Et budsjett for vekst i nord?

Regjeringen har lagt fram sitt forslag til statsbudsjett for 2027 - et budsjett som mangler en klar profil for hvordan vi skal styrke samfunnet og næringslivet i landsdelen som er Norges vekstmotor, og førstelinje i beredskapen mot Russland.

I Troms og Finnmark er Forsvaret den klare vinneren i budsjett-tildelingene for 2027. Regjeringen bevilger 1,8 milliarder kroner til investeringer i eiendom, bygg og anlegg, og 9 milliarder kroner til materiellinvesteringer i Brigade Nord og Finnmarksbrigaden. I tillegg sikrer dette budsjettet at FFI - Forsvarets Forskningsinsitutt - kan starte opp sin virksomhet i landsdelen.

Forsvarsinvesteringene i nord er bra for norsk sikkerhet i nord. Det kan også være en viktig driver for næringsutviklingen i landsdelen de neste tiårene, men kun om næringslivet i vår region får mulighet til å levere til Forsvaret.

Det eksisterer en rekke initiativer for å kvalifisere nordnorsk næringsliv som forsvarsleverandør, men skal vi virkelig lykkes med dette er det behov for tydelige politiske føringer, som sier at nordnorsk næringsliv skal inn i Forsvarets verdikjeder. Det regionale næringslivet skal kunne levere nye bygg og anlegg, men også delta i gjenkjøpsavtaler knyttet til Forsvarets materiellinvesteringer i nord.

Vi må bruke de kommende forsvarsinvesteringene til å styrke næringslivet og bygge samfunn i vår landsdel. Bevilgningene til Forsvaret er godt nytt for Troms og Finnmark, men det er ikke automatikk i at disse pengene kommer landsdelen til gode. Her kan regjeringen være tydeligere på hva de ønsker.

Troms og Finnmark står over betydelige vekstmuligheter fram mot 2050, også utenfor Forsvaret. Men skal vi lykkes med å øke den nasjonale verdiskapingen i vår landsdel er det noen hindre som må forseres.

Det største hinderet er befolkningsutviklingen og bedriftenes behov for kompetanse. Andre hindre er mangelen på boliger, tilgang på kraft og behovet for veier og flyruter som øker mobiliteten, og motvirker frykten for å flytte til et sted som ligger langt vekk fra de mer sentrale områdene av Norge og Europa. Og til slutt: En eierbeskatning som sikrer nordnorske bedrifter konkurransekraft mot utenlandske konkurrenter, og fortsatt nordnorsk eierskap.

Det er få spor i Statsbudsjettet for 2027 som peker i retning av solide satsinger som tar tak i disse problemstillingene - som bereder grunnen for den veksten som kan komme i vår region.

Regjeringen viderefører bevilgningene til igangsatte veiprosjekter, men kommer ikke med penger som kan løse vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet. Folk og næringsliv må fortsette å forholde seg til tuneller med et kjørefelt og asfalt som går i oppløsning, selv om fylkeskommunene rett nok har fått skikk på noe av fylkesveinettet de siste årene. Det finnes ingen løft for samferdel i Troms og Finnmark i dette budsjettet.

Kapasiteten på mange flyruter i kortbanenettet er sprengt, særlig i vinterhalvåret når reiselivet virkelig tjener penger. Likevel kommer det ikke midler som gjør det mulig å styrke dette tilbudet. Kun en KPI-økning av dagens ramme.

Jeg savner også en solid satsing på tiltak som kan redusere byggekostnadene i Norge. Jeg savner en større satsing på Husbanken, slik at vi får fart på boligbyggingen i distriktene. Og jeg savner en reform som forenkler saksbehandlingen i byggesaker, og som sikrer at Statsforvalteren også får i oppdrag å legge tilrette for næringsutvikling - ikke kun stoppe den.

Alt dette hører ikke hjemme i statsbudsjettet, men det må komme. Om vi skal bygge samfunn og rigge for vekst i vår landsdel.

I budsjettet foreslår regjeringen å styrke kommunenes kapasitet til å behandle store og komplekse arealsaker gjennom etablering av oppgaveavlastende team, plassert i fylkeskommunene. Dette er et positivt grep.

Kommunene spiller en nøkkelrolle som tilrettelegger for ny stor næringsvirksomhet og ny kraftproduksjon, og de må fremover gjennomføre større og mer komplekse reguleringsprosesser. Men administrativ kapasitet alene nytter ikke, om vi ikke samtidig sikrer at lokalpolitikerne har riktig kompetanse når de skal ta stilling til reguleringsplaner for den industrien som skal bygge landsdelen.

Jeg savner en satsing for å øke kompetansen på vindkraft, datasenter, hydrogen og ammoniakk i kommunene. Her skulle jeg gjerne sett mer penger på bordet og flere tiltak fra regjeringen. I tillegg savner jeg tydelige grep som reduserer eierbeskattningen og bygger opp om norsk eierskap - i Norge. 

På Svalbard bevilger regjeringen blant annet penger til å utrede en ny energiløsning i Longyearbyen, men det mangler fortsatt midler til å løse utfordringene knyttet til drikkevann, boliger og avløpssystem når klimaendringene nå gjør seg gjeldende. Vi må satse mer på Svalbard og sikre norsk tilstedeværelse gjennom et et bærekraftig næringsliv. Det står lite om dette i budsjettet for 2027. 

Norge og Europa ser mot nord. De neste tiårene vil Troms, Finnmark og Svalbard få en mer sentral rolle i den norske og europeiske verdiskapingen og beredskapen. Skal vi lykkes med denne utviklingen må vi ha robuste lokalsamfunn, med bedrifter som vokser, investerer og skaper arbeidsplasser og verdier til samfunnet.

Vi løser ikke dette i 2027, men det er fortsatt tid til å få det til.