Kristian Enger, regiondirektør i NHO Viken Oslo. Foto: NHO.
Kun 1 av 3 bedrifter i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus opplever at de i dag er en del av Norges totale beredskap. Samtidig svarer 6 av 10 bedrifter at de ønsker å bidra til å styrke den nasjonale beredskapsevnen.
Det viser NHOs ferske undersøkelse gjennomført i forbindelse med Totalforsvarsåret 2026.
– Dette er et tydelig signal om at næringslivet både vil og kan ta en større rolle i totalforsvaret, men at rammene ikke er tilstrekkelig på plass i dag, sier Kristian Enger, regiondirektør i NHO Viken Oslo.
Næringslivet er avgjørende for totalforsvaret
Enger mener at næringslivet er avgjørende for totalforsvaret, og at nasjonal beredskap ikke er mulig uten et forberedt og involvert næringsliv.
– Dersom vi skal ha et sterkt totalforsvar, må næringslivet inkluderes tydeligere, både regionalt og lokalt. Det må planlegges godt, og det må øves på planene. For å lykkes er vi avhengige av kompetanse, tydelige forventninger og langt bedre samspill mellom myndigheter og bedrifter, sier han.
Lokale bedrifter leverer varer og tjenester som er kritiske for blant annet helse, transport, energi, matforsyning og digital infrastruktur.
I undersøkelsen er bedriftene blitt spurt om hva som må til for at egen virksomhet bedre kan bidra til å styrke Norges totale beredskapsevne. Bedriftene etterlyser særlig:
NHO ber nå om at det utarbeides en nasjonal beredskapsplan som kobler næringslivet tettere inn i beredskapsarbeidet.
Store forskjeller mellom små og store bedrifter
Undersøkelsen viser også betydelige forskjeller mellom små og store virksomheter når det gjelder beredskap og risikoforståelse.
Blant små bedrifter (under 10 ansatte) i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus svarer 64 prosent at de i liten grad er forberedt på alvorlige sikkerhetshendelser. For bedrifter med over 50 ansatte er det tilsvarende tallet 19 prosent.
Samtidig svarer 57 prosent av bedriftene i regionen at de i liten grad er bekymret for at egen virksomhet eller verdikjedene de er en del av skal rammes av uønskede hendelser.
Også her er forskjellene store: Blant de største bedriftene er 59 prosent svært eller ganske bekymret, mens kun 26 prosent av de minste bedriftene svarer det samme.
– Tallene er bekymringsfulle. Små bedrifter er ofte en del av sentrale verdikjeder, og det gjør oss urolige at så mange av dem mangler tilstrekkelige planer og beredskap, sier Enger.
Regiondirektøren peker også på et tydelig gap mellom opplevd risiko og faktisk beredskap.
– Gapet mellom bekymring og faktisk beredskap er stort, og det er et faresignal vi må ta på alvor. Uten fungerende bedrifter stopper kritiske verdikjeder, og både lokal og nasjonal beredskap svekkes. Det gjør oss som samfunn mer sårbare.
