NHO besøkte Akademiet Norsk Restaurantskole sammen med byråden for utdanning: – Elevene skal ikke bare lære om yrket, men faktisk utøve det

Publisert

Fra venstre: Tobias Strandskog-Christensen, André Almås Christiansen (H), Gjøran Sæther, utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden, Alexander Lie Nilsen og Henrik Hamborg. Foto: Emma Egedal Nilsen/NHO Viken Oslo

Sammen med NHO besøkte byråden for utdanning i Oslo kommune, Julie Remen Midtgarden (H), Akademiet Norsk Restaurantskole. Besøket ga innblikk i hvordan en praksisnær skolehverdag kan bidra til økt gjennomføring, sterkere motivasjon og flere fagarbeidere til en bransje med stort behov.

– Målet vårt har hele tiden vært å være tett på bransjen. Elevene skal ikke bare lære om yrket, men faktisk utøve det, sa Eirik Riisnæs, faglærer ved Akademiet Norsk Restaurantskole, da NHO Viken Oslo, NHO Reiseliv og byråden for utdanning i Oslo, Julie Remen Midtgarden (H), besøkte skolen.

Norsk Restaurantskole er en privat videregående skole som tilbyr restaurant- og matfag og utdanner kokker og servitører.

Under besøket ble det raskt tydelig hva som skiller skolen fra mer tradisjonelle videregående skoler: deres mer målrettede satsing på praksis og tett kontakt med bransjen, med et klart mål om å få elevene ut i arbeid, best mulig rustet for yrkeslivet.

Elevene får derfor betydelig praksis både i bedrifter og gjennom skolens egne aktiviteter. Restauranten på skolen drives av elevene selv, med ekte gjester, nøye sammensatte menyer og høye krav til gjennomføring.

– Det er i praksis en fullverdig restaurant. Elevene står for alt, fra planlegging til servering. Vi er der som støtte, men det er deres arena, forklarte Riisnæs.

NHO, NHO Reiseliv og byråden fikk servert lunsj under besøket. Foto: Emma Egedal Nilsen/NHO Viken Oslo

Han var tydelig på at dette er erfaringer som er vanskelig å gjenskape i et klasserom alene.

– Når elevene er ute i bedrift, kan det ofte bli mer observasjon i starten. Hos oss får de ansvar fra dag én, og det gjør noe med både mestringsfølelse og eierskap, sa Riisnæs. 

Gode resultater

Skolens praksisnære modell har gitt resultater, og kan vise til en gjennomføringsgrad på mellom 85 og 95 prosent. Det er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet for restaurant- og matfag.

– Vi tror mye handler om motivasjon. De som søker seg hit, ønsker å jobbe med faget, og det gir et annet utgangspunkt, fortalte Riisnæs.

Han pekte samtidig på at tett oppfølging er avgjørende, og at skolen er opptatt av kort avstand mellom elever og lærere.

– Vi er en liten skole, og det gjør at vi kan se hver enkelt elev. Den relasjonen og oppfølgingen betyr mye. Vi får ofte høre at elever ikke hadde fullført uten støtten de får her, sa Riisnæs.

Eirik Riisnæs forteller om skolen. Foto: Emma Egedal Nilsen/NHO Geneo

– Vi må bygge kapasitet for fremtiden

Byråd Julie Remen Midtgarden (H) var tydelig på utfordringene som ligger i utdanningssystemet.

– Hvis vi skal ha flere fagarbeidere i Oslo fremover, må vi ha kapasitet til å utdanne dem. Det handler både om areal, investeringer og prioriteringer, sa hun.

Midtgarden viste til at kommunen nå jobber med en større gjennomgang av kapasiteten i videregående opplæring.

– Vi ser på hele strukturen. Yrkesfag krever ofte mer plass og ressurser enn andre utdanningsløp, sa hun.

Samtidig anerkjente hun betydningen av alternative skolemodeller.

– Skoler som dette viser at det finnes flere måter å organisere yrkesfag på. Det er viktig at vi er åpne for løsninger som fungerer, sa hun.

Ønsker tettere samarbeid

Et gjennomgående tema under besøket var behovet for tettere samarbeid mellom skole og næringsliv.

Blant deltakerne på besøket ved Akademiet Norsk Restaurantskole var Gjøran Sæther, administrerende direktør i Fursetgruppen, som driver nærmere 30 restauranter, kantiner og selskapslokaler i Stor-Oslo. Han pekte på at dagens samarbeid er for fragmentert.

– Bransjen har et stort behov for flere lærlinger, sa han og understreket viktigheten av tettere samarbeid med skolene for å styrke rekrutteringen.

– Vi skulle gjerne hatt flere arenaer hvor vi møtes, både for å rekruttere, men også for å kunne gi innspill til fag og annet samarbeid, sa Sæther.

Gjøran Sæther. Foto: Emma Egedal Nilsen/NHO Viken Oslo

NHO Viken Oslo og NHO Reiseliv understreket også dette.

– Erfaringene er ganske klare. Der man får til et godt samarbeid mellom skole og næringsliv, får man både bedre søking og bedre gjennomføring, sa Tobias Strandskog-Christensen, politisk rådgiver i NHO Reiseliv. 

Myntgata videregående: – Tapt mulighet for bransjen

Diskusjonen om etableringen av Myntgata videregående skole ble også tatt opp med byråden under besøket. Det var et planlagt prosjekt i Oslo for å etablere en ny videregående skole i sentrum, med særlig vekt på yrkesfag, blant annet restaurant- og matfag. 

– Myntgata var et prosjekt godt tilpasset bransjens behov for kompetanse, med sentral beliggenhet og nærhet til restaurantmiljøene i sentrum. Det ville styrket attraktiviteten til restaurant- og matfag og gjort det enklere for flere å fullføre gjennom tett kontakt med bransjen. Dette ville vært positivt både for den enkelte elev og for Oslo, som trenger flere fagarbeidere, og det ville også styrket byen som mat- og reiselivsdestinasjon, sa Alexander Lie Nilsen fra NHO Viken Oslo.

Henrik Hamborg, kompetansepolitisk rådgiver i NHO Reiseliv, trakk særlig frem nærheten til næringslivet som en avgjørende faktor.

– Tanken om at elever nærmest kunne gå rett ut av skolen og inn i praksis hos restauranter og serveringssteder i området, er veldig verdifull. Den typen samspill er vanskeligere å få til andre steder, sa han.

Samtidig var det enighet om at behovet for flere skoleplasser innen restaurant- og matfag fortsatt er stort, uavhengig av lokasjon.

Henrik Hamborg og Julie Remen Midtgarden (H) under besøket. Foto: Emma Egedal Nilsen/NHO Viken Oslo

Et felles ansvar 

Både NHO, NHO Reiseliv, byråden og skolen erkjenner utfordringene, men også mulighetene. 

– Hvis det viser seg at vi ikke klarer å realisere flere yrkesfagplasser uten Myntgata, så må vi komme tilbake med noe etterpå. Det handler ikke om at man ikke ønsker flere yrkesfagplasser, men om de konkrete forutsetningene knyttet til det prosjektet, sa Midtgarden.

– Vi er enige om retningen for yrkesfag, og linjer som restaurant- og matfag. Nå handler det om å få til konkrete tiltak, og det i samarbeid med næringslivet og skolene, oppsummerte utdanningsbyråden.