Anita Hegge, founder og CEO i Hvild. Foto: Emma Egedal Nilsen (NHO Viken Oslo).
I andre del av årets Ordførerdag sto arbeidskraft og inkludering i sentrum. Budskapet var tydelig: Skal vi møte fremtidens kompetansebehov, må flere få mulighet til å jobbe, flere må stå lenger i arbeid, og sykefraværet må ned.
– Kampen om kvalifisert arbeidskraft blir bare større i årene som kommer, sa Jon-Vidar Knold, seniorrådgiver i NHO Viken Oslo, da han ledet dagens andre bolk.
Seks av ti av NHOs medlemsbedrifter oppgir at de ikke får dekket kompetansebehovet sitt. Samtidig går 170 000 årsverk tapt hvert år som følge av sykefravær. Det koster staten 65 milliarder kroner og bedriftene 30 milliarder kroner. I tillegg kommer belastningen for den enkelte.
Én av fire, og hele 120 000 unge, står utenfor arbeid og utdanning. Statistikken viser også at bare én av tre personer over 55 år er i jobb.
– Når vi snakker om arbeidskraftbehovet, må vi se dette i sammenheng med sykefravær, utenforskap og potensialet for at flere kan stå lenger i jobb, sa Knold.
Jon-Vidar Knold er seniorrådgiver i NHO Viken Oslo. Foto: Emma Egedal Nilsen (NHO Viken Oslo).
Han pekte på at potensialet er stort. Får vi ned sykefraværet til svensk nivå, kan vi frigjøre 14 353 årsverk. Får vi flere til å stå ett år lenger i arbeid, kan vi hente ut ytterligere 11 078 årsverk.
Kvinnehelse er også arbeidsliv
Sykefraværet er dobbelt så høyt blant kvinner som blant menn, og kvinner forlater arbeidslivet tidligere. Samtidig lever kvinner lenger enn menn, men med mer uhelse.
– Ved å investere mer i kvinnehelse kan vi både legge år til liv og liv til år, og samtidig skape store verdier, sa Anita Hegge, founder og CEO i Hvild.
Anita Hegge er founder og CEO i Hvild. Hun mener mye kan gjøres for å tette «kvinnehelsegapet». Foto: Emma Egedal Nilsen (NHO Viken Oslo).
Hun pekte særlig på overgangsalderen som et område arbeidsgivere i større grad må forstå og ta hensyn til.
– Overgangsalderen starter når kvinnen er rundt 40 år, ikke når hun er 60. Tenk om vi som arbeidsgivere kan bidra til bedre forståelse og tilrettelegging enn i dag.
Hegge trakk også frem aktivitets- og redegjørelsesplikten som et konkret verktøy i arbeidet med kvinnehelse. Etter hennes syn handler dette ikke bare om likestilling, men også om lønnsomhet.
– Alle arbeidsgivere, uansett størrelse, har plikt til å jobbe aktivt for å fremme likestilling og hindre diskriminering på arbeidsplassen. Det innebærer å sette mål, iverksette tiltak og ha en plan for gjennomføringen.
Inkludering som forretningsmodell
Bjørn Tøgersen, produksjonsleder i Thermocold, viste hvordan arbeidsinkludering også kan være god business.
– Vi må rekruttere mer fra utenforskapet. Vi tror på å gi mennesker en ny sjanse, sa han.
Thermocold har jobbet aktivt med arbeidsinkludering siden 2012. Sarpsborgbedriften har 25 ansatte, omsatte for litt over 60 millioner kroner i fjor og har ansatt 33 personer fra utenforskap. 30 av dem står fortsatt i jobb. Sykefraværet er i dag 1,43 prosent og har vært stabilt lavt over tid.
Thermocold produserer kjølerom og -aggregater for det nordiske markedet. Bedriften har jobbet med arbeidsinkludering siden 2012. Foto: Emma Egedal Nilsen (NHO Viken Oslo).
– Vi er ikke en inkluderingsbedrift, men en produksjonsbedrift som har spesialisert seg på arbeidsinkludering. Det er en del av verdigrunnlaget vårt.
Tøgersen delte fem erfaringer fra egen praksis: Inkludering fungerer best når den eies av driften, ikke bare av HR. Rekruttering via NAV og inkluderingsbedrifter er ofte både raskere og bedre enn tradisjonelle prosesser. Arbeidskraftreserven er reell, og bedrifter som ser dette tidlig, vil stå sterkere fremover. Relasjoner fungerer bedre enn byråkrati. Og viktigst, dette handler ikke om snillhet, men om lønnsomhet, tid og risiko.
En bra dag på jobb
Hemsedal kommune har også vist hva som er mulig. For to år siden var sykefraværet 12,66 prosent. I dag er det redusert til 5,7 prosent.
Ordfører Pål Rørby fortalte at arbeidet har vært forankret helt i toppen, med tett samarbeid mellom ledelse, ansatte og tillitsvalgte. De ansatte fikk opplæring i ansvar og rutiner ved sykefravær, mens lederne fikk en egen verktøykasse for oppfølging. Kommunen gjennomførte også «En bra dag på jobb» i alle virksomheter og jobbet tettere med legene.
– En sykmelding er ikke alltid den beste medisinen. Du blir ikke nødvendigvis friskere av å være borte fra arbeidsplassen og kollegaene dine.
På halvannet år gikk sykefraværet ned fra 12,66 til 5,7 prosent. For en kommune med 295 fulltidsansatte tilsvarer det ifølge NAVs fraværskalkulator en besparelse på rundt 20 millioner kroner.
Pål Rørby er ordfører i Hemsedal kommune, som har lykkes med å halvere sykefraværet. Foto: Emma Egedal Nilsen (NHO Viken Oslo).
KI-laben gav resultater: – Ideen til «KI-laben» ble faktisk født på den første ordførerdagen i NHO.
Avslutningsvis fortalte Rørby om et prosjekt som har bidratt til en god dag på jobben for ham selv.
– Ideen til «KI-laben» ble faktisk født på den første ordførerdagen i NHO.
Utgangspunktet var utenforskap, særlig blant gutter mellom 18 og 30 år, og et kompetansebehov i kommunen for KI-kompetanse. Sammen med Nav og Microsoft rigget kommunen et prosjekt for å lære unge 5 prosent mer enn andre om KI, og dermed gjøre dem til attraktive arbeidstakere.
Resultatene er imponerende. Av de 10 er 7 i arbeid eller utdanning i dag. Neste kull hadde 13 deltakere, hvorav 11 nå er i arbeid eller utdanning. Tredje kull startet opp i januar i år med 11 deltakere.
