Lønnsoppgjøret 2026: Enighet i frontfaget
Storstreik i industrien er unngått etter at skisse fra riksmekler ble akseptert av Norsk Industri og Fellesforbundet mange timer på overtid. Rammen kom på 4,4 prosent.
– Norsk Industri valgte å akseptere Riksmeklers skisse for å forhindre storstreik i en urolig tid. Lønnsrammen er for høy. I tillegg er de sentrale kronetilleggene svært store. Det begrenser de lokale partenes forhandlingsrom og gir lite rom for lokale lønnstillegg, som svekker muligheten for å håndtere at det er stor strekk i laget mellom bedrifter og bransjer. Det er uheldig, sier administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid.
Les mer hos Norsk Industri: (lenke til denne artikkelen: Enighet i frontfagsoppgjøret etter mekling).
Rammen for lønnsveksten
Resultatet av årets forhandlinger innebærer en ramme på 4,4 prosent.
Av dette bidrar overhenget med 1,3 prosentpoeng for industriarbeidere og 1,6 prosentpoeng for industrifunksjonærer. For industriarbeidere i NHO-området er bidraget fra tarifftilleggene beregnet til 1,9 prosentpoeng. Resterende bidrag til årslønnsveksten i industrien som helhet er anslått lønnsglidning.
Det tekniske beregningsutvalget (TBU), som leverer det statistiske grunnlaget for lønnsoppgjørene, har anslått en vekst i konsumprisindeksen på 3,2 prosent i år.
Forskuttering av sykepenger
Enigheten mellom Norsk Industri og Fellesforbundet innebærer en ordning for forskuttering av sykepenger, med noen klare avgrensninger.
– Forskuttering av sykepenger er prinsipielt uheldig, fordi bedriftene ikke kan pålegges å være garantist for offentlige velferdsordninger. Forsinkelser hos Nav er regjeringens ansvar, og vi forventer at regjeringen iverksetter nødvendige tiltak for å rydde opp slik de lover i brev av 12. april til Riksmekler, sier Almlid og legger til:
– Frontfagsmodellen innebærer at frontfaget kun setter normen for lønnskostnadsveksten. Andre elementer fra frontfagsoppgjøret er ikke bindende for oppgjørene som følger etter.