– TBU-tallene viser at årslønnsveksten i industrien ble høyere enn anslått etter oppgjøret i fjor, sier Øystein Dørum i NHO. Mye av avviket fra rammen skyldes at lønnsveksten ble trukket opp av sammensetningseffekter og høy vekst i uregelmessige tillegg i Industrioverenskomsten Verksted.
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) la i dag frem sin foreløpige rapport Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2026.
– Rapporten viser at årslønnsveksten i industrien ble høyere enn anslått i mellomoppgjøret i fjor, og at veksten ble trukket opp av sammensettingseffekter og høy vekst i uregelmessige tillegg i enkelte områder. Lønnsomheten i industrien ble ifølge foreløpige tall bedret fra 2024 til 2025, og var høyere enn gjennomsnittet siden 1970. Det er imidlertid ulike utviklingstrekk mellom industrigrenene. Konkurranseevnen ble svekket i fjor, hovedsakelig fordi arbeidskraftkostnadene i industrien økte mer enn hos våre handelspartnere, sier sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum.
Årslønnsveksten i industrien i NHO-området er foreløpig beregnet til 5,1 prosent fra 2024 til 2025, mot et anslag på 4,4 prosent ved mellomoppgjøret i 2025. Årslønnsveksten i NHO-industrien i fjor er foreløpig beregnet til 5,0 prosent for industriarbeidere og til 4,8 prosent for industrifunksjonærer. Dersom den næringsvise sammensetningen av funksjonærårsverkene, den tariffvise sammensetningen av arbeiderårsverkene og andelen årsverk for funksjonærer og arbeidere hadde vært den samme i 2025 som i 2024, ville lønnsveksten i industrien i fjor vært 4,7 prosent, det vil si fire tideler lavere enn den faktiske.
For industriarbeidere trakk uregelmessige tillegg veksten opp med 0,2 prosentpoeng, mens bonus trakk opp veksten opp med 0,1 prosentpoeng. I 2025 bidro endringer i sammensetningen av tariffavtaleområdene til å trekke opp veksten for industriarbeidere med 0,2 prosentpoeng.
For Industrioverenskomsten - Verksted, som er frontfag i forbundsvise oppgjør, er årslønnsveksten for 2025 foreløpig beregnet til 5,3 prosent. Økte utbetalinger av uregelmessige tillegg knyttet til svært høy aktivitet i 2025 og økt bruk av skiftarbeid, trakk årslønnsveksten i fjor opp med hele 0,9 prosentpoeng.
For industrifunksjonærene trakk høyere utbetaling av bonus lønnsveksten opp med 0,3 prosentpoeng, mens endringer i sammensetningen av næringsgruppene trakk veksten opp med 0,2 prosentpoeng.
– Årslønnsveksten i industrien i NHO-området har i de ti årene etter Holden III-utvalget i 2013 samlet sett samsvart svært godt med den normen som ble anslått av NHO, i forståelse med LO. For årene 2014-2025 har rammen i gjennomsnitt vært anslått til 3,3 prosent per år, og årslønnsveksten i industrien i NHO-området har også vært 3,3 prosent pr. år i gjennomsnitt. Dette tilsier at normen har vært troverdig, selv om det har vært avvik mellom rammen og faktisk lønnsvekst i de enkelte årene. Tallene viser samtidig at lønnsveksten har vært relativt likeartet i forhandlingsområdene over disse tolv årene, sier Øystein Dørum.
For administrerende direktører økte gjennomsnittslønnen fra november 2024 til november 2025 med 5,9 prosent i både privat sektor og i industrien. Sammenlignbare tall for alle heltidsansatte lønnstakere viser en lønnsvekst på 4,7 prosent.
– Lederlønnsveksten varierer mer fra år til år enn lønnsveksten samlet. Sett over siste femårsperiode har lederlønnsveksten i privat sektor ikke vært veldig mye høyere enn lønnsveksten for alle heltidsansatte lønnstakere, sier Øystein Dørum.
Industriens lønnsomhet, målt med nasjonalregnskapets foreløpige tall for driftsresultatet, økte med 11 mrd. kroner i fjor etter et fall på 5 mrd. kroner i 2024. Det er store forskjeller mellom industrigrenene.
I råvarebasert industri (produksjon av metaller, kjemiske råvarer, oljeraffinering mv.) økte driftsresultatet med 3 mrd. kroner fra 2024 til 2025, mens driftsresultatet økte med 14 mrd. kroner i den mer arbeidsintensive verksteds- og skipsbyggingsindustrien. I øvrige industrinæringer, som blant annet favner næringsmiddelindustrien, falt driftsresultatet med 6 mrd. kroner i fjor. Nasjonalregnskapets tall for driftsresultat er særlig usikre, og har ofte blitt mye revidert når et mer fullstendig tallgrunnlag foreligger.
Frontfagsmodellen har over tid bidratt til en stabil fordeling av industriens verdiskaping mellom arbeid og kapital. Lønnskostnadsandelen i industrien er foreløpig beregnet til nærmere 74,7 prosent i 2025, som er 6 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet siden 1970.
– Samlet ligger lønnskostnadsandelen i industrien fortsatt lavere enn sitt historiske gjennomsnitt. I råvarebasert industri var lønnsomheten særlig god i 2022. Driftsresultatene her de siste årene vært svakere. Verkstedsdelen av industrien, som lenge hadde svake driftsresultat, har de siste årene fått økte driftsresultat. Over tid har imidlertid lønnskostnadsandelen i industrien vært relativt stabil, som innebærer at arbeidstakerne har tatt del i veksten i verdiskapingen i industrien, sier Øystein Dørum.
Konkurranseevnen, målt ved relative arbeidskraftkostnader per time mellom norsk industri og industrien hos handelspartnerne i målt i felles valuta, ble svekket med 1,6 prosent i fjor. Veksten i arbeidskraftkostnader per time i norsk industri var høyere enn i industrien hos handelspartnerne, mens en svekkelse av kronen trakk i motsatt retning. OECD anslår en lønnskostnadsvekst per sysselsatt hos Norges handelspartnere i 2026 på 3,3 prosent.
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, TBU, har nå anslått konsumprisveksten til 3,0 prosent for 2026. Anslaget er usikkert. Utvalget vil etter planen legge fram et nytt anslag for prisveksten 11. mars.
