Foto: NHO Viken Oslo/Emma Egedal Nilsen og Nikolai Kobets Freund / Oslo kommune
Oslo bystyre vedtok 17. juni en omfattende bydelsreform som vil endre hvordan kommunen er organisert fra 2028. Reformen innebærer færre og større bydeler, og mer makt lokalt. Dette vil få betydning for næringslivet.
I mars la byrådet frem sitt forslag om til bydelsreform, med mål om at tjenestetilbudet til innbyggerne skal bli bedre og mer effektivt, tilgjengelig og likeverdig.
17. juni vedtok Oslo bystyre bydelsreformen, som trer i kraft 1. januar 2028 og blir den største endringen i Oslo kommune på et kvart århundre.
Enger: – Viktig med like og forutsigbare rammevilkår
I samarbeid med blant annet NHO Reiseliv og NHO Geneo, spilte NHO Viken Oslo inn en rekke punkter i høringen om bydelsreformen.
Det aller viktigste innspillet i høringssvaret var behovet for forutsigbare og like rammevilkår.
– Bedrifter opererer på tvers av bydeler og er avhengige av like regler, kontrakter og rammebetingelser for hele Oslo. Dette er særlig viktig for helse-, velferd- og oppvekstfeltet, som driver og leverer tjenester på sykehjemsfeltet, hjemmetjenester og brukerstyrt personlig assistanse (BPA), sier Kristian Enger, regionsdirektør i NHO Viken Oslo.
Enger mener at bystyret må sørge for at bydelsreformen ikke skaper unødvendig byråkrati.
– Like og forutsigbare rammevilkår for næringslivet i Oslo er svært viktig. Ulik praksis mellom bydelene kan skape unødvendig byråkrati og føre til ulike konkurransevilkår for næringslivet, sier han.
– I høringssvaret understreket NHO behovet for en effektiv kommunedrift, og at en eventuell bydelsreform bør bidra til reduserte administrative byrder for bedriftene, samt effektivisering og økonomiske besparelser for Oslo kommune, la han til.
Hovedgrepet i reformen er at Oslo går fra 15 til åtte bydeler fra 2028, samtidig som bydelene får flere oppgaver og større innflytelse i saker som angår nærmiljøene.
Blant vedtakene er:
Dette skal gi et sterkere lokaldemokrati, men innebærer også at flere beslutninger tas på bydelsnivå.
Selv om reformen i hovedsak handler om organisering av kommunen, er det flere vedtak som vil påvirke bedriftene i Oslo.
Bystyret vedtar å innføre et nytt system – «Oslo-meteren». I praksis betyr dette at kafeer og skjenkesteder kan sette ut bord og stoler én meter fra fasaden uten å søke til kommunen for tillatelse. Dette skal gjelde ved overføring av gategrunn til bydelene. Dette er en sak NHO og NHO Reiseliv har jobbet for, og det vil være positivt for mange serveringssteder.
Bydelene skal involveres tidligere i både kommunale og private reguleringsprosesser. For næringslivet kan dette bety større lokalpolitisk påvirkning på etableringer og utbygging. Det kan også bety at man må forholde seg til flere aktører i bygge- og utviklingssaker.
Flere parker, byrom og nærmiljøanlegg overføres til bydelene. Dette kan påvirke arrangementer og aktiviteter, bruk av offentlige områder, uteservering og byliv.
Bydelsreformen åpner også for at bydelene kan få økt innflytelse i lokale ordninger, tilskuddsordninger og regulering av korttidsutleie som f.eks. gjennom Airbnb.
Enger er tydelig på at NHO Viken Oslo vil følge arbeidet med bydelsreformen tett i årene som kommer.
– Målet er å sikre at reformen gir like og forutsigbare rammevilkår for næringslivet, og at den legger til rette for verdiskaping og vekst i hele Oslo. Det skal vi i NHO Viken Oslo jobbe for, sier han.
