– Dette er godt nytt. Nattoget har lange tradisjoner og er et viktig tilbud for både lokalbefolkningen og tilreisende. Samtidig har de siste to årene vist hvor sårbar Nordlandsbanen er, og hvor dramatiske følger det får når noe svikter, sier regiondirektør Hans Christian Hansson i NHO Nordland.
Han får støtte fra regiondirektør Guro Angell Gimse i NHO Trøndelag.
– Nordlandsbanen er den lengste sammenhengende jernbaneforbindelsen i Norge. Den binder sammen nord og sør. Vi trenger en jernbane vi kan stole på i hverdagen og som har kapasitet til å møte behovene folk og næringsliv har. Når forbindelsen svikter, rammer det langt utover områdene der problemene oppstår, påpeker Gimse.
Ros til løsningsorienterte fagfolk
Like før helgen meldte Norske tog at ombyggingen av det første innleide lokomotivet som skal inn på Nordlandsbanen er ferdig. Lokomotivet er leid fra Grenland Rail og bygget om fra gods- til passasjertrafikk. Nå gjenstår godkjenning fra Statens jernbanetilsyn før det kan overleveres til SJ Norge.
SJ trenger deretter rundt to måneder til testing, opplæring og planlegging. Nattoget mellom Trondheim og Bodø kan dermed tidligst være tilbake i midten av januar 2027.
Materiellsituasjonen på Nordlandsbanen er under sterkt press. Da et Di4-lokomotiv ble totalskadet i den tragiske rasulykken ved Finneidfjord i oktober 2024, ble kapasiteten ytterligere svekket. Lokføreren mistet livet i ulykken.
De gjenværende lokomotivene er rundt 45 år gamle og har et omfattende vedlikeholdsbehov.
– Når nattoget blir borte i over to år fordi ett lokomotiv settes ut av spill, viser det hvor små marginene har vært. Samtidig fortjener Norske tog, Grenland Rail, SJ Norge og alle fagmiljøene som har jobbet frem løsningen stor honnør. Det har vært teknisk krevende å skaffe til veie egnet materiell, og SJ har gjort sitt beste under vanskelige forutsetninger, sier Hansson.
Totalt fire lokomotiver skal leies inn som en overgangsløsning frem til nye fjerntog kan tas i bruk rundt 2030.
– Det er selvfølgelig en lettelse å få nattoget tilbake. Samtidig må vi sikre tilstrekkelig materiell og reservekapasitet også på lengre sikt. Og selv med moderne tog er vi avhengige av at infrastrukturen fungerer, understreker Hansson.
Avgjørende for næringslivet og beredskapen
Nordlandsbanen er en sentral transportåre mellom Nord-Norge og resten av landet. Store mengder dagligvarer, forsendelser, forbruksvarer og industrigods fraktes nordover, mens blant annet sjømat går sørover. Banen er avgjørende for effektiv logistikk og konkurransekraften til en rekke bedrifter.
Raset ved Nesvatnet i Levanger i august i fjor ble et dystert vitnesbyrd om hvor omfattende konsekvenser en langvarig stengning kan få.
En person omkom i skredet, som rammet både jernbanen og E6. Først i juni i år kunne gjennomgående togtrafikk gjenopptas, etter nesten ti måneder.
I mellomtiden måtte gods lastes om mellom tog og lastebil på Steinkjer. I februar opplyste CargoNet at selskapet, takket være omfattende ekstraordinære tiltak, klarte å opprettholde rundt en tredel av den ordinære godstrafikken på Nordlandsbanen på skinner.
– Bane NOR, CargoNet, SJ Norge og en rekke andre aktører har strukket seg langt både for å holde trafikken i gang og få den tilbake så tett på normalen som mulig. Det skal de ha en stor takk for. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at dette har vært krevende for mange bedrifter og brukere av tilbudene, sier Gimse.
Hun legger til:
– Med store avstander og få alternative transportårer er Nordlandsbanen avgjørende for forsyningssikkerheten. Den har også en viktig rolle i beredskapen og totalforsvaret. Det må gjenspeiles i prioriteringene fremover.
Kapasitetsløft lar vente på seg
I NHOs samlede innspill til Nasjonal transportplan, det såkalte Samferdselsløftet, ble Nordlandsbanen i 2023 beskrevet som overbelastet, uten den nødvendige kapasiteten til å møte etterspørselen etter mer godstransport.
NHO etterlyste blant annet teknologisk oppgradering, økt kapasitet, flere krysningsspor og utvikling av godsterminalen i Bodø.
Utfordringene er ikke løst, og Bane NOR klassifiserer fortsatt godskorridoren Alnabru-Trondheim-Bodø som overbelastet.
I Nasjonal transportplan 2025-2036 er tiltakene for økt godskapasitet mellom Trondheim og Bodø skjøvet til andre halvdel av planperioden, med 300 millioner kroner prioritert i årene 2031-2036. Tiltakene omfatter blant annet et nytt krysningsspor på Saltfjellet.
– Vi har pekt på kapasitetsbehovene i mange år og er bekymret over at tiltakene er skjøvet ut i tid. Det bør være mange nok grunner til at regjeringen og Stortinget kikker på hvordan disse investeringene kan fremskyndes, poengterer Hansson.
Utsatt for klimaendringer
Også vedlikehold og sikring krever betydelig innsats. Statens havarikommisjons rapport fra mai inneholder flere sikkerhetstilrådinger etter ulykken ved Finneidfjord, og Bane NOR har gjennomført omfattende sikringstiltak på ulykkesstedet og arbeider videre med oppfølgingen.
Samtidig peker den ferske KlimaROS-rapporten til Statsforvalteren i Nordland på at Nordlandsbanen er utsatt for flom, erosjon og skred, og at klimaendringene vil øke belastningen.
I forslaget til statsbudsjett for 2027 øker regjeringen bevilgningene til drift og vedlikehold av jernbanen, men reduserer samtidig bevilgningene til fornying og mindre investeringer med over 600 millioner kroner sammenlignet med 2026.
Dette innebærer at bevilgningen totalt sett til vedlikehold og fornying foreslås redusert, slik at vedlikeholdsetterslepet øker. NHO Nordland og NHO Trøndelag frykter konsekvensene dette kan få på en vær- og rasutsatt strekning som Nordlandsbanen.
– Det er vanskelig å se hvordan ambisjonene om styrket beredskap og et mer robust totalforsvar går i hop med en jernbane som er så sårbar. Vi trenger raskere fornying, bedre rassikring og større kapasitet. Prioriteringene i NTP må følges opp med konkrete investeringer og fremdrift, sier Hansson.
Tilliten må gjenvinnes
For persontrafikken dreier det seg nå også om å få passasjerene tilbake.
– Når nattoget har vært borte så lenge, finner jo folk andre løsninger. Vanene blir rett og slett endret, og det vil ta tid å få passasjerene tilbake. Nå håper vi at SJ får forutsetningene de trenger for å levere et stabilt og attraktivt tilbud, sier Gimse.
Nattoget har tradisjonelt hatt stor betydning for lokalsamfunnene langs Nordlandsbanen. Fauske er et viktig knutepunkt, både for reisende i Indre Salten og for dem som skal videre til andre deler av Nordland. Aina Fagereng, daglig leder i Fauske Næringsforum, ser frem til at tilbudet kommer tilbake.
– For bedriftene i Indre Salten betyr nattoget at man kan reise til møter, kunder og samarbeidspartnere uten å miste en hel arbeidsdag. Det er også viktig for reiselivet. For mange besøkende er selve togreisen en del av opplevelsen, og nattoget gjør regionen mer tilgjengelig for både norske og utenlandske turister. At det nå endelig ser ut til å komme tilbake, er svært gledelig, sier Fagereng.
