Finansieringsgap kan gi rutekutt

Publisert

Jon Kristiansen, regiondirektør NHO Innlandet.

I 2024 var det nesten 7 millioner reiser med kollektivtilbudet i Innlandet. Aldri har så mange reist kollektivt og det har vært en vekst på over 20% bare de siste to årene. Økte driftskostnader uten inndekning gjennom økte billettpriser eller tilskudd legger nå en større byrde på Innlandet fylke sine budsjetter. Dermed oppstår et finansieringsgap, som Stortinget må dekke for å unngå rutekutt til de reisende.

Kutt i tilbudet kan medføre at ruter blir lagt ned eller antall avganger blir redusert. Dette vil gå utover tusenvis av reisende, som daglig er avhengige av et omfattende og velfungerende kollektivtilbud for å komme frem og tilbake til jobb, skole, servicetilbud eller fritidsaktiviteter. Verst vil det gå utover svakere grupper, som ikke har tilgang til bil. Økt bilbruk på bekostning av kollektivreiser vil også ha negative konsekvenser for miljø- og klima.

 

Ifølge Transportøkonomisk institutt har kostnader til kollektivdrift nasjonalt økt med 34 prosent de siste tre årene, noe som hovedsakelig skyldes at innsatsfaktorene har økt i pris. Vi ser også stor kostnadsøkning i Innlandet, over 164 millioner bare de siste to årene. Statens overføringer til fylkene for å kompensere pris- og kostnadsøkninger har ikke holdt følge. Samtidig dekker billettinntektene en mindre andel av kostnadene enn tidligere.

Innlandet fylkes er også «skoleskyssfylke» nummer 1 i Norge. Den lovpålagte skoleskyssen utgjør tre fjerdedeler av kollektivtransporten og Innlandet har den største andelen skoleskysselever i Norge. Denne lovpålagte skoleskyssen må kjøres og kostnadsøkningen for den går utover den fjerdedelen som utgjør det «ordinære» kollektivtilbudet.

Flere fylker har så langt løst finansieringsgapet ved å omprioritere innenfor sine budsjetter eller bruke fondsmidler. Disse kildene er nå uttømt. Kraftige økninger av billettprisene er heller ikke noe godt alternativ siden det rammer svakere grupper spesielt hardt. I tillegg vil det øke bilbruken, noe som strider mot transport- og klimapolitikken.

Problemstillingen kan til en viss grad løses ved å bedre fremkommeligheten for bussene. Busselskapenes produktivitet og effektivitet vil da øke. I tillegg vil kollektivtilbudet fremstå som mer attraktivt fordi reisetiden blir kortere og regulariteten blir høyere. Mesteparten av finansieringsgapet må imidlertid dekkes via økte statlige overføringer til fylkeskommunene fordi dette forvaltningsnivået ikke har egne inntektskilder.

Stortingskandidatene for de ulike partiene i Innlandet bør dermed i god tid før valget klargjøre hvordan de allerede i statsbudsjettet for 2026 vil bidra til å løse finansieringsutfordringene for kollektivtrafikken. Stortinget må bevilge nødvendige midler slik at kollektivtilbudet blir utviklet, og ikke avviklet.