Flere unge må få sjansen i arbeidslivet

Publisert

I august signerte NHO regjeringens intensjonsavtale om å få flere unge i jobb. Her kan du lese mer om hva det innebærer og hvordan din virksomhet kan bidra.

I august signerte NHO Ungdomsløftet, som er regjeringens intensjonsavtale om å få flere unge i jobb. Sammen med de andre arbeidsgiverorganisasjonene, forplikter NHO seg til å oppfordre sine medlemsvirksomheter til å:   

  • Skape jobbåpninger for unge   
  • Gi unge en trygg og god start på arbeidslivet  
  • Legge til rette for å dele erfaringer mellom virksomheter.  

Bakteppet er alvorlig. Flere enn en av ti eller 120 000 i alderen 15 til 29 år er ikke i arbeid eller under utdanning, viser tall fra NHO og Navs Arbeidskraftløftet-rapport. Halvparten mottar ulike ytelser fra Nav.  

Unge utenfor arbeidslivet har ofte sammensatte problemer knyttet til skole, arbeid, helse og levekår. Særlig psykiske lidelser er den store driveren til at ungdommer ikke er i jobb eller utdanning.  

– Vi i NHO og våre medlemsbedrifter er opptatt av å gjøre noe med dette. Unge må gis flere veier inn i jobb, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom. 

Hun peker på tre forhold dette handler om:  

  1. Demografi. Vi blir færre unge og flere eldre. Norge trenger at alle som kan, kommer i jobb.   
  2. Utenforskap. For mange unge havner utenfor, og vi ser nå at dette også knyttes til økt ungdomskriminalitet. Vi må bidra til å snu den utviklingen.   
  3. Forholdet mellom unge og arbeidslivet. Vi må både ruste unge bedre for arbeidslivet, og samtidig sørge for at arbeidsgivere gir unge en god start.   

– Vi er glade for at flere av tiltakene vi har vært opptatt av, med tettere oppfølging og økte ressurser til arbeidsrettede tiltak,er fulgt opp gjennom Ungdomsløftet. Det er bra at flere unge nå får alternativer til helserelaterte stønadsforløp, og vi er positive til de ulike arbeidsrettede tiltakene som 4-årig lønnstilskudd, sier Melsom før hun legger til:  

–  Det er viktig å følge og evaluere disse tiltakene nøye framover, slik at vi vet om de faktisk virker.   

Bedrifter vil bidra  

NHO mener det også handler om holdninger til hva jobben betyr for oss. De helsemessige og sosiale gevinstene ved å være i jobb må vektlegges mer.  

–  Arbeid er mer enn bare inntekt – det gir struktur, mestring og fellesskap. Dette må inn i måten vi følger opp de unge, sier Melsom.   

Bedrifter vil bidra, og mange gjør det allerede. Veidekke-skolen på Jessheim og Hæhre-prosjektet i Vikersund er to av mange eksempler som viser at når bedrifter får til samarbeid med skole og Nav, kan de tilby alternative opplæringsarenaer for ungdom som står i fare for å falle utenfor.  

–  Erfaringen viser at mange går videre til lærlingplass eller fast jobb. NHO mener det bør legges bedre til rette for denne type modeller.   

Første møte med arbeidslivet er viktig 

Forskning viser at tidlig jobberfaring (f.eks gjennom sommerjobb eller ekstrajobb) gir sterkere tilknytning til arbeidslivet mange år senere – og bedriftene drar også nytte av å møte framtidige arbeidstakere tidlig.   

– Derfor er tiltak som arbeidspraksis i skole og studier, trainee- og lærlingeordninger, arbeidsuker og Operasjon dagsverk viktige. De gir unge et realistisk bilde av arbeidslivet – og bedriftene får vise seg fram. Men her kan vi også tenke nytt og utvikle nye tiltak og virkemidler, sier Nina Melsom.   

Hvis du vil bidra til ungdomsløftet, kan du gjøre følgende: 

Send inn til Navs kontaktskjema for arbeidsgivere eller ring Navs arbeidsgivertelefon på 55 55 33 36.