Mjøsbrua: Nå må regjeringen ta ansvar

Ny Mjøsbru er et av de mest gjennomarbeidede og best forankrede samferdselsprosjektene i Innlandet. Etter meklingen hos Statsforvalteren er saken nå sendt videre til regjeringen. Det betyr at prosjektet har gått inn i en ny fase: Nå handler det ikke lenger om utredninger og prosesser – men om politisk vilje og beslutningskraft.

Dette er ikke bare en sak om vei og bru. Det handler om mobilitet, beredskap og utvikling i hele Mjøsregionen. E6 Moelv–Roterud er en del av hovedåren gjennom Innlandet, og helt avgjørende for å knytte regionen sammen – både i hverdagen og i krisesituasjoner. Samtidig står vi foran en historisk utbygging med etableringen av Mjøssykehuset i Moelv, som vil samle viktige funksjoner og skape nye reisemønstre.

Tallene er tydelige. Trafikkgrunnlaget vil øke når sykehuset åpner, og beregninger viser at trafikken over Mjøsbrua vil øke markant, til om lag 20.000 biler i døgnet. Dette kommer på toppen av et veisystem som allerede i dag oppleves presset i perioder.

Det som gjør situasjonen særlig alvorlig, er ikke først og fremst hverdagskøene – men sårbarheten og en stor risiko for trafikkaos. Nye Veier peker selv på at den største risikoen oppstår når hendelser fører til stenging av dagens E6 eller Mjøsbrua. Da stopper trafikken opp, og fremkommeligheten blir kritisk – også for utrykningskjøretøy. Med et nytt sykehus vil denne sårbarheten bli enda større.

Det faglige rådet er derfor tydelig: Infrastruktur og sykehus må planlegges i sammenheng. Fremkommeligheten til sykehuset er avgjørende for ambulansene, for ansatte som skal på jobb og for pasientene. Løsningen er å sikre at ny E6 og ny Mjøsbru står ferdig før – eller senest samtidig med – sykehuset. Hvis ikke risikerer vi å bygge en helsetjeneste for framtiden på et veisystem fra fortiden.

Samtidig er det viktig å si det: Innlandet har gjort jobben sin.

Statsforvalteren, kommunene og Nye Veier har jobbet tett over tid for å få fram et mest mulig avklart prosjekt. Meklingsresultatet som nå foreligger viser at det er mulig å komme videre – og at prosjektet i realiteten er klart for politisk beslutning.

Nye Veier beskriver selv hvordan prosjektet er utviklet gjennom tett samarbeid mellom statlige, regionale og kommunale aktører, med mål om en forutsigbar og effektiv planprosess fram mot reguleringsvedtak.

Det gjør alvoret desto større dersom saken nå stopper opp.

For det haster. Skal prosjektet kunne bli prioritert for bygging, må reguleringen være endelig avklart i tide til høstens beslutningsløp. Først da kan prosjektet vurderes opp mot andre store samferdselsprosjekter i Nye Veiers portefølje – i en situasjon der både økonomisk handlingsrom og prioriteringer er begrenset.

Selv etter en prioritering vil det normalt ta to til tre år før byggestart – og deretter rundt fem år å bygge ut strekningen. Det betyr at for hver måned vi mister nå, får direkte konsekvenser for om vi faktisk rekker å stå klare når Mjøssykehuset åpner.