NHO

Innhold

Fjerning av avgiftsfritaket for varesendinger av lav verdi ("350-kronersgrensen")

NHO støtter at 350-kronersgrensen skal fjernes og mener at dette må gjøres fra 1. januar 2020.

Innledning
NHO viser til Finansdepartementets høringsnotat 6. juni 2019 om forslag om fjerning av fritak for avgift for varesendinger av lav verdi (350-kronersgrensen).

I høringsnotatet foreslår departementet at avgiftsfritaket for varer med en verdi under 350 kroner oppheves for merverdiavgift og særavgifter, og at det innføres en grense for tollfritak på 3000 kroner for klær og tekstiler. Deklareringsfritaket på 350 kr foreslås videreført. Det er videre foreslått at det innføres en forenklet registreringsordning for merverdiavgift for utenlandske aktører for varer med en verdi opp til 3000 kroner.

Det er opplyst i høringsnotatet at regjeringen ikke har tatt stilling til det konkrete forslaget som er presentert, og at regjeringens endelige beslutning vil komme etter at høringen er gjennomført.

NHO støtter at 350-kronersgrensen skal fjernes for merverdiavgift og særavgift, og mener at dette må gjøres fra 1. januar 2020. NHO mener også at den foreslåtte løsningen med forenklet registrering for merverdiavgift for utenlandske næringsdrivende gjør det enklere for dem å overholde det norske regelverket.

NHOs vurderinger
I Stortingets anmodningsvedtak nr. 85 (2018-2019) bes det om at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 fremmer forslag om å fjerne avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet av mindre verdi (350 kroner) fra 1. januar 2020. Dette er i tråd med regjeringens mål i Granavolden-erklæringen.

I høringsnotatet foreslår departementet for det første at dagens fritak for merverdiavgift og særavgift ved import for varer med verdi under 350 kroner fjernes, slik at det beregnes avgift fra første krone.

NHO støtter forslaget om å avskaffe fritaket for merverdiavgift og særavgifter for varer av lav verdi, og mener at det er i tråd med hensynene bak avgiftssystemet. Merverdiavgiften er en generell avgift på innenlands forbruk av varer og tjenester, og formålet er å skaffe staten inntekter. Det tilsier at det også skal betales merverdiavgift for varer av mindre verdi som er sendt fra utlandet. Det er heller ingen hensyn bak særavgiftene som tilsier at de ikke skal ilegges slike varer.

Avgiftsfri import av varer av lav verdi har vært en utfordring for norsk næringsliv, og NHO mener at fritaket bør avskaffes 1. januar 2020. Fritaket har gitt varer fra utlandet en konkurransemessig fordel, og har bidratt til å flytte handel fra norske aktører til utenlandske nettsteder. Dette svekker norsk næringsliv. Som det fremkommer av høringsnotatet, har Oslo Economics (2018) anslått at det ble innført 33 mill. pakker under verdigrensen i 2017 til en verdi av om lag 2,5 mrd. kroner. Menon Economics (2018) har anslått verdien av handelen i 2017 til om lag 4,1 mrd. kroner. Rapportene viser det store omfanget av den avgiftsfrie handelen.

I høringsnotatet foreslås det at dagens tollfritak ved import skal økes fra varer under 350 kroner til 3000 kroner. Dette skal bare gjelde for klær og tekstiler. Slike pakker vil dermed kun avgiftsbehandles gjennom den foreslåtte VOSC-ordningen (VAT on Small Consignments).

Det er ikke hensyn i tollregelverket som tilsier at klær og tekstiler under 3000 kroner ikke skal være tollbelagte. Tilsvarende varer som selges i Norge vil være omfattet av det ordinære tollregelverket, og prisene for disse kan da bli noe høyere. Det er uheldig om tollsatsen til varene beror på måten de er import på, og NHO mener at toll for klær og tekstiler bør fjernes generelt. NHO ser imidlertid at det foreslåtte tollfritaket kan være en forenkling for transport- og logistikkbransjen og bidrar til effektivisering av vareflyten inn til landet.

Det er foreslått at fritaket fra deklareringsplikten skal videreføres for varer under 350 kroner. Bakgrunnen for dette er at Tolletaten og Posten mener det vil være vanskelig å få på plass nye elektroniske løsninger for et forenklet deklarasjonssystem for slike varer innen 2020.

NHO mener at varer med lav verdi i utgangspunktet ikke burde være fritatt fra deklarasjonsplikt når de også skal svare avgifter fra første krone. Det er likevel positivt hvis 350-kronersgrensen blir avskaffet 1. januar 2020, selv om det ikke er mulig å ha de tekniske løsningene på plass allerede da. NHO legger til grunn at nye tekniske systemer vil bli tatt i bruk så snart som mulig.

Departementet foreslår at det innføres en forenklet fortollingsløsning for varer med verdi under 3000 kroner. Den foreslåtte ordningen er basert på den gjeldende VOES-ordningen (VAT on Electronic Services). Etter den nye VOSC-ordningen skal utenlandske "tilbydere" være avgiftspliktige, i tråd med det tilsvarende EU-regelverket. Det innebærer at det ikke nødvendigvis er selger som er avgiftspliktig. Blant annet kan nettplattformer bli ansvarlige for avgiften, om de er tilbydere av varen etter det gjeldende regelverket.

NHO mener at det er fornuftig at det innføres en løsning som gjør det enkelt for utenlandske aktører å overholde det norske merverdiavgiftsregelverket. Dette er også i tråd med løsningene i EU og sammenlignbare land. At tilbyderbegrepet ikke bare er knyttet til den formelle selgeren av en vare kan også bidra til økt etterlevelse av regelverket blant utenlandske aktører.

Det er foreslått at det skal gis unntak fra den forenklede fortollingsløsningen for næringsmidler. Dette vil inkludere alle varene som er omfattet av sjokolade- og sukkervareavgiften og avgiften på alkoholfrie drikkevarer. Bakgrunnen for unntaket er at man ønsker å unngå kompliserende faktorer i den forenklede løsningen. Slike varer må gjennomgå ordinær tollbehandling.

Næringsmiddelindustrien er utsatt for konkurranse fra utlandet, og avgiftsfri grensehandel og netthandel bidrar til å svekke de norske aktørene på området. Derfor er det viktig at næringsmidler som importeres blir avgiftsbelagte på linje med norske varer. Regelverket for sjokolade- og sukkervareavgiften og avgiften på alkoholfrie drikkevarer er vanskelig tilgjengelig, selv for norske brukere. Om utenlandske aktører må forholde seg til regelverket, er det større sjanse for at det vil skje feil. NHO mener derfor at det er fordeler ved at næringsmidler holdes utenfor VOSC-ordningen og tollbehandles på vanlig måte. Samtidig vil det være positivt om det kan etableres forenklede systemer også for særavgiftene. Det vil være en fordel for forbrukerne og transport- og logistikkbransjen.

Med vennlig hilsen
Næringslivets hovedorganisasjon


Øystein Dørum
Sjeføkonom