Lars Elling Bjåstad i Veøy og Lene Trude Solheim i NHO Møre og Romsdal forteller at bedriftene er beredt til å bistå i en beredskapssituasjon. Foto: NHO
Bedriftene sitter på kritisk kompetanse, infrastruktur og ressurser som samfunnet trenger når krisen rammer. Likevel er mange usikre på hvilken rolle de skal spille i totalberedskapen, og hvem de skal forholde seg til når alvorlige hendelser oppstår.
En ny undersøkelse blant NHOs medlemsbedrifter viser at næringslivet ønsker å bidra under en krise, men de er usikre på hvordan de kan medvirke. 6 av 10 bedrifter i Møre og Romsdal har beredskapsplanene klare i møtet med hybride trusler som cyberangrep, spionasje eller andre uønskede hendelser.
Beredt til å bistå i en krise
45 % av bedriftene i fylket oppfatter at de er en del av den norske totalberedskapen, mot 1 av 3 på landsbasis. 21 % er usikre på sin rolle dersom en krise skulle oppstå. Bedriftene i Møre og Romsdal er også klare til å ta ansvar i møte med en beredskapssituasjon: 66 % av bedriftene oppgir at de ønsker å bidra til å styrke Norges totale beredskapsevne, noe som er markant høyere enn landsgjennomsnittet på 58 %.
-Bedriftene har viktige ressurser, kompetanse og infrastruktur som samfunnet trenger dersom det oppstår en beredskapssituasjon. Når de både kan og ønsker å bidra er det viktig at de blir kjent med hvordan, sier regiondirektør i NHO Møre og Romsdal, Lene Trude Solheim.
Utfordringen er nemlig at mange bedrifter er usikre på hvordan de kan yte bistand. De etterlyser blant annet tydeligere kontaktpunkt for kriser, en tydeligere beskrivelse av trusselbildet fra myndighetene, bedre samarbeid, informasjon og veiledning fra myndighetene, samt bedre samhandlingsarenaer for informasjonsdeling med myndighetene.
-Dette er en klar bestilling til myndighetene, sier Solheim. Hun oppfordrer myndighetene til å ta næringslivets usikkerhet rundt sin beredskapsrolle på alvor. Det vil hele samfunnet tjene på dersom krisen inntreffer, avslutter hun.
Forskjell på bransjer
Undersøkelsen viser at bransjer som finans, energi, media og transportsektoren har det tydeligste bildet av at de er en del av den norske totalberedskapen. Veøy Konsernet er blant aktørene som står klar til å ta i et tak om det skulle bli nødvendig.
-Vi opplevde allerede under koronapandemien at av vi var en viktig del av beredskapen, med hensyn til å frem medisiner, mat og nødvendig utstyr. Det gjorde oss mer bevisst på vår samfunnskritiske rolle, der våre ansatte «måtte stille på jobb» og bidro til en positiv yrkesstolthet for de som jobber med logistikk og transport, sier Lars Elling Bjåstad, Konsernsjef i Veøy.
Bevisstheten rundt egen rolle i totalberedskapen har økt i løpet av det siste året, og de merker at kundene i større grad er opptatt av å sikre sine kapasiteter. Selv om økt oppmerksomhet rundt beredskap er positivt, er det avgjørende at prioriteringene er riktige og at vi tenker helhetlig, slik at totalsamfunnet fungerer best mulig, også i krisesituasjoner.
-Antall beredskapsrelaterte henvendelser og spørsmål fra leverandører og andre samfunnsaktører har økt i løpet av det siste året. Det bringer frem en ansvarsfølelse om at vi må ta mer tak og være enda bedre forberedte i tilfelle en krise. Vi er nødt til å begynne å tenke mer alvor, og koordinere våre behov på tvers av næringsliv og myndigheter, sier Bjåstad. Her må frivillige og private aktører, bransjeorganisasjoner og offentlige instanser lokalt og nasjonalt/internasjonalt være mer samkjørte.
Totalberedskap på agendaen for NHO
Næringslivets rolle innen sikkerhet og beredskap er blant temaene som løftes på NHO Møre og Romsdals regionale årskonferanse i Ålesund den 4. februar 2026. Da kommer blant andre Elisabeth Aarsæther, direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap for å snakke om hvordan bedrifter kan bidra til Norges totalberedskap i en tid med økende risiko.
