Jula er høysesong i handelen. For mange butikker og lokal tjenestenæring er desember den måneden som avgjør om de går med overskudd eller underskudd for året. Likevel ser vi at stadig flere julegaver kjøpes på utenlandske nettplattformer – og at mange legger turen over grensa til Sverige for å handle billig. Det er lett å la seg lokke av lave priser, raske klikk eller korte kjøreturer. Men de valgene vi gjør i førjulstida har konsekvenser langt utover pakkene under treet.
Når du handler lokalt, investerer du i mer enn en vare. Du investerer i arbeidsplasser, i lokalt engasjement og i framtida til lokalsamfunnet ditt. Butikken på hjørnet er ikke bare et sted å handle. Den er et utstillingsvindu for byen eller bygda, et møtested for folk og et sted mange unge får sin aller første jobb.
Butikkene våre er også viktige inkluderingsarenaer. Her får mennesker som står utenfor arbeidslivet en sjanse til å prøve seg. Mange tar sine første skritt inn i arbeidslivet bak kassen, i klesbutikken eller på kafé. Disse erfaringene bygger trygghet og gir verdifull kompetanse. Det er vanskelig å sette en prislapp på det, men lett å miste om vi ikke handler lokalt.
De lokale butikkene bidrar også på andre måter. De sponser fotballaget til barnet ditt, korpset som marsjerer i 17. mai-toget og kulturfestivalen som skaper liv i sentrum. De skaper lys i gater som ellers ville vært mørke og aktivitet i tettsteder som trenger det. Det gjør ikke en app fra Kina – og det gjør heller ikke svenskehandelen.
Grensehandel – en voksende utfordring
Grensehandelen har eksplodert etter pandemien. I fjor handlet nordmenn for over 11 milliarder kroner på svenskegrensen – fordelt på 5 millioner handleturer. Det handles for mer penger per tur over grensen, med et gjennomsnitt på over 2145 kroner per dagstur i 2024. Tall for første halvår i 2025 viser en fortsatt vekst, med 5,4 milliarder kroner handlet på dagsturer.
Matvarer står for nesten halvparten av grensehandelen, sammen med klassiske «lokkevarer» som alkohol, tobakk, snus, sjokolade og brus. Prisforskjellene skyldes blant annet lavere avgifter og matmoms i Sverige.
Dette er dramatisk for norsk handel. Når vi fyller bilen med varer fra Sverige, forsvinner verdiskaping, skatteinntekter og arbeidsplasser ut av landet. Norske butikker taper omsetning, og lokalsamfunn mister grunnlaget for aktivitet og arbeidsplasser. Avgiftsgapet på snus har økt med over 50 prosentpoeng siden Hurdalsplattformen ble lansert i 2021. Regjeringen har sagt at de vil redusere grensehandelen og styrke konkurransekraften til norsk næringsliv – men foreløpig har lite skjedd.
Hva kan gjøres?
Vi må ha rammevilkår som bidrar til å redusere grensehandelen – ikke øke den. Redusert grensehandel skaper investeringer og arbeidsplasser i Norge. Hvorfor sitter man stille i båten og ser med åpne øyne på at verdiskaping og jobber forsvinner?
Valget er ditt
Så når du går ut for å kjøpe årets julegaver, tenk på verdien av et smil bak disken, lysene i sentrumsgata og arbeidsplassen til ungdommen som pakker inn presangene dine. Vil du ha butikken der resten av året, er det klokt å handle der til jul – og la bilen stå når fristelsen til svenskehandel melder seg.
