Et godt flytilbud er en forutsetning for attraktive lokalsamfunn og et velfungerende næringsliv. Her Stokmarknes lufthavn Skagen, som regjeringen nå varsler at også fremover skal inngå i FOT-ruteordningen. Foto: Hans Christian Hansson, NHO Nordland
Debatten om FOT-rutene de siste par ukene har for alvor vist hvor avhengige vi er av et godt flytilbud. Nå må vi sikre både rutene og rammevilkårene for norsk luftfart.
Guro Angell Gimse, regiondirektør NHO Trøndelag
Hans Christian Hansson, regiondirektør NHO Nordland
Geir Håvard Hanssen, regiondirektør NHO Arktis
Engasjementet vi har sett rundt flytilbudet i det nordlige Trøndelag og Nord-Norge den siste tiden er verdt å merke seg. Reaksjonene lot ikke vente på seg da en offentlig utredning åpnet for å fjerne FOT-rutene til Namsos, Stokmarknes, Mosjøen og Vardø. Det har blitt holdt folkemøter, postet flittig i sosiale medier og skrevet en rekke innlegg fra bedrifter, kommuner, pasienter, pårørende og folk som er avhengige av flytilbudet i hverdagen.
Det er lett å forstå hvorfor. For mange er flyet en helt nødvendig del av hverdagen. Det handler om å komme seg til sykehuset, rekke et møte, besøke familie eller få fagfolk og leveranser raskt frem til en bedrift. For næringslivet er gode flyforbindelser avgjørende for å nå kunder og markeder, sikre kompetanse og til syvende og sist skape arbeidsplasser.
Vi er derfor glade for at regjeringen nå har slått fast at dagens regionale flyruter skal videreføres i det kommende anbudet. Det er en viktig avklaring. Samtidig har debatten gjort det tydelig hvor avhengige vi er av at hele nettverket fungerer som det skal.
Norge har et omfattende nettverk av store og små lufthavner som få andre land kan vise til. Det er en betydelig styrke. De regionale flyrutene knytter mindre lokalsamfunn til større knutepunkter, som igjen gir tilgang til resten av landet og verden.
Det er et system der de ulike delene er gjensidig avhengige av hverandre. De tynnere rutene bidrar med passasjerer til de større lufthavnene, mens forbindelsene videre gjør det mulig å bo og drive virksomhet langt fra de største byene. Svekkes én del av nettverket, kan det få konsekvenser langt utover den enkelte flyruten.
I de fire nordligste fylkene, med store avstander og begrensede alternative transportmuligheter, blir denne sammenhengen særlig tydelig. Men prinsippet gjelder hele Norge. Et velfungerende flytilbud er en helt avgjørende del av infrastrukturen som binder landet sammen.
Derfor må også større diskusjoner om lufthavnstruktur tas i en helhetlig sammenheng, gjennom Nasjonal transportplan, og ikke som del av en ordinær anbudsprosess.
Samtidig er det en annen trend som også bekymrer oss. Det blir stadig mer krevende å drive luftfart i Norge.
Økte kostnader til blant annet drivstoff og vedlikehold, parallelt med et høyt avgiftstrykk, legger press på flyselskapenes økonomi. Det gjelder både kortbanenettet og kommersielle ruter fra større lufthavner, der trafikkgrunnlaget mange steder er begrenset og marginene små.
Vi har tidligere, sammen med NHO Luftfart, løftet bekymringen for konsekvensene av flypassasjeravgiften og økende lufthavnavgifter. Disse kostnadene må ses i sammenheng. Det hjelper lite å sikre et godt nettverk av lufthavner dersom rammevilkårene samtidig gjør det stadig vanskeligere å opprettholde rutetilbudet.
Vi kan ikke redusere disse spørsmålene til distriktspolitikk. Det handler nemlig i vel så stor grad om konkurransedyktige rammebetingelser for norsk luftfart, og dermed også for norsk næringsliv. Derfor bør en gjennomgang av avgiftsregimet også inngå i det videre arbeidet med flytilbudet.
Vi har selvfølgelig forståelse for at de offentlige samferdselskronene må brukes med omhu. Men skal vi utvikle attraktive lokalsamfunn og sikre vekstkraft i næringslivet, er vi avhengige av et godt flytilbud.
Da vi før årsskiftet formidlet våre innspill til regjeringen om hvordan FOT-systemet bør utvikles videre, pekte vi på for lav kapasitet, dårlige korrespondanser og manglende forutsigbarhet. Lavere billettpriser har vært positivt for mange, men hjelper lite dersom det ikke finnes ledige seter når behovet for å reise oppstår. Vi har også en utfordring når det er dårlig eller ingen korrespondanse videre med et kommersielt tilbud.
Nå fortsetter arbeidet med nye avtaler for de regionale flyrutene fra 2028. Debatten de siste ukene har vist hvor viktig dette tilbudet er, og hvor mye som står på spill.
Ambisjonen fremover bør være å utvikle et samlet flytilbud som fungerer bedre for folk og bedrifter, samtidig som vi sikrer konkurransedyktige rammevilkår for dem som skal levere det.
For skal vi lykkes med verdiskaping og utvikling i hele Norge, må vi også kunne komme oss frem.
