Lavere energipriser, gjenåpning av kinesisk økonomi og at flaskehalsene i forsyningskjedene har løsnet opp bidro til at aktiviteten i global økonomi økte i første halvår. I G7-landene, som utgjør om lag en tredel av verdensøkonomien, økte aktiviteten med 0,4 prosent fra første til andre kvartal. Stramme arbeidsmarkeder bidrar til å understøtte inntekter og fremtidstro. Lav ledighet og høy etterspørsel etter arbeidskraft har løftet lønnsveksten i mange land. Det øker faren for at den høye inflasjonen kan bli mer varig. Lavere energipriser har bidratt til å dempe konsumprisveksten siden i fjor høst. Den senere tiden har også den underliggende prisveksten, dvs. konsumprisene utenom energi og matvarer, begynt å avta. Høy prisvekst og stramme arbeidsmarkeder har gjort at sentralbankene har satt opp rentene til nivåer vi ikke har sett siden før finanskrisen i 2008.
Innkjøpssjefindeksene (PMI) har ligget godt under 50 de siste månedene, jf. figuren over. Det indikerer lavere aktivitet fremover. I Tyskland har både produksjonen og nye ordre i industrien avtatt. I Storbritannia er industribedriftenes fremtidstro svekket den siste tiden, og ordrebøkene er mindre enn normalt. Lavere industriproduksjon ute vil gi noe lavere impulser mot norsk økonomi. At aktiviteten og prisveksten begynner å avta reduserer sentralbankenes behov for å øke rentene ytterligere. Fortsatt høyt press i økonomien peker imidlertid mot at rentene vil være høye en god stund fremover. Høye renter lenge vil bidra til å dempe aktivitetsveksten fremover ved å tynge forbruk og investeringer, bl.a. som følge av dyrere kreditt.
Norges handelspartneres BNP vokste 3¼ prosent i fjor. Vekstutsiktene er imidlertid svake. Mer standhaftig inflasjon, varig høyere renter kombinert med lav etterspørsel vil tynge aktiviteten de neste par årene. Heller enn tilbakeslag ventes en periode med svært moderat vekst. Våre handelspartnere anslås å vokse omkring 1 prosent i år og neste år. Selv om industriproduksjonen avtar, kommer den likevel fra et forholdsvis høyt nivå. Lavere økonomisk aktivitet internasjonalt vil bidra til svakere etterspørselsimpulser mot norsk eksport. For verdensøkonomien samlet anslås aktivitetsveksten til 2¾ prosent i år og omkring 3 prosent i 2024 og 2025.
Anslagene er usikre. Særlig knytter usikkerheten seg til inflasjonsutviklingen fremover. Dersom prisveksten skulle bli lavere enn ventet vil sentralbankene ha handlingsrom til å kunne senke styringsrentene tidligere. Da vil aktivitetsveksten kunne bli høyere enn anslått. På den annen side er det også risiko for at inflasjonen kan holde seg høy lengre. Det vil kunne tvinge frem en enda kraftigere renterespons fra sentralbankene med tilhørende negative effekter på aktiviteten. Renteforventningene har flatet ut den senere tiden, som indikerer at markedet ikke tror en slik respons vil være nødvendig. Samtidig har de mer langsiktige rentene steget, som tyder på forventninger om at det vil ta tid før prispresset letter tilstrekkelig til at sentralbankene kan senke rentene igjen. Økte renter virker også med et etterslep, og det er fortsatt usikkert hvor sterkt etterspørselen vil respondere på det høyere rentenivået.
De økte rentene har også skapt uro i finansmarkedene, og dette fremstår som en av de større risikofaktorene på nedsiden. I første halvår gikk de amerikanske bankene Silicon Valley Bank, Signature Bank og First Republic Bank over ende, som følge av store uttak av kundeinnskudd. Disse bankene hadde tatt høy renterisiko ved å plassere innskuddsmidler i obligasjoner med lang løpetid, som påførte bankene tap når rentenivået steg. Det skapte tvil om soliditeten til bankene. Frykt for å tape sparepengene sine gjorde at kundene tømte sine innskuddskontoer. Dette økte skepsisen i markedet til hva som kan skjule seg på balansene til andre banker, og hvor eksponert disse er for renterisiko og smitteeffekter. Amerikanske myndigheters tiltak gjennom innføringen av nytt utlånsprogram kan imidlertid se ut til å ha dempet frykten. Urolighetene i det amerikanske bankmarkedet fikk også følger i Europa, der sveitsiske myndigheter måtte gripe inn for å håndtere kollapsen til storbanken Credit Suisse. Den siste tiden har uroen tilsynelatende avtatt. Det har ført til at påslagene i pengemarkedet har falt. Også forventet volatilitet i aksjemarkedet målt ved "fryktindeksen" VIX har falt, som indikerer mindre usikkerhet og risiko i finansmarkedene. Bankene er likevel blitt mer tilbakeholdne og kritiske til hvem de låner ut penger til. Den europeiske sentralbankens siste utlånsundersøkelse gir klare indikasjoner på at kredittvilkårene er blitt betydelig strengere og at låneetterspørselen blant bedrifter og husholdninger avtar. Kredittvilkårene vil derfor virke innstrammende på kredittflyten i økonomien. Tap av tillit som utløser kapitalflukt og brå reprising av verdipapirer vil kunne redusere tilgangen på kreditt og svekke aktivitetsveksten. Problemer i finanssektoren i ett land kan raskt spre seg til flere land, både som følge av generell usikkerhet og lavere finanseringsvilje, og at faktiske tap kan oppstå som igjen kan føre til mislighold flere steder.
De geopolitiske motsetningene byr også på utfordringer. Krigen i Ukraina kan eskalere og påføre verdens råvare- og energimarkeder nye sjokk. Stormaktrivaliseringen mellom USA og Kina kan også tilta ytterligere. Latente spenninger i Øst-Asia kan utvikle seg til mer åpen konflikt. Det vil i så fall kunne få store og uoverskuelige konsekvenser for internasjonal aktivitet og handel. I Europa synes energisituasjonen å være en av de større risikofaktorene på nedsiden dersom vinteren skulle bli kaldere enn ventet og energiprisene igjen skulle tilta.