Adm.dir. i Næringsforeningen i Ålesundsregionen, Heidi Nakken, og regiondirektør Lene Trude Solheim, forventer at Stad skipstunnel ikke brukes som unnskyldning for at vedlikehold av kaier og havner settes på vent.
Når fiskeri- og havministeren bruker Stad skipstunnel som forklaring på at havner og vedlikehold av kaier må vente, setter hun kystprosjekt opp mot kystprosjekt. Det er i så fall et politisk valg, ikke en naturlov.
Av Lene Trude Solheim, regiondirektør NHO Møre og Romsdal og Heidi Nakken, administrerende direktør Næringsforeningen Ålesundregionen
På Verftskonferansen i Ålesund denne uken sa Marianne Sivertsen Næss at regjeringen følger opp stortingsvedtaket om å bygge Stad skipstunnel. I samme åndedrag la hun til at flere fiskerihavner og farledsprosjekter må skyves på, og at det blir mindre penger til vedlikehold av moloer og kaier. Budskapet var ikke til å misforstå: Det er tunnelen som får skylden.
Skal kysten betale regningen?
Stortinget har bestemt at tunnelen skal bygges, og har vedtatt kostnadsrammen. Da må den også finansieres med friske midler, ikke ved å tømme potten som skal holde resten av sjøveien i drift.
Sløsing har ingen postadresse
Stadig oftere blir Stad skipstunnel brukt som selve symbolet på sløsing i norsk samferdsel. Det er påfallende hvor ensidig den merkelappen brukes, ofte av dem som kjenner prosjektet dårligst. Kostnadsrammen for Fornebubanen er justert opp flere ganger siden den ble vedtatt, og ligger nå på over 31 milliarder kroner. Store satsinger på infrastruktur er kostbare, enten de ligger i Bærum eller på Stadlandet. Spørsmålet er hvorfor det bare er kystprosjektet som blir kalt sløsing.
Samme målestokk i hele landet
Ingen av oss er tjent med å sette by og land opp mot hverandre. Tvert imot er det viktig å investere i samferdsel og infrastruktur i hele landet. Ser vi på ny Rikstunnel i Oslo, er den anslått til rundt 67 milliarder kroner, med en beregnet samfunnsnytte på minus 17 milliarder. Det er ikke et argument mot Rikstunnelen. Det er et argument for at de samme målestokkene må gjelde overalt.
For det første må Stad skipstunnel finansieres slik Stortinget har bestemt. Den skal betales en gang, uten at fiskerihavner og farledsprosjekter må vike. For det andre må vedlikeholdet av havner, moloer og kaier løftes, i stedet for å brukes som en buffer når andre tiltak blir dyrere.
Farleder, kaier og havner er en sentral del av vår felles beredskap. Det er et nasjonalt ansvar uansett hvilket syn man har på Stad skipstunnel.
Det er på tide å slutte å bruke skipstunnelen som syndebukk og som referanse på all annen offentlig pengebruk. Det faller på sin egen urimelighet. Vi krever ikke særbehandling. Vi forventer at sjøveien blir behandlet som det den er: en del av vår sentrale nasjonale infrastruktur som bærer en stor del av Norges eksport, velferd og trygghet.
