Bedriftene vil lære – nå må systemet henge med
Jeg møter mange bedrifter i Innlandet som sier det samme:De vil lære mer. De vil utvikle seg. Og de vil investere i folkene sine.
Jeg møter mange bedrifter i Innlandet som sier det samme:De vil lære mer. De vil utvikle seg. Og de vil investere i folkene sine.
NHOs kompetansebarometer 2025 bekrefter dette. I Innlandet svarer 57 prosent av bedriftene at de har et udekket kompetansebehov, samtidig som hele 84 prosent ønsker å tilby mer kompetanseheving enn de gjør i dag. Det forteller oss noe viktig: Mangelen på kompetanse handler ikke om manglende vilje – den handler om manglende tilrettelegging.
Bedriftene i Innlandet vil – men møter et krevende system
Innlandet har mange små og mellomstore bedrifter. For dem er det sjelden mulig å ta ansatte helt ut av jobb over lang tid for å studere. Kompetanseheving må kunne kombineres med arbeid og en travel hverdag.
Likevel opplever mange bedrifter at systemet for etter- og videreutdanning er uoversiktlig og lite samordnet. Det er krevende å finne fram i tilbudene, og vanskelig å vurdere hva som er relevant. Når bedriftene både mangler kompetanse og vil gjøre mer, men møter et system som er tungt å bruke, er det et tydelig signal om at noe må forbedres.
Yrkesfag, fagskole – og løsninger som faktisk fungerer
Behovene i Innlandet er tydelige. Hele 86 prosent av bedriftene har behov for yrkesfaglig kompetanse, og 74 prosent etterspør fagskoleutdanning. Det passer godt med næringsstrukturen i fylket vårt.
Her vil jeg trekke fram Fagskolen i Innlandet som et godt eksempel på hvordan livslang læring kan fungere i praksis. Fagskolen tilbyr fleksible, modulbaserte utdanninger som er tilrettelagt for folk som er i jobb. Man kan ta én modul av gangen, bygge kompetanse steg for steg og kombinere utdanning med arbeid. Det er akkurat slike løsninger bedriftene i Innlandet etterspør – og trenger mer av.
Digital kompetanse haster
Kompetansebarometeret viser også et tydelig behov for mer digital kompetanse. Dette gjelder ikke bare i de største byene. Også bedriftene i Innlandet trenger mer kunnskap om digitalisering og kunstig intelligens for å være konkurransedyktige.
Digital kompetanse er ikke lenger noe ekstra. Det er blitt en grunnleggende del av hverdagen i stadig flere bransjer – fra industri og bygg til handel og reiseliv. Derfor må satsingen på digital kompetanse forsterkes, både i utdanningene og i etter- og videreutdanning for dem som allerede er i jobb.
Systemet må henge med
Kompetansebarometeret gir et tydelig kunnskapsgrunnlag. Nå må det følges opp med handling. Vi forventer at politikerne følger opp forslagene fra Kompetansereformutvalget, der partene i arbeidslivet utredet hvordan Norge skal lykkes med livslang læring.
Bedriftene vil lære, så må systemet rundt dem henge med.