Guro Angell Gimse, regiondirektør NHO Trøndelag
Hans Christian Hansson, regiondirektør NHO Nordland
Geir Håvard Hanssen, regiondirektør NHO Arktis
Det var ikke akkurat julegaven vi hadde håpet på. Noen få dager før høytiden ringes inn, forsvinner SAS fra strekningen mellom Trondheim, Bodø og Tromsø. Widerøe vil fortsatt tilby direkteflyvninger – og det er vi veldig glad for, men konkurransen svekkes og de reisende får færre valgmuligheter. SAS forklarer kuttet med høye kostnader og krevende lønnsomhet.
Det bør bekymre langt flere enn dem som bruker akkurat denne ruten. For hva blir den neste forbindelsen som strykes fra rutetabellen?
I Norge er vi helt avhengige av god mobilitet mellom regionene. Bedrifter har behov for å møte kunder, de flyr fagfolk inn og ut, og de trenger selvfølgelig å nå markedene de opererer i. Folk må kunne reise til arbeid, utdanning, helsehjelp og familie. Vi har store avstander og mange steder finnes det rett og slett ikke gode alternativer til fly.
Et velfungerende rutetilbud er derfor helt avgjørende for Norge slik vi kjenner det. Hvis vi samtidig svekker lønnsomheten hos selskapene som skal levere disse viktige tjenestene, rokker vi ved noe grunnleggende ved samfunnsstrukturen vår. Og vi gjør oss sårbare.
Konkurrerer med resten av Europa
Flyselskapene driver i et internasjonalt marked. Fly og kapasitet kan flyttes dit det er mest attraktivt å operere. En rute mellom norske regionsentre må konkurrere om de samme ressursene som forbindelser andre steder i Europa. Dersom marginene blir for knappe og lønnsomheten presset, får det konsekvenser.
Og kostnadspresset er betydelig.
Ifølge NHO Luftfart har Avinors start- og passasjeravgifter økt med rundt 75 prosent fra 2024 til 2027. Bare neste år øker disse avgiftene med 14 prosent, tilsvarende 557 millioner kroner. Samferdselsdepartementet har riktignok dempet Avinors opprinnelige forslag, noe vi setter pris på. Men økningen er fortsatt langt høyere enn generell prisvekst.
I tillegg kommer flypassasjeravgiften, høye drivstoffkostnader, utgifter til klimakvoter og krav om økt bruk av bærekraftig flydrivstoff. Hver for seg har avgiftene og kravene ulike begrunnelser. Det er summen som avgjør om flyselskapene kan drive lønnsomt.
Vi må samtidig ha en bærekraftig økonomi i Avinor. Et landsdekkende lufthavnnett er en viktig del av norsk infrastruktur. Men når Avinor også ivaretar en rekker oppgaver på vegne av samfunnet, blant annet knyttet til beredskap og myndighetsfunksjoner, må staten ta et større ansvar for finansieringen. Regningen kan ikke i stadig større grad skyves over på flyselskapene og passasjerene.
Vi har advart mot denne utviklingen gjentatte ganger, senest i forkant av revidert nasjonalbudsjett i mai. Tidligere har vi sett redusert frekvens på kommersielle ruter. Nå trekker SAS seg helt ut av en forbindelse mellom tre viktige regionale knutepunkter.
Sverige valgt annen tilnærming
Andre land har valgt en annen retning. Sverige avviklet flypassasjeravgiften i juli 2025 og la i sommer frem en ny strategi for å styrke konkurransekraften i luftfarten. Begrunnelsen er blant annet å sikre tilgjengelighet og utvikling i hele landet. Det er en diskusjon vi helt åpenbart også trenger her til lands.
Vi mener flypassasjeravgiften bør avvikles. Regjeringen må samtidig gjennomgå det samlede skatte- og avgiftstrykket, ta større ansvar for finansieringen av Avinors samfunnspålagte oppgaver og vurdere hvordan nye avgifter og krav påvirker lønnsomheten på kommersielle flyruter.
Luftfarten skal også gjennom en krevende klimaomstilling. Det støtter vi. Men omstillingen forutsetter konkurransedyktige aktører med økonomiske muskler til å kunne investere i nye løsninger.
Myndighetene kan ikke bestemme hvilke kommersielle ruter flyselskapene skal opprettholde. Men de kan i høyeste grad påvirke hvorvidt det er attraktivt å drive dem.
Det er nettopp her det politiske ansvaret ligger. Hvis vi ønsker at folk skal kunne bo, arbeide og skape verdier i hele Norge, må vi også legge til rette for forbindelsene som gjør dette mulig.
Vi kan ikke forvente at flyselskapene skal bidra til å binde landet sammen, samtidig som vi gjør det stadig vanskeligere å få økonomi i rutene de tilbyr.
