Stein Vidar Loftås (t.v.), konserndirektør for organisasjon og forretningsstøtte i SpareBank 1 Nord-Norge, Sigrid Ina Simonsen, regiondirektør i NHO Arktis og Bjørn-Petter Finstad, professor ved Norges fiskerihøgskole UiT. Foto: Robert Greiner
– Urolige og usikre tider må møtes med politikk for stabilitet og utvikling.
Når distriktskommuner sliter med økonomi og fraflytting, er det ekstra viktig at sjømatnæringa har stabile og gode rammevilkår – særlig i en urolig verden.
Dette var noe bakteppet da et panel med næringsliv og akademia diskuterte "Tanker om morgendagens verdiskaping" under Høstsamlingen i Tromsø denne uka.
Stig Nilsen, samfunnskontakt i Lerøy Seafood Group, oppsummerte utfordringene slik:
– Sjømatnæringa står i en tid med økt risiko og komplekse utfordringer. Verdensmarkedet preges av uro, krig og proteksjonisme. Samtidig skal vi bidra til FNs bærekraftsmål og utvikle oss videre – både for å ta hensyn til fisken og miljøet. Vi skaper arbeidsplasser og matsikkerhet langs kysten, men trenger forutsigbare rammevilkår og et godt samarbeid med myndighetene, sa han og rettet spesielt oppmerksomheten mot statsforvalterembetet:
- Det er for eksempel trist å oppleve hvordan statsforvalteren har forlatt sin samfunnsrolle, og nærmest sjablongmessig gir innsigelser – selv etter grundige utredninger fra kommunene og selskapene som søker lokaliteter. Det er behov for tydeligere styring av statsforvalteren, og vi trenger et fiskeri- og havbruksdirektorat som kan samordne de øvrige sektormyndighetene.
Sjømatkommuner klarer seg bedre
Sigrid Ina Simonsen, regiondirektør i NHO Arktis, viste til NHOs Kommune-NM, der distriktskommuner som stadig klatrer på rangeringen ofte har en sterk og allsidig sjømatnæring – som Senja, Skjervøy og Nordkapp.
– Disse kommunene har gjerne en yngre befolkning, penger på bok og bedre kommuneøkonomi. Helårlige arbeidsplasser gir inntekter til kommunekassa og bygger leverandørnæringer. Vil du holde på folk? Sats på havbruk. Bare i Troms og Finnmark sysselsetter næringa 7100 personer – 2800 i kjernevirksomheten og 4300 i tilknyttede næringer, ifølge Nofima. Livskraftige samfunn er også sikkerhet og beredskap, framhevet hun.
Simonsen understreket også behovet for en helhetlig plan for det grønne skiftet, der havnene i nord kan bli klimavennlige energihuber og logistikknoder for sjømatnæringa. Infrastruktur, kraft og vekst i leverandørkjeder er avgjørende.
– Nord-Norge har kompetanse, kapasitet og vilje. Investeringer må gi varige verdier i form av industriell utvikling og kompetansebygging.
Ikke lag støy hjemme når det er støy ute
Thomas Skrede Lund, salgssjef hos Brødrene Karlsen, løftet fram betydningen av lokalt eierskap for bedriften med rundt 250 ansatte og røtter tilbake til 1932:
– Vi er små samfunn med et stort ansvar – både for å levere mat til verden og trygge arbeidsplasser lokalt. Uten oss finnes ikke lokalsamfunnet, og uten lokalsamfunnet finnes ikke vi. Vi måtte sjøl ta ansvar for å skaffe oss nok strøm, og trenger politikk som styrker lokalt eierskap. Myndighetene må lytte til oss, slik vi lytter til markedet. Ikke lag støy hjemme når det er støy ute, anmodet han.
Stig Nilsen avsluttet med en klar oppfordring:
– Vi trenger kloke politikere som gir oss forutsigbarhet, tenker langsiktig og legger partipolitiske kjepphester til side. Det gjelder skattepolitikk, kvoter og forvaltning. Havbruket må reguleres etter faktisk miljøpåvirkning, og vi må sikre konkurransekraft gjennom stabile rammevilkår. Når verden er urolig, blir vi mer avhengig av at forholdene hjemme er stabile. Dette er ikke en maskin som går av seg selv, den må smøres. Sørg for at de gode beslutningene tas av folka dere har på Stortinget og i regjering, avsluttet Nilsen med adresse til kommunepolitikerne i salen.
Høstsamlingen i Tromsø samlet kystkommuner, sjømatbedrifter, forskere, myndigheter og organisasjoner som NHO Arktis og Sjømat Norge. Målet med samlingen er å styrke verdiskapingen langs kysten.
