt til å løfte lønnsveksten i andre kvartal. Hva årslønnsveksten faktisk ble i år får vi først vite i februar når SSBs lønnsstatistikk og TBUs foreløpige rapport blir kjent.

Etterfølgende oppgjør har jevnt over forholdt seg til rammen fra frontfagsoppgjøret. Norges Banks prognose for årslønnsveksten i år er 4,7 prosent, mens SSBs prognose er oppjustert til 4,9 prosent begrunnet i den høye lønnsveksten gjennom første halvår. I mars anslo TBU årets konsumprisvekst til 2,7 prosent. Følgelig ventes brede grupper av arbeidstakere å få økt reallønn i år.

I august var konsumprisveksten 3,5 prosent år/år, fortsatt godt over inflasjonsmålet på 2 prosent. Kjerneprisveksten (KPI-JAE), dvs. prisveksten utenom energivarer og justert for avgiftsendringer, har holdt seg stabilt rundt 3 prosent siden april og var 3,1 prosent i august.

Mens prisveksten tidligere var drevet av høyere importpriser, er det nå først og fremst prisveksten på tjenester som holder den underliggende prisveksten oppe, jf. figuren under. Tjenesteinflasjonen var i august 3,7 prosent år/år. Prisveksten på tjenester der arbeidskraft dominerer holder seg imidlertid lav og var i august 0,9 prosent år/år. Dette skyldes i all hovedsak at maksprisen i barnehager ble senket i august, både i fjor og i år. Årets nedjustering vil isolert sett holde tolvmånedersveksten i konsumprisene lave frem til juli neste år. Justert for effekten av regulerte priser er prisveksten for arbeidsintensive tjenester 4,6 prosent. Årets barnehageprisreduksjon er beregnet å isolert sett trekke ned årsveksten i konsumprisene med 0,1 prosentpoeng neste år. Ettersom tjenesteyting er arbeidsintensivt, er tjenesteprisene særlig sensitive overfor utviklingen i lønnskostnadene.

Lønnskostnadene var i andre kvartal 6 prosent høyere enn for ett år siden, som bidrar til å holde kostnadspresset i tjenestenæringene oppe. På den andre siden har produktiviteten tatt seg noe opp, som demper effekten jf. figuren under.

Kostnadsøkningene for arbeidsintensiv tjenesteproduksjon vil derfor bidra til å holde inflasjonen over inflasjonsmålet også fremover. Ettersom lønnskostnadene vokser mer enn produktiviteten venter vi isolert sett at inflasjonstrykket vil holdes oppe noe lenger enn vi anslo i forrige rapport i juni.

På varesiden har inflasjonsimpulsene avtatt betydelig de siste to årene jf. figuren over. Norgespris, dvs. husholdningenes mulighet til å tegne frivillig fastprisavtale for leveranse av strøm, innføres fra og med 1. oktober i år og vil bidra til svakere vareprisvekst. Dersom halvparten av norske husholdninger velger Norgespris anslås det isolert sett å redusere årsveksten i KPI med om lag 0,7 prosentenheter neste år.

For inneværende år legger vi til grunn TBUs anslag om en prisvekst på 2,7 prosent. Som følge av Norgespris og reduserte barnehagepriser ventes inflasjonen å avta til omkring 2,3 prosent i 2026 før den tar seg opp til 2,5 prosent i 2027. Veksten i KPI-JAE anslås til 2,8 prosent både i 2026 og i 2027.