Håvard Rustad, daglig leder i Rustad Kafe. Foto: NHO Viken Oslo/Emma Egedal Nilsen.
Den pågående streiken i hotell- og restaurantbransjen dreier seg blant annet om hvem som skal bære kostnaden for sykefravær. På familiedrevne Rustad Kafe i Sokna merker de usikkerheten allerede.
Streiken i reiselivet ble et faktum etter at Fellesforbundet og Parat brøt meklingen med NHO Reiseliv hos Riksmekleren natt til 19. april. Etter seks timer på overtid gikk 1922 ansatte i 113 bedrifter ut i streik fra klokken 12 samme dag.
Blant kravene som bidro til bruddet, er at arbeidsgivere i større grad skal forskuttere sykepenger, foreldrepenger og omsorgspenger.
Langs riksvei 7, i Sokna i Ringerike kommune, ligger Rustad Kafe, et stoppested for bilister og hyttefolk, og et samlingspunkt for bygda. Her har folk strømmet til for husmannskost og kaffe siden 1947, da første generasjon Rustad åpnet dørene.
Tutta og Hans Rustad, som lenge drev kafeen på Sokna. Foto: NHO Viken Oslo/Emma Egedal Nilsen
Siden den gang har familien drevet kafeen. Den har overlevd skiftende tider, nye veier og endrede reisevaner. Søndagsmiddager, konfirmasjoner og små og store hverdagsmøter har satt sitt preg på stedet.
I dag er det Håvard Rustad som driver kafeen og er daglig leder. Sammen med faren og sønnen driver han kafeen, som lenge har vært viktig i lokalsamfunnet i Sokna.
Unntakstilstand
Men Rustad er ikke bekymret for tradisjonene. Det er rammevilkårene, og særlig forslaget om at arbeidsgivere skal forskuttere sykepenger.
– Det er litt unntakstilstand om dagen. Vi lever med et firedagersperspektiv, forteller han.
Rustad beskriver en hverdag der det er vanskelig å planlegge drift og bemanning mer enn noen få dager frem i tid. Dersom streiken trappes opp, kan situasjonen bli enda mer krevende.
– Blir vi tatt ut, så forsvinner alle de voksne på kjøkkenet og i kassa. Da må jeg stå her alene, forteller han.
Rustad sammen med Kristian Enger, regiondirektør i NHO Viken Oslo. Foto: NHO Viken Oslo/Emma Egedal Nilsen
For Rustad forslaget om forskuttering av sykepenger ikke bare et prinsipielt spørsmål, men et konkret økonomisk og administrativt problem.
– Hvis vi får en ansatt her som blir sykemeld i et halvt år, da må jeg forskuttere kanskje 200 000 kroner. For det første så skal jeg behandle den sykepengesøknaden på et grunnlag som jeg ikke har, og som jeg egentlig ikke har krav på å vite noe som, sier Rustad.
I en bedrift med rundt 30 ansatte og små marginer kan slike utlegg bli krevende å håndtere. Usikkerheten knytter seg ikke bare til hvor mye som må ut, men også til om pengene kommer tilbake.
– Hvis alt ikke er på stell i papirene, så har ikke vedkommende krav på sykepenger. Da får ikke vi pengene igjen. Det står så fint at vi kan kreve dem tilbake av den ansatte, men går jo ikke. Så hvordan i alle verdens navn skal jeg få igjen de pengene, spør Rustad.
Han får spørsmål om hvilke konsekvenser en slik ordning vil få for kafeen.
– Det blir jo definitivt en mye større arbeidsbyrde. Vi har ikke bevilgninger, vi må tjene de pengene vi skal bruke. Enten så kan du ta enda mer jobb selv, eller så må du ta enda mer kostnader. Sannsynligvis en kombinasjon av begge.
– Vi kan ikke være banken for staten
Som daglig leder i en liten bedrift håndterer Rustad allerede det meste selv.
– Jeg har med alt som har med personale å gjøre, jeg har alt som har med innkjøp å gjøre, forsikringer, reparasjoner, alt. Jeg skal være best på alt, og så skal jeg i tillegg drive butikk, forteller han.
For Rustad Kafe, som i snart 80 år har vært en del av hverdagen i Sokna, handler det om mer enn én enkelt reform. Det handler om summen av krav som treffer små og mellomstore bedrifter.
– Vi kan ikke være banken for staten. Det er nok en byrde, nok en stein i lasten, sier han.