Industri bygger lokalsamfunn

Av Vibeke Tannvik, seniorrådgiver politikk i NHO Arktis

«Det stod så dårlig til at selv Vinmonopolet holdt på å gå konkurs», sa ordfører Ørjan Albrigtsen (KrF) om Skjervøy rundt 2005.

Bak spissformuleringen lå et alvor: Rekefabrikken var nedlagt, og verfts- og fiskeindustrien var i omstilling. Ringvirkningene traff hele lokalsamfunnet.

Skjervøy valgte en langsiktig strategi: å bli omstillingskommune og legge til rette for ny industri, kombinert med utdanningstilbud som matchet næringslivets behov.

Resultatene er tydelige. I dag er Skjervøy ikke bare en tradisjonell fiskerikommune, men en moderne sjømatkommune der havbruk spiller en stadig større rolle. Kommunen har 11 havbrukslokaliteter med matfisktillatelser, i tillegg til stamfisk, settefisk og slakteri med videreforedling. Sammen med verft, hvitfisk og en aktiv flåte gir dette en bred og robust blå økonomi.

I 2024 var 1337 personer sysselsatt i kommunen. Av disse jobbet 896 i privat sektor – og over halvparten av disse igjen, 507 personer, direkte i sjømatnæringen. Tar vi med ringvirkningene, øker tallet til 709 sysselsatte. Det betyr at nær 80 prosent av alle i privat sektor i Skjervøy er knyttet til sjømatnæringen.

Verdiskapingen er tilsvarende betydelig: Sjømatnæringen alene stod for rundt 966 millioner kroner i 2024 – nær en milliard kroner i en kommune med under 3000 innbyggere.

Samtidig har kommunen fått viktige inntekter fra fellesskapets ressurser. I perioden 2017–2025 har Skjervøy mottatt 244 millioner kroner fra Havbruksfondet, hvorav over 70 millioner bare de to siste årene. Dette gir handlingsrom til å investere videre i lokalsamfunnet.

I dag står kommunen sterkere. Skjervøy har investert 100 millioner kroner i industriområdet på Sandøra, har like mye på bok, og kjøpte i forfjor aksjer for 35 millioner i det lokale kraftlaget. Kommunen klatret 36 plasser på NHOs kommunebarometer i 2025 og er nominert til «Årets vertskapskommune for næringslivet» i 2026 av KS og NHO i nord.

Utfordringer finnes fortsatt. Som andre kommuner møter Skjervøy både eldrebølge og utflytting. Ved utgangen av 2025 bodde det 2802 mennesker i kommunen – 18 flere enn året før, etter flere år med nedgang. Det er innvandring, snarere enn fødselsoverskudd, som driver veksten. Likevel er Skjervøy bedre stilt enn mange små kommuner.

Skjervøy er også et bilde på noe større: Når industrien styrkes, får lokalsamfunnet et løft. Industri skaper arbeidsplasser, leverandørkjeder og inntekter til kommunekassa. Det gir grunnlag for gode tjenester, trivsel og bosetting. Når industrien forsvinner, svekkes lokalsamfunnet.

Et sterkt og variert arbeidsliv gir robuste sivilsamfunn og trygghet for innbyggerne – og det forteller ungdom at her finnes det en framtid. Konjunkturbarometeret for Nord-Norge viser at 90 prosent av unge mener lokale utdanningsmuligheter og jobbtilgang er viktig eller svært viktig. Uten slike muligheter, taper vi kampen om arbeidskraft.

Om jobber og muligheter forsvinner, må vi skape nye. Det kan være forskjellen på nord og ned – eller nord og opp – i en tid der sentraliseringen virker sterk, men hvor viljen til utvikling fortsatt finnes.

Skal vi lykkes i nord, må vi bygge videre på næringene som allerede står sterkt: den blå økonomien, industrien og reiselivet. Da trengs forutsigbare rammevilkår, raskere arealavklaringer, tilgang på kraft og flere utdanningstilbud etter bedriftenes behov.

Skjervøy viser hva som er mulig når kommune og næringsliv trekker i samme retning. Den lærdommen gjelder langt utover Nord-Troms.