Hvor skal erfaringen komme fra hvis ingen får begynne?

Publisert

Roy-Erik Mårtensson, regionsjef for NITO Øst (t.v.) og Kristian Enger, regiondirektør i NHO Viken Oslo.

De har tatt utdanningen Norge trenger. Likevel møter mange nyutdannede et arbeidsmarked som krever erfaring de ennå ikke har.

Mange har valgt lange utdanninger, tatt opp studielån og satset på teknologi- og ingeniørfag. De har skaffet seg kompetansen Norge trenger for å lykkes med digitalisering og økt verdiskaping, og som forsvarssektoren skriker etter. Likevel møter stadig flere nyutdannede et arbeidsmarked som krever mange års erfaring og hvor det er vanskelig å få jobb.

Et paradoks

NHOs kompetansebarometer 2025 viser at norske bedrifter særlig etterspør kompetanse innenfor ingeniørfag, IKT og andre tekniske fag. 6 av 10 bedrifter melder om utfordringer med å ansette riktig arbeidskraft.

Samtidig rapporterer Norges Ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO) om økende ledighet blant ingeniører og teknologer, og en dobling i ledigheten blant nyutdannede ingeniører.

Universiteter og høyskoler utdanner dyktige kandidater. Likevel er overgangen fra utdanning til arbeidsliv blitt vanskeligere for mange. Arbeidslivet endrer seg ofte raskere enn studieplanene. Resultatet blir et arbeidsmarked som fungerer dårligere enn det burde.

Det finnes løsninger

Løsningen må være å bygge en sterkere bro mellom utdanning og arbeid, slik at mangel på erfaring ikke blir et stengsel for nyutdannede. Her har både myndighetene, utdanningsinstitusjonene og arbeidsgiverne et ansvar.

Vi har noen konkrete forslag til hvordan dette bør gjøres:

1.      Flere studenter må få relevant arbeidserfaring før de er ferdigutdannet. Praksisplasser, prosjektoppgaver og samarbeid med virksomheter må bli en mer integrert del av studiene.

2.      Vi må bli bedre til å koble nyutdannede med små og mellomstore bedrifter og organisasjoner. Mange av disse virksomhetene har stort kompetansebehov, men mangler tid og ressurser til omfattende rekrutteringsprosesser.

3.      Partene i arbeidslivet må tørre å tenke nytt. I en tid der tilgangen på kompetanse er en av de største utfordringene for norske virksomheter, må flere ansette kompetansen de trenger om fem år, ikke bare den de trenger i dag.

Fremtidens kompetanse

Vi lever i en usikker tid. Vi skal bygge ny industri, utvikle ny teknologi og styrke beredskap og forsvarsevne. Da trenger vi flere mennesker med høy kompetanse og erfaring, ikke færre. Nyutdannede må derfor sees som en investering i kompetansen Norge trenger fremover.

I dag er vi i ferd med å skape et arbeidsmarked som gjør det vanskeligere for nyutdannede å få den erfaringen som etterspørres. Da risikerer vi både at unge mister troen på at utdanning lønner seg, og at virksomhetenes kompetansemangel blir enda større i fremtiden.

Dette handler ikke bare om å få nyutdannede ut i jobb, men om å bygge Norges fremtidige konkurransekraft. Fremtidens seniorer må få muligheten til å være juniorer først.