NHO Innlandets forventninger til statsbudsjettet og samarbeid framover

Publisert

Jon Kristiansen, regiondirektør NHO Innlandet.

Når regjeringen legger frem statsbudsjettet 15. oktober, forventer NHO Innlandet tydelige signaler om stabilitet, forutsigbarhet og vilje til å styrke verdiskaping og sysselsetting i Innlandet. Det første jeg kommer til å se etter, er lånetilsagnet til Mjøssykehuset, sier regiondirektør Jon Kristiansen i NHO Innlandet.

Mjøssykehuset

-Regjeringen ved statsminister Jonas Gahr Støre og helseminister Jan Christian Vestre kom i august med nyheten om at lånesøknaden var godkjent. De 17 milliardene, pluss helst et tilskudd på 2. milliarder må vi nå se som et tilsagn i det kommende statsbudsjettet for 2026.

 

Forutsigbar skattepolitikk

-Bedriftene i Innlandet trenger forutsigbarhet og er glade for at Støre sier at han vil gjenreise tilliten fra norsk næringsliv etter alle skatteøkningene i forrige periode. Vi forutsetter at vi nå ikke vil få servert tilbakevirkende skatter eller avgifter og at vi fremover får klare rammer og varsel i forkant av større endringer. Når regjeringen inviterer til et skatteforlik, kan man ikke bruke budsjettet til å flytte utgangspunktet for forhandlingene.

 

Sørg for mer fornybar kraft

-Det bygges for lite og for sent. NO1, strømregionen som Innlandet er en del av, har allerede i dag en kraftbalanse på +/- 0 og nettet er «utsolgt». Forhandlingene om statsbudsjettet bør ikke inneholde avtaler som gjør det enda vanskeligere å få opp den produksjonen. Regjeringen må vise at de ønsker å jobbe for slike flertall innenfor skånsom vannkraftutbygging og nye vindkraftutbygginger og samtidig som økte inntekter går til vertskommunene.  

 

-Vi trenger mer kraft – ikke mer kraftdebatt. Nå må det handles. Uten tilgang på mer fornybar kraft risikerer vi at bedrifter i Innlandet taper i konkurransen om investeringer og arbeidsplasser.

 

Samferdsel

-Rv4 Gjøvik–Oslo er en av Norges mest strategisk viktige transportårer – for industri, eksport og beredskap. For å sikre regional utvikling og nasjonal sikkerhet må planleggingen Oslo–Nittedal–Gjelleråsen prioriteres. Innlandet er landets største vegfylke med 6800 kilometer med fylkesveger inkludert 1250 bruer. Vedlikeholdsetterslepet øker, og er anslått til 7-8 milliarder kroner». Her trengs egne satsinger og et eget nasjonalt bruprogram for å fornye og forsterke fylkesvegbruer

 

 

Bevar EØS/markedsadgangen

-I en usikker verden er EØS avgjørende for bedriftene – det må ikke skapes usikkerhet om den tilknytningen. Tvert imot er det avgjørende for næringslivet i Innlandet å være tett koblet på utviklingen i EU. Regjeringen må prioritere arbeidet med å sikre markedsadgang, likebehandling og uhindret deltagelse i europeiske verdikjeder. Norge skal levere på våre forpliktelser i EØS-samarbeidet, og det starter med å redusere etterslepet på tvers av departementene og ta inn nytt regelverk raskere enn det vi gjør i dag.

 

 

Sats på innovasjon og forskning/utvikling

-For å få til fortsatt norsk konkurransekraft, hviler alt på forskning og utvikling. Andelen forskningsmidler som konkurranseutsettes gjennom Forskningsrådet har aldri vært lavere. Regjeringen kan bidra til økt innsats fra næringslivet gjennom å konkurranseutsette en større del av de offentlige forskningsmidlene, samt øke offentlige midler til FoU og innovasjon, med målsetting om minst 1,25 % av BNP over tid.

 

Grensehandel

-Innlandet har 34 grenseoverganger og grensehandelen har vokst til over 11 milliarder. Vi må ha rammevilkår som bidrar til å redusere grensehandelen. Ikke øke den. Redusert grensehandel skaper investeringer og arbeidsplasser i Norge. Avgiftsgapet mellom Norge og Sverige på klassiske «lokkevarer» må derfor ned.

 

-Hver krone som brukes i Sverige, er en tapt mulighet for norsk handel, arbeidsplasser og skatteinntekter.

 

Tenk på ansvarlighet i offentlig pengebruk

-Det er avgjørende at forhandlingene om statsbudsjettet ikke munner ut i pengebruk som øker rentebanen, eller gjør budsjettet mer krevende å finansiere på lengre sikt. I lys av Støres tidligere uttalelser har vi store forventninger til at det signaliseres reformarbeid som gir konkrete løsninger for smartere ressursbruk.