Freia Sjokoladefabrikk har produsert norsk melkesjokolade på Rodeløkka i Oslo i 137 år.
Gro Ånestad Rimstad, fagsjef for matregulatoriske saker i NHO Mat og Drikke, Kristian Enger, regiondirektør i NHO Viken Oslo, og Mariette Christophersen Bøe, politisk rådgiver i NHO Viken Oslo, besøkte nylig fabrikken.
Et lite stykke Norge
Freia, som ble etablert i 1889, er i dag en del av det internasjonale matvarekonsernet Mondelēz International. De norske røttene står likevel sterkt, og det norske markedet er fortsatt det viktigste for Freia.
– Sjokoladen kommer til å bestå her på Rodeløkka. Den norske melkesjokoladen skal lages med norsk melk i den norske hovedstaden, sier Rune Pedersen, administrerende direktør i Mondelēz Norge.
Mondelēz International har omtrent 260-270 ansatte i Norge, og omtrent 33 000 i Europa. Pedersen opplever at det er store fordeler ved å være en liten del av en stor organisasjon.
– Det er en styrke å ha et så stort konsern i ryggen. Samtidig har vi stor frihet til å utvikle nye produkter under Freia-merket, både lokalt og sammen med resten av konsernet, forteller han.
Et eksempel er den norske suksessen Kvikk Lunsj Biter. Det produktet går så godt at Mondelēz International nå ønsker å lansere det internasjonalt, men da under andre merkevarenavn.
– Lærlingeordningen er en av de viktigste måtene vi henter nye folk inn på
Mondelēz Norge har lenge arbeidet aktivt med lærlinger og rekruttering. De er godkjent lærebedrift for blant annet automasjonsfaget og industrimekanikerfaget.
Lærlingene på Freia Sjokoladefabrikk rekrutteres fra videregående skoler som Etterstad og Kuben i Oslo, og følges opp av ansatte på fabrikken underveis.
– Matindustrien er ikke blant de næringene som blir snakket mest om blant unge, og det merker vi. Derfor er lærlingeordningen en av de viktigste måtene vi henter inn nye folk på, og derfor er det så viktig å vise hvilke spennende karrieremuligheter som finnes i industrien, sier Pedersen.
Rekrutteringen til administrasjonen går uproblematisk, men til fabrikken kan det være litt vanskeligere. Ingeniører kan for eksempel være vanskelige å få tak i, kanskje spesielt fordi man konkurrerer med olje- og gassektoren. Dette er noe flere industribedrifter i vår region vil kjenne seg igjen i.
Mangfold og generasjonsskifte
Freia-fabrikken viser også hvordan norsk industri er med og skaper arbeidsplasser for ulike grupper mennesker.
Bedriften har ansatte fra 30 forskjellige nasjonaliteter og det er flere forskjellige yrkesgrupper på fabrikken. Flere har jobbet på Rodeløkka i over 40 år, mange av dem siden de var 16 år.
Noe som betyr at bedriften står foran et generasjonsskifte.
– Mange er trofaste medarbeidere som har vært her nesten hele yrkeslivet. Utfordringen er at mange av dem skal pensjoneres omtrent samtidig. Da må vi ha nye folk på plass som kan ta over og videreføre kompetansen, sier Pedersen.
Industri i byen krever forståelse
At en stor produksjonsbedrift ligger så sentralt i Oslo, gjør rammevilkårene fra kommunen spesielt viktige.
– Vi er opptatt av at lastebilene kommer seg inn og ut. Særlig følger vi med på de to kilometerne fra Ring 3 og ned til fabrikken. Der må det fungere, også når det gjelder svingradius. Det er grenser på hvor mange nye tiltak vi kan få i gatene rundt oss uten at det blir vanskelig å få lastebilene frem, sier Øyvind Olufsen, myndighetskontakt i Mondelēz Norge.
Han forteller at den lokale politikken er viktig, men at bedriften også må også følge med på hva som skjer utenfor Norges landegrenser. Olufsen mener norske myndigheter i hovedsak har landet godt når det gjelder å harmonisere norske lover med EU-regler.
– Vi merker ikke stort til at Norge er litt senere med å innføre EU-regler enn andre land. Vi følger stort sett det Mondelēz gjør ellers i Europa. Og politikerne er flinke til å la være å innføre særnorske regler som ikke passer sammen med EUs, sier myndighetskontakten.
For administrerende direktør Pedersen er det likevel ett budskap som gjelder.
– For oss handler det først og fremst om stabile rammevilkår. Det må ikke komme brå og uforutsigbare endringer, for eksempel i en plutselig økt sukkeravgift. Det er det viktigste når vi vurderer om produksjonen skal ligge i Oslo også i fremtiden, sier han.
Målet er fortsatt å bli større
Ambisjonene til Mondelēz Norge er fortsatt store.
Bedriften har et mål om å doble omsetningen, og ønsker å utvikle flere sunnere produkter innenfor kjeks og proteinbarer. De mener at kunstig intelligens (KI) skal bidra på veien.
– Vi bør være KI-drevet, men menneskeledet. KI gir oss mye, men vi bruker vel så mye tid på å kontrollere og sjekke det den gjør. Jeg tror vi vil være omtrent like mange ansatte om fem år, men at vi blir mer effektive og produktive, sier Pedersen.
– Mål er å bli større, ikke mindre. Vi vil ha flere folk og mer produksjon, ikke færre, slår han fast.
Et viktig symbol på industriens plass i Oslo
Freia er et godt eksempel på hvorfor det er viktig å bevare og utvikle arbeidsplassene som skaper verdier i byen.
– Freia er ikke bare en ikonisk merkevare, de er også et bevis på at moderne industri fortsatt har en naturlig plass i Oslo, sier Kristian Enger, regiondirektør i NHO Viken Oslo.
– Skal vi lykkes med å skape arbeidsplasser, verdier og kompetansemiljøer i fremtiden, må vi sikre gode rammevilkår for bedrifter som ønsker å investere og produsere. Det både i hovedstaden og resten av regionen, legger han til.
