RÅK 2026: Hvordan skal Norge gripe mulighetene og løse utfordringene som kommer?

Samtalen, som ble ledet av Kim Kantardjiev, myndighetskontakt i NHO, viste både enighet om hvor Norge bør gå videre og en klar forståelse av hva som haster mest.

Kantardjiev startet med oppsummering av utfordringsbildet: mangel på risikokapital, fallende innovasjonstempo og for svak følelse av alvor i møte med fremtidens omstilling.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) erkjente at Norge står i en mer uforutsigbar virkelighet, men understreket at samarbeid er landets store styrke.

Almlid: – Vi gjør ikke nok i dag

Kantardjiev utfordret Myrseth og Almlid med et framtidsscenario: Hvis Norge om 20 år er blitt Europas ledende økonomiske og innovative sentrum. Hva var det vi gjorde riktig for å komme dit?

– Vi er et lite land, og vi er avhengige av at vi henger sammen og finner løsninger på de store utfordringene i lag, sa Myrseth.

– Skal vi lykkes, må vi sikre høy konkurransekraft og bruke de ressursene vi har på best mulig måte. Det krever reformer i virkemiddelapparatet og et tett samarbeid med næringslivet.

NHO-sjef Ole Erik Almlid var tydelig på at ambisjonen krever langt kraftigere innsats.

– Vi gjør ikke nok i dag. Det er behov for å ta noen grep, sa han.

– Vi ligger bakpå på risikokapital, på realfag, på teknologi og på innovasjonstempo. Hvis vi skal bli ledende om 20 år, må vi styrke kompetanse, kapitaltilgang og forenkling – og gjøre det samtidig.

Kompetanse og samspill som nøkkel til vekst

Myrseth var enig i at utviklingen krever kraftfulle tiltak, men minnet om at Norge fortsatt står sterkt.

– Det går ganske bra i Norge i dag. Men vi må styrke det som skal gjøre at det går veldig bra også om 10 til 20 år, sa hun.

Næringsministeren pekte på at kompetanse, forskning og digitalisering må løftes samtidig, og at partssamarbeidet er et strategisk fortrinn.

– Vi har et godt utgangspunkt. Det er stabilt, vi snakker sammen, og vi gjør ting i lag. Partssamarbeidet er et av våre største fortrinn, slo hun fast.

Offentlig forbruk og privat eierskap

Almlid understreket at for stort offentlig forbruk svekker investeringskraften i privat sektor.

– Næringslivet blir en melkeku. Det må sies. Vi trenger at private eiere har mulighet til å investere i innovasjon, sa han.

NHO-sjefen viste til at mange gründere og investorer i dag vurderer å flytte ut av landet på grunn av rammevilkårene.

Mot slutten av samtalen dreide diskusjonen over på byråkratiske hindringer og rapporteringskrav, som mange bedrifter opplever som en betydelig belastning i den daglige driften.

– Hvorfor skal ikke Norge være det enkleste stedet å drive små og mellomstore bedrifter? Det finnes ingen grunn til at vi ikke kan bli det, sa Almlid.

Myrseth anerkjente behovet og varslet konkrete grep, blant annet en helhetlig gjennomgang av virkemiddelapparatet og tettere dialog med næringslivet.

– Vi må vite hvor det er behov for å rydde. Samfunnet utvikler seg, og da må forenkling være et kontinuerlig arbeid, understreket hun.

Løsninger må skje samtidig

Næringsministeren og NHO-sjefen var enige om at utfordringene ikke kan tas én og én.

– Flertallet av tiltakene må skje samtidig, sa Myrseth.

Det handler om å prioritere kompetanseløft, risikokapital, innovasjon og teknologi, forenkling, internasjonalt samarbeid og sterke rammevilkår for private eiere. Med andre ord behov for et helhetlig grep.

– Norge kan lykkes, hvis politikere og næringsliv handler sammen, samtidig og målrettet, sa Almlid.