Flere gode nyheter i KommuneNM 2025

Kommune-NM gir verdifull innsikt i kommunenes evne til å skape økonomisk vekst og bærekraftige lokalsamfunn. Undersøkelsen dekker fem sentrale områder: næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommuneøkonomi. Resultatene viser hvordan kommunene presterer – og hvor det finnes muligheter for forbedring og utvikling.

Men Kommune-NM handler om mer enn plasseringer og rangeringer. Det er først og fremst en inspirasjon til å jobbe målrettet for å styrke næringslivet og skape attraktive og levedyktige lokalsamfunn i hele Innlandet, fra Eidskog i sør - til Lesja i nord.

Analysen sier ikke noe direkte om hvor næringsvennlig en kommune er. NHOs Kommune-NM forteller hvilke forutsetninger den enkelte kommunen har for å legge til rette for jobb og verdiskaping.

-Medlemsbedriftene våre er helt avhengige av at kommunen evner å se deres behov og spille på lag for å gjøre det enklere å drive bedrift – som også skaper arbeidsplasser, sier regiondirektør Jon Kristiansen i NHO Innlandet.

Kommunene som grunnmur for næringslivet

Innlandets 46 kommuner utgjør selve fundamentet for regionens næringsliv. Folkevalgte og dyktige ansatte i administrasjonene spiller en nøkkelrolle i å skape gode rammebetingelser for bedriftene. Samspillet mellom kommuner og næringsliv er avgjørende: Kommunene bidrar med planlegging, infrastruktur og tjenester – mens bedriftene skaper verdier, arbeidsplasser og skatteinntekter.

- Bedriftene trenger at kommunene legger til rette for både gode bomiljøer og et sterkt næringsliv. Tidlig involvering av næringslivet i planprosesser og en smidig forvaltning er viktige suksessfaktorer for at bedriftene kan drive verdiskaping, fortsetter Kristiansen

Bedriftenes rolle i omstilling og vekst

I en tid med raske endringer er det viktigere enn noen gang å styrke det lokale næringslivet. Bedriftene skaper arbeidsplasser, varer og tjenester – og gir lokalsamfunnene fremtidstro. Spesielt viktig er de små og mellomstore bedriftene, som utgjør flertallet av NHOs 2600 medlemsbedrifter i Innlandet. Mange av disse drives av lokale ildsjeler med et sterkt engasjement for både nabolaget, kommunen og fylket – og med ambisjoner som strekker seg langt utover egen bunnlinje.

-I lys av dette kan vi i den nye Draghi rapporten se at Norge fortsatt har sterke fortrinn, men at pilene på flere nøkkelområder peker feil vei. Kommune-NM gir oss et verktøy for å forstå hvor vi står lokalt – og hvordan vi kan styrke konkurransekraften nedenfra, i kommunene.

- Skal vi fortsette å ha en høy konkurransekraft, må vi gjøre noen tøffe prioriteringer. Kommune-NM gir oss lokale knagger – og det er nettopp i kommunene at mye av omstillingsarbeidet må starte, sier Kristiansen

Status for Innlandet fylke i Kommune-NM

Oslo, Rogaland og Akershus tar de tre øverste plassene. Innlandet ligger på 13. plass av landets 15 fylker – foran Nordland, men bak Telemark

Styrker

• Næringsliv og kommuneøkonomi: 11. plass
• Høy andel sysselsatte med fagbrev: 4. plass
• Kommunale disposisjonsfond: 5. plass
• Lav arbeidsledighet: 6. plass
• Lavt sykefravær: 7. plass

Utfordringer

• Kompetanse: 15. plass – lavest av alle fylker
• Sysselsatte med minst 4 år høyere utdanning: 14. plass
• Sysselsatte med teknisk/naturvitenskapelig utdanning: 15. plass
• Arbeidsmarked:
• Sysselsettingsandel etter bosted: 11. plass
• Høyest andel uføre i landet

Demografi

• Netto innflytting: 10. plass
• Befolkningsvekst: 13. plass
• Alderssammensetning:
• Lav andel unge (26–35 år) i forhold til eldre (56–65 år) i arbeidsstyrken
• Landsgjennomsnitt: 113,5 %
• Innlandet: 83,4 %
• Andel over 80 år om 20 år: 14,7 % (nest høyest i landet). Denne demografiske utviklingen legger press på kommuneøkonomien og krever langsiktig planlegging.

Næringsliv

Innlandet havner på 12. plass totalt i kategorien næringsliv.

• Beste enkeltindikator: Eiendomsskatt på næring – 7. plass
• Næringslivsvariasjon: 11. plass

Innlandets best rangerte kommuner – og størst framgang

Sola, Oslo og Bærum topper listen blant landets 357 kommuner. I årets Kommune-NM har Innlandet fem kommuner blant landets topp 100:

• Hamar – 41. plass
• Lillehammer – 55. plass
• Tynset – 77. plass
• Gjøvik – 91. plass
• Alvdal – 99. plass

 Kommuner med størst framgang

• Os har klatret mest i årets rangering – opp hele 37 plasser til en 174. plass.
• Lesja har hatt den største framgangen over tid – opp 103 plasser de siste seks årene, og ligger nå på 119. plass.

Mindre kommuner som utmerker seg

Norge har rundt 200 kommuner med under 6.000 innbyggere. Flere av Innlandets kommuner hevder seg sterkt blant disse:

• Tynset – 20. plass
• Alvdal – 27. plass
• Lesja – 34. plass
• Tolga – 35. plass
• Øystre Slidre – 37. plass

Kommunen med størst tilbakegang: Etnedal har falt mest i årets rangering – ned 83 plasser til en 327. plass.

Hamarregionen 

Hamar er den best rangerte kommunen i Innlandet med nummer 41 (- 4 plasser) i årets kåring. Kommunen har særlig hatt forbedring innenfor demografi. Innenfor netto innflytting har kommunen klatret fra en 119. plass i fjor til en 61. plass i år. Demografi er også kommunens beste område, med en 41. plass i landet. Dette er gode resultater som viser en sterk befolkningsvekst. Mange vil bo i kommunen og mange vil jobbe der.

Hamars har landets 6. høyeste sysselsettingsgrad målt etter arbeidssted. Arbeidsmarkedsområdet totalt sett trekkes likevel ned til en 70. plass av nokså høy arbeidsledighet, relativt mange uføre og lav sysselsettingsandel målt etter bosted.  

Kommunen har svært høy andel sysselsatte med minst 4 års høyere utdannelse (14. plass i landet), men liten andel sysselsatte med bestått fagprøve (333. plass i landet). Hamar har en god næringslivsvariasjon og holder en 15. plass på indikatoren næringsvariasjon. Men, relativt lav andel privat sysselsetting trekker ned på næringslivsområdet.  

Ringsaker havner på en 6. plass i fylket, og 116. plass nasjonalt. Ringsakers beste plassering er innenfor Næringsliv, med en 51. plass innenfor næringsvariasjon og en 46. plass innenfor privat sysselsetting. Kommunen gjør det også bra innenfor kommuneøkonomi med lave administrasjonsutgifter og en relativt lav grad av ventet aldring 20 år frem i tid. Det tar Ringsaker til en 91. plass nasjonalt innenfor Kommuneøkonomi.  

Lillehammerregionen 

Lillehammer er på 2. plass i fylket, og 55. plass nasjonalt. Lillehammer holder seg ganske stabilt i midtre del av topp hundre. Best gjør Lillehammer det innenfor arbeidsmarked, på 43. plass som følge av relativt bra plassering på alle indikatorene innenfor disse områdene, men særlig høy sysselsetting målt etter arbeidssted. Kommunen har også relativt lavt sykefravær, med en 47. plass i landet. Lillehammer ligger på en 16. plass med andel sysselsatte med minst 4 års høyere utdannelse. På den annen side er andelen med bestått fagprøve svært lav. Her rangerer Lillehammer på en 337. plass.  

Lesja er en nykommer på topp-10 i Innlandet i år. Kommunen tar en 7. plass i fylket og en 119. plass nasjonalt, fram 103 plasser siste 6 år!  Lesja gjør det særlig bra innenfor Arbeidsmarked (17. plass) som henger sammen med det tredje laveste sykefraværet i landet og den sjette laveste arbeidsledigheten. Kommunen har også relativt mange sysselsatte med bestått fagprøve (82. plass), og gjør det bra innenfor kommunal resultatgrad og kommunale disposisjonsfond. Samtidig har kommunen en stor andel eldre i befolkningen, som vil sette press på kommuneøkonomien i fremtiden. 

Nord Østerdal 

Tynset har klatret forbi Gjøvik sammenlignet med fjorårets kåring, og tar 3. plass i fylket, og 77. plass nasjonalt og nr. 20 av kommunene under 6.000 innbyggere. Kommunen kommer på en 20. plass i kategorien arbeidsmarked som trekkes opp av høy sysselsettingsandel. Uføreandelen er også relativt lav (52. plass i landet). Kommunen har relativt lav andel sysselsatte i privat sektor, og lavt inntektsnivå, som trekker ned i kategorien næringsliv til en 204. plass. 

Alvdal er på 5. plass i fylket, og 99. plass nasjonalt. Alvdal får 15. plass nasjonalt i kategorien arbeidsmarked, som henger sammen med Norges 9. laveste sykefravær. Kommunen har også lav arbeidsledighet og høy sysselsetting, men gjør det litt svakere på uføregrad der kommunen tar en 99. plass nasjonalt. Kommunen har en relativt stor andel sysselsatte med bestått fagprøve (51. plass). På den andre siden er andelen sysselsatte med minst 4 års høyere utdannelse lav (335. plass). Kommunen har få unge i forhold til eldre i arbeidsstyrken, netto utflytting og relativt høy ventet aldring fremover. Kommuneøkonomi og demografi er de svakeste områdene, med nasjonale plasseringer på henholdsvis 275. plass og 250. plass. 

Tolga er på 9. plass i fylket og på 128. plass nasjonalt. Kommunen gjør det særlig bra innenfor arbeidsmarked med en nasjonal 22. plass. Kommunen har det 5. laveste sykefraværet i landet, den 20 laveste uføregraden og den 35. laveste arbeidsledigheten. På den andre siden har Tolga lavt inntektsnivå og høye administrasjonsutgifter, og kommer på 283. plass i kategorien kommuneøkonomi. Tolga har høy sysselsetting etter bosted, men lav sysselsetting etter arbeidssted. Det innebærer at mange av innbyggerne i Tolga arbeider utenfor kommunen. 

Os er den kommunen som har klatret flest plasseringer i år, opp 37 plasseringer fra i fjor. Kommunen gjør det særlig godt innenfor Arbeidsmarked med en 56. plass, og innenfor Kompetanse med en 87. plass. Lavt sykefravær (30. plass), høy sysselsetting etter bosted (37. plass) og god næringsvariasjon (80. plass) bidrar til dette. På den andre siden gjør kommunen det svakt innenfor kommuneøkonomi og har en relativt stor andel eldre. Det er særlig innenfor området Demografi kommunen har hatt fremgang. 

Gjøvikregionen 

Gjøvik er på 4. plass i fylket, og 91. plass nasjonalt. Kommunen gjør det jevnt over bra i de fleste kategoriene. Gjøvik har god næringslivsvariasjon (21. plass) og gjør det relativt godt innenfor alle indikatorene for kommuneøkonomi, med relativt lave kommunale administrasjonsutgifter. Det er områdene demografi (72. plass) og kommuneøkonomi (51. plass) som utpeker seg med gode plasseringer. Kommunen har lav andel sysselsatte med fagbrev (301. plass), men tar samtidig 55. plass innenfor sysselsatte med høyere utdannelse. Innenfor arbeidsmarked er Gjøvik en typisk innpendler-kommune med 38. plass for sysselsetting etter arbeidssted, men 233. plass etter bosted. Samtidig har kommunen høy uføregrad og høy arbeidsledighet, som trekker arbeidsmarkedssområdet ned til en 182. plass totalt.  

Vestre Toten er på 8. plass i fylket, og 124. plass nasjonalt. Vestre Toten har høy andel sysselsatte med teknisk og naturvitenskapelig utdanning som trekker indikatoren for kompetanseområdet opp til en 27. plass nasjonalt. Andelen sysselsatte med minst 4 års høyere utdannelse og andelen sysselsatte med bestått fagprøve er noe lavere. Her tar kommunen henholdsvis plasseringene 100 og 102. Kommunen har også en relativt stor andel unge i forhold til eldre i arbeidsstyrken og høy sysselsettingsandel, men trekker noe ned som følge av høy andel uføre og høyt sykefravær. 

Valdres 

Øystre Slidre er på 10. plass i kommunen og 133. plass nasjonalt og nr. 37 av 200 kommuner med under 6.000 innbyggere. Øystre Slidre gjør det best innenfor arbeidsmarkedsområdet med en 81. plass. Kommunen har høy sysselsettingsandel etter bosted og lav arbeidsledighet. Øystre Slidre har også høy andel med fagbrev og relativt høy andel privat sysselsatte. Samtidig har kommunen få sysselsatte med teknisk og naturvitenskapelig utdannelse (341. plass), og kommunens kjøp av private tjenester (339. plass).  

Etnedal er den kommunen som har falt flest plasseringer i årets kåring, ned 83 plasser til en 327. plass. Kommunen har svekket innenfor demografi med befolkningsnedgang og netto utflytting. Kommunen har kun 1254 innbyggere, som gir store endringer i demografiindikatorene ved bevegelser i befolkningen. Arbeidsmarkedsområdet bidrar også til nedgangen, som følge av økt sykefravær og økt uføreandel.  Kommunens beste plassering er innenfor arbeidsledighet der kommunen ligger på en nasjonal 15. plass, og kommunens kjøp av private tjenester (24. plass).  

Elverumsregionen 

Elverum er rangert på 209 plass, ned 31 plasser siden i fjor. Kommunen skårer best på kategorien demografi (107 plass), drevet av unge i forhold til eldre i arbeidsstyrken (87 plass). I kategorien sysselsatte med minst 4 år høyre utdanning tar Elverum en 50 plass. I kommunale administrasjonsutgifter ligger kommunen på en 62 plass.  

Kongsvingerregionen 

Kongsvinger er rangert på 257 plass, ned 7 plasser siden i fjor. I kategorien næringslivsvariasjon havner kommunen på en sterk 14. plass og Kongsvinger ligger over kommunemedianen i området Arbeidsmarked. I kategorien sysselsatte med minst 4 år høyre utdanning tar Kongsvinger en 77 plass. For kategorien eiendomsskatt kom kommunen på en 85 plass.   

Kontakt KommuneNM:

Regiondirektør Jon Kristiansen jon.kristiansen@nho.no #996 47 502

Seniorrådgiver Linn Alicia Slora Kristiansen lask@nho.no #412 31 669