Stingray-sjef om formuesskatten: - det er fullstendig galskap

Publisert

Fra venstre: John Arne Breivik fra Stingray med stortingsrepresentanter fra Høyre: Henny Lie Skarpholt, Stefan Heggelund og Mudassar Kapur.

Stingray Marine Solutions AS, som har utviklet en banebrytende laserteknologi for avlusing av oppdrettslaks, er et godt eksempel på hvordan norske gründere kan skape arbeidsplasser og verdier – men også på hvordan dagens skattepolitikk kan stå i veien for videre vekst. Det fikk stortingskandidatene fra Høyre se på tett hold da de nylig besøkte den Grorud-baserte bedriften.

Stingray ble startet i 2011 av Espen Beck og John Arne Breivik, og har vokst til å bli en industribedrift med 250 ansatte og en omsetning på over 1,3 milliarder kroner. Selskapet beskytter over 100 millioner fisk langs norskekysten, og deres teknologi brukes nå på 20–25 prosent av all oppdrettslaks i Norge – med mål om 30 prosent innen året er omme.
 
Bak suksessen ligger også en frustrasjon.
 
– Vi føler det baller på seg med skatter som kommer oppå hverandre. Uforutsigbarheten er vanskelig, sier Breivik, som foruten å være deleier også er daglig leder i selskapet.
 
– Det er våre egne sparepenger som er puttet inn i selskapet for å prøve og lykkes. Vi tok all risikoen vi kunne, vi pantsatte både hus og hjem. Så må vi ta ut penger fra selskapet og stoppe veksten i selskapet for å betale formuesskatten. Det er helt fullstendig galskap, sier Breivik.
 
Nå har Stingray fått med seg danske Novo Holdings på eiersiden for å kunne skalere opp og bygge selskapet videre. Som utenlandsk eier betaler ikke Novo Holdings formuesskatt på sin eierandel, men norske eiere som John Arne Breivik må betale denne skatten. Breivik mener dette er en alvorlig forskjellsbehandling av norske og utenlandske eiere.
 
– Jeg blir eitrende forbanna når til og med finansminister Jens Stoltenberg sier at dette er en privatskatt og ikke en bedriftsskatt. Da har man ikke forstått det. Denne skatten struper bedriftene.
 
Gründerånd og galskap
Stingray bygger nå sin andre fabrikk ved siden av den gamle for å møte etterspørselen etter luselaserne. Breivik mener det ikke hadde vært mulig å starte opp noe tilsvarende i dag.
 
– Vi som jobber med dette er jo klin gærne. Jeg har startet selskaper som har lykkes og selskaper som har gått rett til helvete. Politikerne kan ikke ta utgangspunkt bare i de som lykkes når man innretter skattesystemet, da blir det fullstendig feil. Vi er nødt til å begynne med grobunnen og såkorna. Og vi må få flere ungdommer til å ønske å bygge selskaper på egen hånd, skape arbeidsplasser og lykkes i det private næringslivet.
 
Han etterlyser en politisk debatt som i større grad verdsetter norske gründere og eiere.
 
– Vi som er gründere og har klart å skape verdier, arbeidsplasser og skatteinntekter for Norge, vi skal latterliggjøres og bli mistrodd. Å bygge noe fra en idé og skape en internasjonal bedrift i Norge er veldig sjelden. Hvis vi skal bygge flere globale suksesser, må rammevilkårene endres. Sverige gruser oss på dette, poengterer Breivik.
 
Høyre: - Vi må ta side med de som skaper arbeidsplasser i byen vår
Mudassar Kapur, stortingsrepresentant og leder i Oslo Høyre, mener Stingray er et forbilde.
 
– Det finnes ikke mange slike bedrifter i Groruddalen, Oslo eller Norge. Det er et tankekors at det mest sannsynlig ikke ville vært mulig å starte opp noe tilsvarende med dagens skattepolitikk. Vi må heller gjøre Norge til et av verdens beste land å starte og drive bedrift i. Derfor må vi senke skatter og få opp forutsigbarheten. Velferden i Norge og Oslo er avhengig av at bedrifter som Stingray skaper verdier og lokale arbeidsplasser, sier Kapur.
 
NHO: – Skatt er det viktigste temaet for bedriftene
Mariette Christophersen Bøe, politisk rådgiver i NHO Viken Oslo, understreker at skattepolitikken er avgjørende for norsk næringsliv.
 
– Skatt er det temaet som flest av NHOs medlemsbedrifter er opptatt av nå før stortingsvalget. Det handler ikke om at næringslivet ikke vil betale skatt – det vil de absolutt. Men vi kan ikke ha skatter som gir skjeve konkurransevilkår mellom norskeide og utenlandskeide bedrifter.
 
Hun peker på at formuesskatten rammer norske eiere uavhengig av om verdiene er likvide eller bundet opp i bedriften.
 
– Mange eiere må ta ut midler fra bedriften for å betale skatt – midler som ellers kunne gått til investeringer, innovasjon og arbeidsplasser. Det er særlig utfordrende for vekstbedrifter og familieeide selskaper som ønsker å bygge langsiktig.