Norges Bank har satt opp renten to ganger i år, til 4,5 prosent. NHO mener lønnsoppgjøret i 2027 må innrettes slik at det ikke holder renten oppe lenger enn nødvendig.
NHO står fast på frontfagsmodellen. Lønnsevnen i konkurranseutsatt industri skal være førende for resten av økonomien også i 2027. Kronen har styrket seg hittil i år, og Norges Bank venter at lønnsomheten i industrien svekkes. Det peker mot lavere lønnsvekst enn de siste årene.
Advarer mot å kompensere for høy rente
NHO mener det vil være feil å bruke lønnsoppgjøret til å kompensere for husholdningenes høye rentekostnader. Det kan føre til en spiral der høyere lønnsvekst gir økte priser og holder renten høy lenger.
– De siste årenes høye lønnsvekst har bidratt til å holde den innenlandske prisveksten oppe. Når lønnskostnadene øker, må mange bedrifter hente inn kostnadene gjennom høyere priser. Da blir det også vanskeligere for Norges Bank å sette renten ned, sier NHOs sjeføkonom Nejra Macic.
Hun legger til at partene i arbeidslivet bør ta sentralbankens reaksjoner med i vurderingen når lønnsoppgjøret forhandles.

Mer lokal lønnsdannelse
NHO vil bruke fleksibiliteten i modellen: mindre sentrale tillegg og større lokal andel, slik at bedrifter som går godt kan gi mer og bedrifter som sliter kan gi mindre.
– Bedriftenes evne til å betale lønn må ligge til grunn for oppgjøret. Innenfor frontfagsmodellen er det rom for en lønnsvekst som bidrar til lavere prisvekst og dermed åpner for rentekutt, sier Almlid.
Investeringer og produktivitet
Renten er en kostnad ved hver investering, og høy rente og usikre rammebetingelser gjør det dyrere og vanskeligere for bedriftene å investere.
– Næringsinvesteringene er nå bare litt høyere enn det som skal til for å erstatte kapitalen som slites ut. Det svekker grunnlaget for produktivitetsvekst, som er nøkkelen til varig reallønnsvekst og økt velstand, sier Macic.