Jon Kristiansen og Øyvind Frich, Wood Hotel. Foto: Frich Hotell
Streiken i reiselivet rammer en næring som i hovedsak består av små og mellomstore bedrifter. NHO Innlandet har stor forståelse for arbeidstakere som er avhengige av å få sykepengene sine raskt, men mener løsningen ikke kan være å skyve ansvaret over på bedriftene.
– Vi skjønner godt at folk i en sårbar situasjon er helt avhengige av forutsigbarhet og rask utbetaling av sykepenger. Det handler om trygghet. Samtidig må det være klart at sykepenger er et statlig ansvar og ikke noe som kan skyves over på små og mellomstore virksomheter, sier regiondirektør i NHO Innlandet, Jon Kristiansen.
Reiselivet har andre forutsetninger
Reiselivet skiller seg fra mange andre næringer ved at flertallet av virksomhetene er små, ofte familieeide bedrifter med begrensede administrative ressurser og lave driftsmarginer.
– Disse bedriftene har helt andre forutsetninger for å håndtere forskuttering av sykepenger enn større virksomheter, for eksempel i industrien. Strukturene i næringene er ulike, og det må også tariffoppgjøret ta hensyn til, sier Kristiansen.
Han peker på at oppgjøret er forbundsvist, noe som gir rom for å ivareta slike forskjeller mellom næringene.
Stor administrativ og økonomisk belastning
Forskuttering av sykepenger innebærer betydelig merarbeid for arbeidsgiver, både administrativt og økonomisk.
– Arbeidsgivere må følge opp sykefravær, dokumentere utbetalinger, sende refusjonskrav til NAV, kontrollere vedtak og holde oversikt over absolutte frister. For små bedrifter med minimale administrative ressurser er dette en stor ekstrabelastning, sier Kristiansen.
I tillegg må bedriftene legge ut penger selv over lengre tid, ofte betydelige beløp.
– For mange kan det bety å binde opp flere hundre tusen kroner. Det går direkte utover drift, investeringer og muligheten til å ansette. Det er urimelig at bedrifter skal ta regningen for en offentlig velferdsordning.
Reell risiko for bedriftene
NHO Innlandet understreker også at arbeidsgiver bærer en reell økonomisk risiko ved forskuttering.
– Hvis NAV senere konkluderer med at vilkårene for sykepenger ikke er oppfylt, eller hvis frister oversittes, er det bedriften som sitter igjen med regningen. Da sitter man i praksis igjen med Svarte‑Per, sier Kristiansen.
Ulikhet og konkurransevridning
Dersom forskuttering av sykepenger blir en del av tariffavtalen i enkelte deler av reiselivet, vil det kunne skape ulik belastning og skjeve konkurranseforhold.
– Bedrifter med tariffavtale får en forpliktelse andre ikke har, selv om de opererer i samme marked. Rammevilkår må være like og forutsigbare for alle.
– Løsningen ligger i systemet
NHO Innlandet er tydelig på at arbeidsgivere skal bidra til et inkluderende arbeidsliv og følge opp sykmeldte ansatte, men setter en klar grense.
– Vi kan ikke samtidig fungere som bank for NAV. Sykepenger er statens ansvar, og løsningen må ligge i systemet, ikke hos den enkelte bedrift, avslutter Kristiansen.
Bakgrunn
Forskuttering av sykepenger innebærer at arbeidsgiver utbetaler sykepenger også etter arbeidsgiverperioden på 16 dager, og deretter krever refusjon fra NAV. Ordningen er ikke lovpålagt, og arbeidsgiver bærer både risiko og ansvar for å fremme refusjonskrav innen en absolutt frist på tre måneder.
Dersom arbeidsgiver ikke forskutterer, utbetaler NAV sykepengene direkte til arbeidstakeren etter arbeidsgiverperioden.
Problemstillingen omfatter også forskuttering av foreldrepenger og omsorgspenger.
